Wikipedia

Den nordisk-katolske kirke

Den nordisk-katolske kirke er et gammelkatolsk kirkesamfunn opprettet i 1999. Det ble hovedsakelig dannet av tidligere medlemmer fra de lutherske statskirker i de nordiske land.

Den nordisk-katolske kirke
HovedgrenScrantonunionen
Grunnlagt1999
Utgått fraDen norske kirke
LederRoald Nikolai Flemestad
GeografiEuropa, med hovedsete i Oslo
LandNorge
SakramenterSyv sakramenter med dåp og nattverd som de viktigste. Dertil kommer konfirmasjon (kalles krismering), ordinasjon, ektevigsel, skriftemål og sykesalving
BekjennelseskrifterDen udelte kirkes tro slik den er uttrykt i de syv ekumeniske konsiler
Andre skrifterKirkefedrene i Øst og Vest. - The Road to Unity.[1] - (Scranton-erklæringen)
Nettstednordiskkatolsk.no (nb)

Bakgrunn rediger

Den nordisk-katolske kirke (DNKK) ble stiftet i 1999 som et misjonsdistrikt under Polish National Catholic Church (PNCC) i USA og Canada.[2] Etableringen fant sted på bakgrunn av forutgående læresamtaler i USA og Norge mellom PNCCs biskoper og et miljø av høykirkelige lutheranere som reagerte på utviklingen i de nordiske statskirkene i den siste del av 1900-tallet, særlig den politiske styringen av kirkene i teologiske spørsmål. Som en kirke med vestlig ritus og ortodoks teologi, befinner PNCC seg i skjæringspunktet mellom vestlig og østlig kirkeliv.[3]

Aktuell status rediger

I 2000 ble Den nordisk-katolske kirke formelt godkjent som kirkesamfunn i Norge, og senere også omfattet av den statlige tilskuddsordning for trossamfunn og skatteetatens gavefradragsordning.[4][5] I 2014 ble kirken opptatt som medlem av Norges Kristne Råd.[6]

Siden 2011 er Den nordisk-katolske kirke organisert som ett bispedømme. Roald Nikolai Flemestad var kirkens første biskop og ble i 2021 avløst av Ottar Mikael Myrseth. Kirken har menigheter og fellesskap i Norge, Sverige, Tyskland, Ungarn, Frankrike, England, Italia og begynnende virksomhet i Spania.[7]

I 2015 gikk samfunnet gjennom en turbulent periode i Norge og Sverige. Rundt halvparten av prestene og diakonene forlot gruppen og gikk over til andre samfunn, fremst den katolske kirke og ulike ortodokse jurisdiksjoner.[8]

Scrantonunionen rediger

Den nordisk-katolske kirke er en datterkirke til Polish National Catholic Church.[2][9] PNCC ble stiftet av polske immigranter i en turbulent tid i amerikansk katolisisme. Fra 1988 har en begynnende forsoning funnet sted som en følge av direkte initiativ fra pave Johannes Paul II, blant annet i brev av 4. februar 1992 til PNCCs daværende Prime Bishop.[10] Man deler derfor de pastorale sakramentene med den romersk-katolske kirke. Den romersk-katolske kirke anerkjenner PNCCs embede og sakramentsforvaltning som gyldig på linje med de orientalske kirkene.[10]

PNCC var medlem i den gammelkatolske Utrecht-unionen fra 1907 frem til 2003 da kirken ble ekskludert på grunn av motstanden mot kvinnelige prester og samkjønnet ekteskap. PNCC og DNKK fastholder således opprinnelige gammelkatolske lære, for eksempel kritikken av Maria-dogmene og dogmet om pavens ufeilbarlighet fra 1870 som førte til Utrecht-erklæringen av 1889.[11][12] For å ivareta den klassiske gammelkatolske læretradisjon, opprettet PNCC i 2008 en ny gammelkatolsk union på basis av Scrantonerklæringen som viderefører Utrecht-erklæringen i en ny kontekst.[13] Erklæringen fastholder forpliktelsen til å holde i hevd kirkens historiske overlevering og slutter seg til kirkefaderen Vincent av Lérins' trosregel: «Kun det er sant katolsk som er trodd av alle, på alle steder og til alle tider».[14]

Scranton-unionen ble operativ i forbindelse med konsekrasjonen av biskop Roald Nikolai Flemestad i 2011, da Den nordisk-katolske kirke ble opptatt som medlemskirke i unionen ved siden av PNCC.[2] Kirken er således en autokefal katolsk kirke innenfor rammen av Scranton-unionen. Scranton-unionens gammelkatolske identitet består i at kirkene anvender vestlig ritus, men bygger læremessig på østlig teologi, slik det kommer til uttrykk i den formelle lærekonsensus mellom de gammelkatolske kirkene og de kalkedonensiske patriarkatene.[1][15]

