Asle Dingstad
Asle Dingstad (født 1946) var forlagssjef i Luther Forlag, et av Norges eldste forlag. Han er utdannet prest og var prost i Larvik prosti i Den norske kirke før han konverterte til Den nordisk-katolske kirke, der han nå er prest. Dingstad har tidligere vært kandidat til ledige bispeseter i Den norske kirke og fikk den gangen en del stemmer som biskop.
| Asle Dingstad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1946[1] | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han ble forlagssjef i Luther Forlag i 1998. Han er siden 2008 sokneprest i St. Johannes Døperen menighet i Oslo.
«Dingstadsaken»/«Tunsbergsaken» rediger
Dingstad tilhørte et høykirkelig orientert og konservativt miljø innen Den norske kirke. Mens han var prost i Tunsberg bispedømme frasa Dingstad seg på 1990-tallet tilsyn av biskop Sigurd Osberg, og nektet dermed å anerkjenne ham som biskop. Dette skjedde etter at Osberg hadde reist alvorlig tvil ved holdbarheten i kirkens nei til homofilt samliv som en legitim samlivsform. Dingstad selv delte synet til flertallet av det daværende bispekollegiet. Dingstads tilsynsnekt førte igjen til at Osberg i 1998 reiste læresak mot prosten. Dette var den første saken som var blitt reist for Den norske kirkes lærenemnd. Lærenemnda ga i sin uttalelse i 2000 ikke prost Dingstad rett til å nekte biskopen tilsyn (Tunsberg-saken 14. mars 2000).[2][3][4] Dingstad sa fra seg embedet som prost og konverterte til Den nordisk-katolske kirke som konsekvens av Lærenemndas beslutning. Han ble presteviet der 12. august samme året.
Motstand mot kjønnsnøytral ekteskapslov rediger
Sammen med Nina Karin Monsen og Helge Johan Thue, samt flere andre, stevnet Dingstad staten for å få vurdert begrepet gyldig ekteskap og krav om å få likestilt ektepar med partnere når det gjaldt å akseptere den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven, Felles ekteskapslov.
Saken ble avvist både av Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og endelig av Høyesteretts ankeutvalg 2. juli 2010. I Ankeutvalgets begrunnelse heter der i avsnitt (18) at
- «Kjernen i søksmålet synes å være at de ankende parter ikke ønsker at deres ekteskap skal være av samme karakter som likekjønnede ekteskap. Dette synes imidlertid å være et spørsmål om verdivalg og ikke et spørsmål som kan være gjenstand for rettslig prøving.»
Og videre fremholdt Høyesteretts kjæremålsutvalg i avsnitt (20):
- «Etter utvalgets oppfatning har de ankende parter kun en ideell interesse i å oppnå dom i henhold til påstanden. En slik dom vil ikke ha noen betydning for deres rettsstilling, idet saken bare gjelder det de ankende parter i prosesskrift for Høyesterett har angitt som «ekteskapets metafysiske dimensjon ». Ettersom en dom i de ankende parters favør ikke vil ha noen rettsvirkning for dem, er det etter utvalgets oppfatning klart at lovens vilkår for å fremme saken ikke er oppfylt.»
Sammen med 538 andre ektepar klaget gruppen avvisningen inn for menneskerettsdomstolen i Strasbourg, og krevde å få rett til å reise sak i Norge. Klagemålet ble avvist der i 2012.
Referanser rediger
- ^ BIBSYS, NORAF-ID 90772180, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kirkehistoriker Bernt Oftestad om Dingstad-saken
- ^ «Homofile i kirken - 1992-2019». Den norske kirke. Besøkt 19. desember 2020. «Den norske kirkes Lærenemnd trådte i funksjon for første gang i 1998 etter henvendelser fra Tunsberg biskop Sigurd Osberg (om vurdering av prost Asle Dingstads tilsynsfrasigelse) og fra Hamar biskop Rosemarie Køhn (om grunnlaget for kapellan Siri Sundes prestetjeneste etter at Sunde inngikk partnerskap). Den 8. oktober 1998 besluttet Lærenemnda å behandle saken reist av Tunsberg biskop, men sa blant annet dette om den saken Hamar biskop ba om uttalelse til: - Den sak Hamar biskop har anmodet Lærenemnda å vurdere, dreier seg i hovedsak om de forvaltningsmessige konsekvenser av Kirkemøtets vedtak om at personer som lever i homofilt samliv, ikke kan inneha kirkelig tjeneste som vigslet prest, diakon og kateket. Lærenemnda ser at de spørsmål som er reist, er av stor betydning for kirken, men finner likevel at det ligger utenfor dens mandat å vurdere konsekvensene av Kirkemøtets vedtak. Lærenemnda finner derfor å måtte avvise en realitetsbehandling av saken.»
- ^ «Uttalelse fra Den norske kirkes lærenemnd i "Tunsberg-saken" - avgitt 14. mars 2000 (del 1)» (PDF). kirken.no.