Åpne hovedmenyen
Askeladden og trollet fra folkeeventyret «Askeladden som kappåt med trollet».[1] Illustrasjon av Theodor Kittelsen.
Illustrasjon av Carl Larsson til «Askepilten som åt i kapp med trollet» i Folksagor av Asbjørnsen og Moe (svensk utgave 1927)[2]

Askeladden, som kappåt med trollet er et folkeeventyr utgitt av Asbjørnsen og Moe[1] allerede i første hefte av Norske Folkeeventyr (1841). Eventyret ble skrevet ned av Jørgen Moe, etter en innsamling han gjorde på på Ringerike og trykket første gang i Norske Folkeeventyr i 1843.

Askeladden som kappåt med trollet er et internasjonalt kjent eventyr (AT 1088). Det er kjent i 27 varianter i Norge, men finnes også belagt i finsk, svensk, samisk, dansk, irsk, skotsk, engelsk, fransk, tysk, tsjekkisk, slovensk, katalansk, spansk, italiensk, gresk, russisk, ukrainsk og indisk språkdrakt, foruten å ha blitt spredd til Amerika med spanske og britiske emigranter.


HandlingRediger

Per og Pål blir skremt bort av et troll fra skogen, hvor de holder på med vedhogst. Askeladden ber om å få med seg en stor nistepakke, og drar ut i skogen for forsøke det samme som brødrene. Han treffer på trollet, og svarer trollets trusler med å klemme mysen ut av en hvitost som han later som er en stein. Trollet blir skremt, og hjelper Askeladden med å hugge. I kveldinga blir Askeladden invitert hjem til trollet, og Askeladden utfordrer han i kappeting. Askeladden tar sekken sin på magen, og heller mer grøt i sekken enn han putter i munnen. Når den er full, skjærer han opp «magen» og oppfordrer trollet til å gjøre det samme når han blir mett. Trollet dør, og Askeladden bringer hjem trollskatten til familien sin.

TolkningRediger

Etter en strukturalistisk forklaringsmodell uttrykker dette eventyret de grunnleggende motsetningene mellom natur og kultur: «Trollet forvalter skattene mens mennesket høster ressursene».[3]

  • Motiv 1: Eierskap til skogen: Askeladden hugger ved og erobrer eller kultiverer urørt, jomfruelig mark, som trollet ønsker å bevare urørt, som tett, selvgrodd urskog. Gjennom verbale overdrivelser og skinnhandlinger klarer Askeladden å lure utysket. Det vil si, han klemmer vannet ut av en fersk, ny hvitost, som han påstår å være en hvit stein.
  • Motiv 2: Styrkeprøven: Gutten blir bedt om å hente vann i en diger bøtte som han ikke engang klarer å rikke på, men sier han like gjerne går og henter hele brønnen, noe trollet i frykt for følgene av å miste vannkilden sin blir nødt til å avslå.
  • Motiv 3: Spisekonkurransen: Mens trollets altetende glupskhet representerer de nedbrytende kreftene i naturen, står Askeladdens snartenkte påfunn å stappe grøten ned i en sekk han har plassert på magen, for deretter å snitte den opp og få trollet til å gjøre det samme med magen. Dermed setter det «dumme trollet» livet til i konkurransen.

DukkefilmRediger

Eventyret er også blitt filmatisert av Ivo Caprino i dukkefilmen Gutten som kappåt med trollet. Der er imidlertid Peter Christen Asbjørnsen som i den filmatiske rammefortellingen gjort til ansvarlig for eventyret, til tross for at varianten egentlig ble samlet og gjenfortalt av Jørgen Moe for Norske Folkeeventyr 1.1 (1841).

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Askeladden som kappåt med trollet»
  2. ^ «Askepilten som åt i kapp med trollet»
  3. ^ Erik Henning Edvardsen: «Myter og sagn» (s. 20-25). Fjell og vidde nr. 7 – 1994. Den norske turistforening. Tema: Østlandske skogsområder, side 22.

Eksterne lenkerRediger