Organisasjon i Skandinavia og Europa for øvrig rediger

I Norge er fellesskapene geografisk inndelt i to prostier, Selje prosti med menigheter i Bergen, Trondheim og Ålesund og Viken prosti, med menigheter i Oslo og Fredrikstad.[7] Virksomheten i Sverige er organisert som et erkediakonat. Det ledes av en biskopsvikar og har etablerte fellesskap i Stockholm og Karlskrona.[16] Samfunnet har 95 registrerte medlemmer i Norge.[17]

I de øvrige europeiske land er fellesskapene organisert som administrasjoner under biskopen og vanligvis ledet av en generalvikar.[18] Innenfor den tyske administrasjon er det også et ekumenisk cistersienserkloster i Port Royal-ordenen med moderhus i Kaufbeuren og filiatur i Ebenweiler i (Baden-Württemberg).[trenger referanse]

Litteratur rediger

  • The Old Catholic Movement, C. B. Moss (2005, 3. utg.). ISBN 0-9764025-9-9
  • Koinonia auf altkirchlicher Basis. Deutsche Gesamtausgabe der gemeinsamen Texte des orthodox-altkatholischen Dialogs 1975-1987 mit französischer und englischer Übersetzung. Bern. 1989. s. 106–111.  - The Road to Unity i tysk originalutgave med fransk og engelsk oversettelse.
  • L'Église d'Utrecht, B. W. Verhey (1984). ISBN 9070596423
  • "Old Catholics, New Doctrines, The Demise of the Union of Utrecht", W. J. Tighe, Touchstone (Jan/Feb 1999)

Referanser rediger

  1. ^ a b The Road to Unity (1989), A collection of agreed statements of the joint Old Catholic - Orthodox Theological Commission (1975-1987). Et konsensusdokument mellom de gammelkatolske kirkene og de kalkedonensiske patriarkatene
  2. ^ a b c An Abridged History of the Polish National Catholic Church[død lenke] (2012) Scranton PA, Kap. 13: "The Declaration and Union of Scranton"
  3. ^ «Den nordisk-katolske kirke – Status og opprinnelse » Den nordisk-katolske kirke». Den nordisk-katolske kirke (engelsk). Besøkt 1. mars 2017. 
  4. ^ Liste over trossamfunn med statlig tilskudd
  5. ^ Skatteetaten (8. desember 2016). «Skatteetaten - Gaver til frivillige organisasjoner, tros- og livssynssamfunn - liste over godkjente organisasjoner». www.skatteetaten.no (norsk). Besøkt 1. mars 2017. 
  6. ^ www.i-tools.no. «Norges Kristne Råd - Medlemssamfunn». www.norgeskristnerad.no. Arkivert fra originalen 23. november 2016. Besøkt 1. mars 2017. 
  7. ^ a b «Kontakt oss » Den nordisk-katolske kirke». Den nordisk-katolske kirke (engelsk). Besøkt 1. mars 2017. 
  8. ^ Bjørn Olav Hammerstad. «Enda en prest forlater Den nordisk-katolske kirke». Dagen.no. Arkivert fra originalen 13. juni 2017. 
  9. ^ «CONSTITUTION OF THE NORDIC CATHOLIC CHURCH AND STATUTES FOR PARISHES BELONGING TO THE CHURCH» (PDF). Besøkt 1. mars 2017. 
  10. ^ a b Journeying together in Christ, The Journey Continues Arkivert 1. mars 2017 hos Wayback Machine. (2004), The Report of the Polish National Catholic - Roman Catholic Dialogue 1989-2002. Our Sunday Visitor, Huntington IN, USA. ISBN 1-59276-038-4
  11. ^ An Abridged History of the Polish National Catholic Church[død lenke] (2012) Scranton PA, Kap. 2: "Vatican I and the Declaration of Utrecht"
  12. ^ B. W. Verhey, L'Église d'Utrecht, (1984), Kap. VI, s. 89-99. ISBN 9070596423.
  13. ^ «The Declaration of Scranton» (PDF). The Union of Scranton. Arkivert fra originalen (PDF) 9. november 2013. Besøkt 27. januar 2013. 
  14. ^ Commonitorium Against Heresy (ca år 434), Kap. II, s.19.
  15. ^ Vegen til Einskap - Trusdokument for Den nordisk-katolske kyrkja
  16. ^ «Kontakt». nordisk-katolsk.se. Besøkt 1. mars 2017. 
  17. ^ «Statsministerens kontor, medlemmer i norske trossamfunn» (PDF). 
  18. ^ Se den europeiske hovedsiden nordiccatholic.com og samlet oversikt over kleresi pr land og sted: Clergy directory

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_nordisk-katolske_kirke&oldid=23876846»