Wikipedia

Arne Jørgen Aasen

Arne Jørgen Aasen (født 15. oktober 1939) er en norsk kjemiker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo (UiO), Farmasøytisk institutt. Aasen studerte ved Norges tekniske høgskole (NTH. Fra 1996: Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, NTNU) i Trondheim og ble sivilingeniør i 1964 innen biokjemi og organisk kjemi. Han ble dr. ing.[1] (tidligere kalt lic. techn.)[2] i organisk kjemi samme sted i 1966.[3] I 1972 disputerte han for den tekniske doktorgraden (tekn. dr.) i organisk kjemi ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH), Stockholm.[4]

Arne Jørgen Aasen
Født15. okt. 1939Rediger på Wikidata (84 år)
BeskjeftigelseKjemiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges tekniske høgskole
NasjonalitetNorge

I 1972 ble Arne Jørgen Aasen ulønnet docent i organisk kjemi ved KTH. Tre år senere ble Aasen utnevnt i statsråd til dosent i generell og farmasøytisk organisk kjemi ved Farmasøytisk institutt, UiO.[5] Her var han, med to unntak, ansatt til 2007. Aasen var i to år professor i legemiddelkjemi ved Universitetet i Tromsø (UiT), Institutt for matematiske realfag.[6] I 1982 ble han utnevnt i statsråd til professor i kjemi ved Norges landbrukshøgskole (NLH. Fra 2005: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU), Kjemisk institutt, Ås.[7] Her var Aasen i fem år før han i 1987 ble utnevnt i statsråd til professor i sitt tidligere fagfelt ved Farmasøytisk institutt, UiO.[8] Aasen var professor II i naturstoffkjemi ved UiT, Institutt for farmasi fra 1996 til 2007.[9] [10]

Aasen ble i 1970 kontaktet av Associate Professor Aman Dekebo, Department of Applied Chemistry, Adama Science and Technology University, Ethiopia som foreslo et samarbeid som omfattet isolering, strukturbestemmelser og måling av aktiviteter i kvaen fra en busk, Commophora africana som benyttes i tradisjonell medisin. Resultater fra undersøkelsen ble publisert i mars 2020 [11] Arne Jørgen Aasen har hatt en rekke forskningsopphold i utlandet. Han var research scientist i to og et halvt år ved Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation (CSIRO) i Melbourne, Australia.[12] Han var deretter postdoctoral fellow og research associate i ett år i professor Ralph T. Holmans gruppe ved The Hormel Institute, University of Minnesota, Austin, Minnesota, USA.[13] Professor Ralph T. Holman lanserte i 1964 den nye omega-3 nomenklaturen for umettede fettsyrer.[14] Aasen var i fem år forsker ved Svenska Tobaksbolaget, Stockholm.[15] Han har også vært visiting professor i ett år ved ARCO (Atlantic Richfield Company) Plant Cell Research Institute, Dublin, California, USA[16] og to kortere perioder ved Nycomed Salutar Inc., Sunnyvale, California, USA.[17]

Aasens forskningsområder omfatter blant annet bestemmelse av absoluttkonfigurasjoner[18] for racemiske[19] legemidler,[20][21][22][23] isolasjon, strukturbestemmelser og synteser av naturstoffer, eksempelvis carotenoider[24] og pyrrolizidinalkaloider,[25] massespektrometriske studier av spesifikt deuterium-merkede voksestre, fettsyrer og triglyserider,[26][27] samt identifikasjon og synteser av aromastoffer fra tobakk[28] og andre planter.[29]

Aasen var fra 1979 til 1981 ansvarlig for etablering av organisk kjemi ved Universitetet i Tromsø. Ved Universitetet i Oslo var han leder for Avdeling for legemiddelkjemi ved Farmasøytisk Institutt fra 1989 til 2002. Aasen har deltatt i et tyvetalls søksmål som sakkyndig meddommer i saker vedrørende legemidler og patenttvister i Borgarting lagmannsrett,[30] tingrettene i Asker og Bærum,[31] Follo, og i Oslo, eller som partssakkyndig i Norge og i New York, USA. Han har fra 2000 vært konsulent for Felleskatalogen over farmasøytiske spesialpreparater markedsført i Norge[32] og Felleskatalogen over preparater i veterinærmedisinen.[33]

