Arne Løchen (født 1850 i Vang i Hedmark, død 1930) var en norsk filosof.[2]

Arne Løchen
Født20. nov. 1850[1]Rediger på Wikidata
Vang kommune
Død22. aug. 1930[1]Rediger på Wikidata (79 år)
BeskjeftigelseFilosof, professor, psykolog Rediger på Wikidata
Søsken
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserRidder av Dannebrogordenen
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo

Etter ex.phil. 1870 begynte han å studere filosofi under veiledning av Georg Vilhelm Lyng, og reiste til Paris i 1877 for å høre Hippolyte Taines forelesninger. Samme året fikk han H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for en avhandling om «Sprogets væsen og oprindelse». I 1886 tok han doktorgrad i filosofi med skriftet «Om J. Suart Mills logik. En kritisk studie» (1885). I 1900 ble han professor i filosofi etter Marcus Jacob Monrads bortgang i 1897, og satt i embetet til 1921. Han var også medbestyrer ved Psykologisk institutt 1912-21.

Han var tvillingbror til Einar Løchen, statsråd og justitiarius i Høyesterett. Hans eldre bror, Olaf, var borgermester i Trondheim. Løken-slekten stammer fra gården Løken i Fet, Akershus.

Verv og premier rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Arne_Løchen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (no) «Arne Løchen» i Store norske leksikon

Eksterne lenker rediger