Wikipedia

Arteria carotis interna

Arteria carotis interna (norsk: Den indre halsarterien) er innen menneskeanatomien en stor arterie som forsyner fremre del av hjernen med oksygenert (oksygenmettet) blod.

Arteria carotis interna
Arterier i nakken. Carotis interna utløper fra arteria carotis communis - markert som Common caroti i figuren.
Latin arteria carotis interna
Gray's subject #146 566
Kilde arteria carotis communis
Grener arteria ophthalmica
arteria cerebri anterior
arteria cerebri media
arteria cerebri communicans posterior
Vene jugularis interna
MeSH A07.231.114.186.200.230
Dorlands/Elsevier a_61/12153675

Klassifikasjon rediger

Mange kilder inndeler fortsatt arterien i fire deler:[1][2]

  • Cervical
  • Petrosus
  • Cavernosus
  • Cerebral

Imidlertid følger den nyere klassifisering av arteria carotis interna Bouthillier,[3] som beskriver syv anatomiske segmenter av arteria carotis interna. Dette nomenklatur er klinisk orientert, basert på hvordan arterien fremstår ved angiografi og dens relasjoner til omkringliggende anatomi, i kontrast til det eldre, mer embryologisk orienterte klassifikasjonssystem. Segmentene i Bouthilliers klassifikasjonssystem, i rekkefølge etter blodstrømmens retning er:

  • Cervical-segmentet, eller C1
  • Petrosa-segmentet, eller C2
  • Lacerum-segmentet, eller C3
  • Cavernosus-segmentet, eller C4
  • Clinoid-segmentet, eller C5
  • Ophthalmica-segmente, eller supraclinoid-segmentet, eller C6
  • Communicans-segmentet, eller terminal-segmentet, eller C7

Forløp rediger

Arteria carotis interna er en sluttgren av arteria carotis communis; den oppstår i høyde med tredje nakkevirvel hvor carotis communis deler seg til denne arterien og den mer overfladisk beliggende motstykke, arteria carotis externa.

C1: Cervical-segmentet rediger

 
Anatomisk snitt i høyde med sjette nakkevirvel, som er nedenfor delingsstedet for carotis communis, men hvor de anatomiske relasjoner er noenlunde tilsvarende til carotis interna høyre oppe i nakken.

Cervical-segmentet, eller C1, av carotis interna har utbredelse fra bifurkasjonen til arterien går inn i kraniet gjennom canalis caroticus anteriørt til foramen jugulare.

Ved delingssteder er arteria carotis interna noe utvidet. Denne delen av arterien benevnes sinus caroticus. Den oppadstigende delen av cervical-segmentet er distalt for dette utvidede området, når blodkarveggene igjen er parallelle.

Carotis interna forløper perpendikulært oppover i et separat bindevevslag, og entrer kraniet gjennom canalis caroticus. I denne delen av forløpet ligger arterien foran processus transversi til de øverste tre nakkevirvlene.

Arterien har i begynnelsen av dette segmentet en forholdsvis overfladisk beliggenhet, hvor den forløper i trigona carotica i nakken, og ligger bak og lateralt i forhold til carotis externa, overlapped av musculi sternocleidomastoidei og dekket av den dype fascien, platysma og integument: den forløper så under ørespyttkjertelen, blir krysset av nervus hypoglossus, musculus digastricus og musculus stylohyoideus, arteria occipitalis og arteria auricularis posterior. Høyere oppe er den separert fra carotis externa av musculus styloglossus og musculus stylopharyngeus, spissen av processus styloideus og ligamentum stylohyoideum, nervus glossopharyngeus og den faryngeale grenen til nervus vagus. Den er i relasjon til musculus longus capitis, ganglion cervicale superius i truncus sympathicus, og nervus laryngeus superior; lateralt med vena jugularis interna og nervus vagus, hvor nerven ligger i et skikt bakenfor arterien; medialt med pharynx, nervus laryngeus superior, og arteria pharyngea ascendens. Ved skallebasis ligger nervus glossopharyngeus, vagus, accessorius, og hypoglossus mellom arterien og vena jugularis interna.

I motsetning til arteria carotis externa, har arteria carotis interna vanligvis ingen forgreninger i nakken.

C2: Petrosa-segmentet rediger

Petrosa-segmentet, eller C2-segmentet til carotis interna er det som forløper inne i den petrøse del av tinningbenet. Dette segmentet ender ved foramen lacerum. Den petrøse delen av carotis interna beskrives klassisk å ha tre avsnitt; en oppadstigende (vertikal) del, et genu ("kne") og en horisontal del.

Når carotis interna løper inn i kanalen i petrosa-delen av tinningbenet, stiger den først oppad en kort distanse, deretter bøyer den av medialt og anteriort. Arterien ligger først foran cochlea og cavitas tympani; fra sistnevnte er den kun separert av et tynt benet lamella, som er papyrus-tynt hos yngre, og ofte delvis resorbert hos eldre. Videre forover er den adskilt fra ganglion trigeminale av en tynn plate av ben som danner gulvet til cavum Meckelii og taket til den horisontale delen av kanalen. Ofte er denne platen ikke helt overdekkende, og i disse tilfeller er selve ganglion adskilt fra arterien av en fibrøs membran. Arterien er adskilt fra denne forbenede veggen av canalis caroticum av en forlengelse av dura mater, og er omgitt av flere små vener og filamenter fra plexus caroticum fra den oppadstigende grenen til ganglion cervicale superius til truncus sympathicus.

Nanvgitte grener i petrosa-segmentet til arteria carotis interna er:

C3: Lacerum-segmentet rediger

Lacerum-segmentet, eller C3, er et kort segment som begynner ovenfor foramen lacerum og slutter ved ligamentum sphenopetrosum inferius, (en folde av periosteum mellom lingula og processus petrosus til kilebenet. Lacerum-segmentet er fortsatt 'ekstra-duralt' ettersom denne delen av arterien er omgitt av periosteum og fibrøs brusk i dens forløp. Lacerum-segmentet har vanligvis ingen grener, men arteria vidiana kan noen ganger avgår fra denne delen.

C4: Cavernosum-segmentet rediger

 
Skråsnitt gjennom sinus cavernosus.

Cavernosum-segmentet, eller C4 til carotis interna begynner ved ligamentum sphenopetrosum inferius, og fortsett til den proksimale durale ring, som dannes av den mediale og inferiøre del av periosteum til processus clinoideus anterior. Carvernosum-segmentet er omgitt av sinus cavernosus.

I denne delen av arterien, er den beliggende mellom dura-lagene som demarkerer sinus cavernosus, men dekket av den overflatemembranen til sinus. Den forløper oppag i retning av processus clinoideus posterior, deretter kurver den seg forover ved siden av corpus av kilebenet, og deretter igjen oppad på medial-siden av processus clinoideus anterior, og perforerer dura mater og danner hermed taket til sinus. Denne delen av arterien er omgitt av filamenter fra truncus sympathicus, og på lateral-siden ligger nervus abducens.

Nanvgitte grener i cavernosum-segmentet er:

Cavernosa-segmentet gir også opphav til noen små kapsulære arterier som forsyner veggen til sinus cavernosus.

C5: Clinoid-segmentet rediger

Clinoid-segmentet, eller C5, er et annet kort segment av carotis interna som begynner etter at arterien forlater sinus cavernosus ved den proksimale durale ringen og fortsetter til den dural ringen, etter hvilket carotis er å betrakte som 'intra-dural' og har gått inn i subarachnoidal-rommet.

Clinoid-segmentet har vanligvis ingen navngitte grener, men arteria ophthalmica kan enkelte ganger avgå fra denne delen.

C6: Ophthalmica-segmentet rediger

 
Arteria ophthalmica og dens grener.

Ophthalmica-segmentet, eller C6, forløper fra den distale durale ringen, som er kontinuerlig med ligamentum sphenopetrosum inferius, og slutter ved avgangen av arteria cerebri communicans posterior. Ophthalmica-segmentet forløper nærmest horisontalt, parallelt til synsnerven som forløper superomedialt til carotis interna på dette stedet.

Nanvgitte grener i ophthalmica-segment er:

C7: Communicans-segmentet rediger

Communicans-segmentet, eller det terminal segment, eller C7, av arteria carotis interna passerer mellom nervus opticus og nervus oculomotorius til substantia perforata anterior ved den mediale begrensning av sulcus lateralis. Angiografisk har denne arterien sin utbredelse fra avgangen av arteria cerebri posterior til bifurkasjonen av arteria carotis interna.

Navngitte grener i communicans-segmentet er:

Carotis interna deler seg så og danner i fortsettelsen arteria cerebri anterior og arteria cerebri media. Arteria carotis interna kan motta blodforsyning via en viktig kollateral blodforsyning til hjernen, den cerebrale arterielle sirkel, bedre kjent som Willis' arterielle sirkel.

Grener rediger

Følgende liste navngir forgreningene til arteria carotis interna, sortert etter segment:[4]

Plexus caroticus rediger

Truncus sympathicus danner en fletning (plexus) av nerver rundt carotis interna, kjent som plexus caroticus. Nervi carotici interni avgår fra ganglion cervicale superius, og danner denne fletningen, som følger carotis interna inn i kraniet.

Anatomiske variasjoner rediger

Carotis interna avgår i noen tilfeller direkte fra aortabuen. Arteriens forløp kan være slynget, og dermed komme til å ligge medialt, tett på mandlene.

Flere bilder rediger

  •  
    Circulus Willis - Willis' arterielle sirkel
  •  
    Arteriene ved skallebasis.
  •  
    Diagram av den arterielle sirkulasjone ved hjernens underside.
  •  
    Tentorium cerebelli sett ovenfra.
  •  
    Nerver i orbita, og ganglion ciliare. Sidebilde.
  •  
    Horisontalt snitt gjennom venstre øre, øvre halvdel av snittet.
  •  
    Tuba auditiva, blottlagt ved et snitt gjennom dens lengdeakse.
  •  
    Musklene i pharynx, sett bakfra, sammen med assosierte blodkar og nerver.
  •  
    Posisjon og relasjoner til spiserøret i nakkeregionen og bakre mediastinum, sett bakfra.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ MedEd, Loyola University Chicago Neuro/neurovasc/navigation/ica.htm
  2. ^ Dorlands/Elsevier a_61/12153675
  3. ^ Bouthillier, Alain (1996). «Segments of the internal carotid artery: a new classification.». Neurosurgery. 38 (3): 425-432. PMID 8837792. 
  4. ^ Osborn, Anne (1999). Diagnostic Cerebral Angiography (engelsk) (2nd utg.). Philadelphia, PA, USA: Lippincott Williams & Wilkins. ISBN 0-397-58404-0. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arteria_carotis_interna&oldid=23680877»