Ashraf Pahlavi

Ashraf Pahlavi
Young Ashraf Pahlavi.jpg
Født26. oktober 1919[1][2][3]Rediger på Wikidata
TeheranRediger på Wikidata
Død7. januar 2016[1][2]Rediger på Wikidata (96 år)
Monte Carlo, Monaco
Gravlagt MonacoRediger på Wikidata
Ektefelle Mirza Khan Gazam (1937–), Ahmad Shafiq (1944–), Mehdi Bushehri (1960–)Rediger på Wikidata
Far Reza PahlaviRediger på Wikidata
Mor Tadj ol-MoloukRediger på Wikidata
Søsken
7 oppføringer
Shams Pahlavi, Fatimeh Pahlavi, Hamdamsaltaneh Pahlavi, Muhammed Reza Pahlavi, Ali Reza Pahlavi I, Ahmad Reza Pahlavi lian shapo, Abdul Reza PahlaviRediger på Wikidata
Barn Shahriar Shafiq, Azadeh Shafiq, Shahram PahlaviRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Oversetter, diplomat, politiker, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet IranRediger på Wikidata
Utmerkelser Arbeidets røde fanes orden, Dronningen av Sabas orden, Ghanas stjernes orden, Den afrikanske stjerneordenen, Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmetRediger på Wikidata

Ashraf Pahlavi, portrett fra 1940-årene

Ashraf Pahlavi (persisk: اشرف پهلوی / Aŝraf Pahlawi; født 26. oktober 1919 i Teheran, død 7. januar 2016 i Monte Carlo i Monaco) var en iransk prinsesse. Hun var datter av Reza sjah Pahlavi og Tadj ol-Molouk og tvillingsøster til Mohammad Reza sjah Pahlavi. Broren hennes ble sjah av Iran, og hun ble ansett som en maktfaktor bak ham.

BiografiRediger

BakgrunnRediger

Hun ble født fem timer før tvillingbroren; moren van den annen av farens fire hustruer.[4] Hun hadde ti søsken og halvsøsken.[4]

VirkeRediger

Tidlig på 1930-tallet var hun og storesøsteren Shams blant de første prominente iranske kvinner som sluttet å bære det tradisjonelle sjalet offentlig.[4]

Ashraf Pahlavi fikk ikke lov til å studere ved universitetet. Hun giftet seg i stedet som 18-åring (i mars 1937) med Mirza Khan Gazam, hvis familie var politisk alliert med farens slekt.[4] De ble skilt i 1942. Gazam var assisterende militærattasjé i 1941 i Washington, DC. Paret fikk én sønn.

Hun giftet seg så i Kairo med (Sahib ul-Izza) Ahmed Chafik Bey (født 21. september 1911). De ble skilt i 1960. De fikk en sønn og en datter.

Hun var viktig i det kupp som i 1953 brakte broren til makten.[5] Det var hun som fikk sjahen til å forandre mening og gi grønt lys til styrte statsminister Mohammad Mossadegh, slik USAs og Storbritannias agenter arbeidet for.[6] Sjahen var først motstander av operasjonen og ville lenge ikke ha noe av det. Tidlig i 1953 hadde Ashraf møter med CIA-agenter som oppfordret henne til å snakke med broren, ettersom det bare var hun som kunne øve innflytelse på ham.[trenger referanse]

Kuppet så først ut til å være mislykket og sjahen flyktet fra landet, men med hærens inngripen ble statsministeren avsatt og erstattet av general Fazlollah Zahedi, og sjahen kunne vende tilbake.[7][trenger bedre kilde]

I etterkant av kuppet mot Mossadegh etablerte sjah Muhammed Reza seg som Irans reelle hersker. Hun forble en av brorens viktigste rådgivere, og hun var samtidig en forkjemper for iranske kvinners sak.[4]

Hun inngikk et tredje og siste ekteskap den 5. juni 1960 på den iranske ambassade i Paris med Mehdi Bushehri (født 1916). Dette ekteskapet var barnløst.

Etter den iranske revolusjon i 1979 levde hun i eksil i New York City, Paris og Monte Carlo og engasjerte seg sterkt politisk for hjemlandet. Prinsesse Ashrafs sønn, Shahriar Shafiq, ble myrdet i Paris i 1979 utenfor hennes residens.

Hun døde i en alder av 96 år.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Ashraf Pahlavi, 00000004895
  2. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Ashraf Pahlavi, 156835966
  3. ^ Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Ashraf Pahlavi, w6230qsg
  4. ^ a b c d e Murphy, Brian (8. januar 2016). «Ashraf Pahlavi, twin sister of Iran’s late shah, dies at 96». The Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. 
  5. ^ a b «Iranian Princess Ashraf, shah's twin sister, dies at age 96». Besøkt 8. januar 2016. 
  6. ^ «Shah of Iran's twin sister dead at 96». Besøkt 8. januar 2016. 
  7. ^ Kinzer, Stephen (2003). All the Shah's men. An American coup and the roots of Middle East terror. Hoboken, New Jersey: John Wiley & Sons. ISBN 0-471-67878-3. 

KilderRediger