Atli Pæturssonur Dam (1932–2005) var en færøysk politiker. Han er Færøyenes lengst sittende regjeringssjef (lagmann) gjennom tidene. Han ledet Færøyenes regjering fra 1970 til 1981, fra 1985 til 1989 og til sist fra 1991 til 1993. Han representerte det sosialdemokratiske partiet Javnaðarflokkurin.

Atli Dam
PM Atli Dam.jpg
Født12. sep. 1932Rediger på Wikidata
TvøroyriRediger på Wikidata
Død7. feb. 2005Rediger på Wikidata (72 år)
TórshavnRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Far Peter Mohr DamRediger på Wikidata
Barn Helena Dam á NeystabøRediger på Wikidata
Parti JavnaðarflokkurinRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata
Javnaðarflokkurins formann
1972–1993
ForgjengerJákup Frederik Øregaard
EtterfølgerMarita Petersen
Færøyenes statsminister
15. januar 1991–18. februar 1993
RegjeringDam VI
ForgjengerJógvan Sundstein
EtterfølgerMarita Petersen
10. januar 1985–18. januar 1989
RegjeringDam IV og V
ForgjengerPauli Ellefsen
EtterfølgerJógvan Sundstein
12. desember 1970–5. januar 1981
RegjeringDam I, II og III
ForgjengerKristian Djurhuus
EtterfølgerPauli Ellefsen
Færøyenes samferdsels- og fiskeriminister
9. mars 1970–12. desember 1970
RegjeringDjurhuus III
ForgjengerVilli Sørensen
EtterfølgerEli Nolsøe

Familiebakgrunn og yrkeskarrièreRediger

Atli Dam vokste opp på Tvøroyri som sønn av lærer, regjeringssjef, lagtings- og folketingsmann Peter Mohr Dam og hustru Sigrid Ragnhild (født Strøm). Han var gift med seminaradjunkt Ása Hátún. Deres datter Helena Dam á Neystabø har også vært og medlem av lagting og regjering. Det har også Atli Dams niese Rigmor Dam.

Han var utdannet maskiningeniør fra 1964 og arbeidet i det danske selskapet Haldor Topsøe A/S frem til han ble trukket inn i Færøyenes regjering i 1970.

Politisk arbeidRediger

Han kom tidlig inn i det politiske miljøet på Suðuroy, en bastion for Javnaðarflokkurin. Med faren som tidligere statsminister for partiet ble partivalget naturlig for ham. Etter at samferdsels- og fiskeriminister Villi Sørensen døde på nyttårsdagen i 1970, ble Dam utpekt til hans etterfølger i Djurhuus-regjeringen den 9. mars.

Atli Dam ble valgt inn på Lagtinget fra Suðuroy i 1970, og kunne allerede 11. desember samme år danne sin første regjering, en koalisjon mellom Javnaðarflokkurin, Sambandsflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin. Denne ble videre erstattet av hans andre regjering, hvor Javnaðarflokkurin hadde Tjóðveldisflokkurin og Fólkaflokkurin med på laget. Dam ble sentral i fiskeriforhandlinger med andre land, som Norge, Island og Sovjetunionen. Det var i hans regjeringstid at Færøyene utvidet sin fiskerigrense til 200 nautiske mil, og han var også sentral i forbindelse med forhandlingene mellom Færøyene og Sovjetunionen om et tett fiskerisamarbeid. Dam var også med til å forhandle frem avtalen med Danmark som fortsatt sikrer at mulige olje- og gassinntekter på færøysk sokkel kun skal gå til den færøyske statskassen, og ikke deles med Danmark. Den nevnte avtalen var startskuddet til forberedelsene til oljeletingen på færøysk sokkel. De sittende regjeringspartiene partiene dannet Atli Dams tredje regjering i 1979, men måtte gå av til fordel for Pauli Ellefsens regjering, en ren borgerlig regjering, etter valget i 1980.

Etter valgnederlaget i 1980 ble Dam visedirektør i Færøernes Realkreditinstitut, en stilling han beholdt frem til sin død, men hadde permisjon fra som statsminister i sin fjerde og femte regjering 1985–1989. Viktigste regjeringspartner var Tjóðveldisflokkurin. Før han kunne danne sin sjette regjering i 1991, representerte han også Færøyene i Nordisk råd 1989–1991 og ble gjenvalgt til Lagtinget i 1990, denne gang fra Suðurstreymoy. Han var valgt til det danske Folketinget fra Færøyene 1987–1988 og 1990–1994, men Jacob Lindenskov møtte i hans sted 1987–1988 og 1990–1993.

Under den færøyske bankkrisen gikk Dam av, og Marita Petersen ble ny statsminister den 18. februar 1993. Hun tok også over som partiformann etter Dam, som til da hadde sittet i begge vervene i henholdsvis 16 og 21 år. I 1994 ble han regelrett kastet ut av både Folketinget og Lagtinget av de færøyske velgerne, og avsluttet med dette sin politiske karriere.

Han var visedirektør i Færøernes Realkreditinstitut fra 1981 til 1985 og igjen fra 1989 til sin død.

Se ogsåRediger

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger