Asta Graah Bolander

Asta Graah Bolander (født 4. februar 1861 i Christiania, død 1. mars 1946) var en norsk forfatter og dramatiker som skrev skuespill, fortellinger og sakprosa.

Asta Graah Bolander
Født4. feb. 1861Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død1. mars 1946Rediger på Wikidata (85 år)
Beskjeftigelse SkribentRediger på Wikidata
Ektefelle Gustaf BolanderRediger på Wikidata
Far Knud GraahRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

FamilieRediger

Asta Bolander var datter av den danskfødte forretningsmannen og industrigründeren Knud Graah (1817-1909) og Helene Marie Conradi (1837-1866, en datter av professor Andreas Christian Conradi).[1] Hun ble 21. november 1889 gift i Trefoldighetskirken med visekonsul og grosserer i Göteborg[2] Carl Gustaf Bolander.[3]

Liv og virkeRediger

Asta Bolander debuterte i 1890 med dramaet Folk, et skuespill i tre akter som samme år ble oppført ti ganger på Christiania Theater,[4] hvor Constance Bruun utmerket seg i hovedrollen. Her er handlingen lagt til det samme finansaristokratiet i Kristiania hun selv tilhørte. Deler av sitt forfatterhonorar ga Bolander til teatrets pensjonsfond.[5] Folk utkom også i svensk språkdrakt, og fikk i 1891 premiere ved Stora Teatern i Göteborg.[6]

I Bolanders siste utgivelser formidler hun sin kunnskap om den italienske renessansen. Hun holdt også foredrag om de politiske og kunstneriske forholdene i Firenze.[7] Hun belyste temaet nærmere i artikkelen Lorenzo Ghiberti og bronzeprotene paa batteriet i Florenz, som ble publisert i Guldsmedkunst i 1924.[8]

Asta Bolanders forfatterskap strakte seg over førti år, og tross den beskjedne produksjonen utforsket hun flere genre underveis.

BibliografiRediger

  • 1890: Folk – skuespill i tre akter, Cammermeyer
  • 1912: De syv eventyr – med illustrasjoner av Arnold Thornam, Aschehoug
  • 1915: St. Peters nøkkel, Aschehoug
  • 1918: Som træ om høsten, Aschehoug
  • 1920: Grungs i Fossegaarden, Aschehoug
  • 1927: Renæssancens Florens – av Mediciernes krønike, Aschehoug
  • 1930: Siena – synderes og helgeners by, Aschehoug

ReferanserRediger

  1. ^ "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWB5-372 : 10 February 2018), Asta Knudsen, 04 Feb 1861; citing ; FHL microfilm 255,750.
  2. ^ Nedenæs Amtstidende 1889.08.03. Norge, Aust-Agder, Risør. 1889. s. 3. 
  3. ^ "Norway Marriages, 1660-1926," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWSP-HP4 : 10 February 2018), Carl Gustaf Bolander and Asta Graah, 21 Nov 1889; citing Trefoldighet Menighet, Oslo, Akershus, Norway; FHL microfilm 255,762.
  4. ^ Just, Carl (1948). Schrøder og Christiania theater. Cammermeyer. s. 294. 
  5. ^ Fædrelandsvennen 1890.10.17. Norge, Vest-Agder, Kristiansand. 1890. s. 1. 
  6. ^ Helsingborgs Dagblad 1891.04.18. Sverige, Helsingborg. 1891. s. 3. 
  7. ^ Telemark Social-Demokrat 1924.11.29. Norge, Telemark, Skien. 1924. s. 3. 
  8. ^ Øksnevad, Reidar (1947). Italia i norsk litteratur. Cammermeyer. s. 25. 

KilderRediger