Heder rediger

Referanser rediger

  1. ^ Aasen, A. J., Chemical Studies on Carotenoids of Microorganisms, lic. techn.- avhandling, NTH, Trondheim. August 1966, sidene 1 - 35
  2. ^ sidene NTH´s grad lic. techn. ble erstattet med graden dr. ing. i 1975. Hemmer, P. C. og Svare, I.: Linjen for Teknisk fysikk ved NTH og dens videreføring. 75 år, 1932 - 2007, side 35
  3. ^ Arkitekter og sivilingeniører. Licentiatgraden tildelt 1965 – 1966, sidene 54 – 55. Hefte forfattet av sekretariatet, NTH
  4. ^ Aasen, A. J., Chemical Studies on some Naturally Occurring Isoprenoid Compounds, tekn. doktoravhandling, KTH, Stockholm. Mai 1972, sidene 1 - 32
  5. ^ Nytt fra statsråd 11. juli 1975. Aftenposten Aften, 12. juli 1975, side 2 (ex Aftenpostens arkiv)
  6. ^ Arne Jørgen Aasen, 70 år. Aftenposten Kultur, 15. oktober 2009, side 13 (ex Aftenpostens arkiv)
  7. ^ Nytt fra statsråd 8. oktober 1982. Aftenposten, 9. oktober 1982, side 18 (ex Aftenpostens arkiv)
  8. ^ Nytt fra statsråd 24. juli 1987. Aftenposten, 25. juli 1987, side 15 (ex Aftenpostens arkiv)
  9. ^ Aasen, A. J.(professor II), Alm, T., Anderssen, T., Stensen, W. og Svendsen, J. S. M., Planter og innholdsstoffer, Ottar, nr. 220 (1998), sidene 49 – 55. I et av avsnittene, På jakt etter nye legemidler, diskuteres naturstoffenes betydning for denne jakten
  10. ^ Arne Jørgen Aasen, 70 år. Aftenposten Kultur, 15. oktober 2009, side 13 (ex Aftenpostens arkiv).
  11. ^ . Worku Dinku (Ethiopia), Johan Isaksson (Sverige), Fredrik Garnås Rylandsholm (Norge), Petr Bouř (Czech Republic), Eva Brichtová (Czech Republic), Sang Un Choi (Republic of South Korea), Sang-Ho Lee (Republic of South Korea), Young-Sik Jung (Republic of South Korea), Zae Sung No (Ethiopia), John Sigurd Mjøen Svendsen (UiT), Arne Jørgen Aasen (UiT og UiO)(to Universiteter i Norge) og Dr. Aman Dekebo, corresponding author og leder av prosjektet. Resultater fra prosjektet ble publisert i mars, 2020: 'Anti-proliferative activity of a novel tricyclic triterpenoid acid from Commiphora africana resin against four human cancer cell lines Dinku W. et al. Appl. Biol. Chem. (2020) 63:16 https://doi.org/10.1186/s13765-020-00499-w.
  12. ^ Aasen, A. J. and Culvenor, C. C. J., The Saturated Pyrrolizidinediols. II. The Total Synthesis and Stereochemistry of Macronecine. Journal of Organic Chemistry 34 (1969), sidene 4143 - 4147
  13. ^ Baumann, W. J., Aasen, A. J., Kramer, J. K. G. and Holman, R. T., Evidence for the Electron Impact Induced Formation of Prominent Cyclic Acetal Ions from Aliphatic Ester Lipids. Journal of Organic Chemistry 38 (1973), sidene 3767 - 3771
  14. ^ Holman R. T., Nutritional and metabolic interrelationships between fatty acids. Federation Proceedings 23 (1964), sidene 1062–1067
  15. ^ Aasen, A. J., Kimland, B. and Enzell, C. R., Tobacco Chemistry 18. Absolute Configuration of (9R)-9-Hydroxy-4,7E-megastigmadien-3-one (3-Oxo-α-ionol). Acta Chemica Scandinavica 27 (1973), sidene 2107 - 2114
  16. ^ Tal, B., Goldsby, G., Burke, B. A., Aasen, A. J. and Robeson, D. J., Studies on the Mechanism of Polyketide-derived Biosynthesis of Deoxyradicinin and Related Metabolites of Alternaria helianthi. Journal of the Chemical Society. Perkin Trans. I (1988), sidene 1283 - 1287
  17. ^ Aasen, A. J., Groth, P., Carvalho, J. F., Varadarajan, J. and Klaveness, J., Synthesis and Crystal Structure of a Macrotricyclic Chelating Agent. Acta Chemica Scandinavica 49 (1995), sidene 133 - 137
  18. ^ Carey, F. A. and Sundberg, R. L., Advanced Organic Chemistry. Part A: Structure and Mechanisms. Third edition. Plenum Press, New York, USA. (1993), side 75
  19. ^ Carey, F. A. and Sundberg, R. L., Advanced Organic Chemistry. Part A: Structure and Mechanisms. Third edition. Plenum Press, New York, USA. (1993), side 68
  20. ^ «Cristin». wo.cristin.no. Besøkt 21. juli 2020. 
  21. ^ Stinson, S. C., Counting on Chiral Drugs, Chemical & Engineering News 76 (36) (Sept. 21, 1998), sidene 83 - 104
  22. ^ Stinson, S. C., Enantiomeric Drugs, Chemical & Engineering News, 75 (22) (June 2, 1997), sidene 28 - 30
  23. ^ Stinson, S. C., Chiral Pharmaceuticals, Chemical & Engineering News 79 (40) (Oct. 01, 2001), sidene 79 - 97
  24. ^ Carotenoids, Isler, O., editor. Birkhäuser Verlag Basel und Stuttgart, (1971), sidene 1 - 932
  25. ^ Bull, L. B., Culvenor, C. C. J. and Dick, A. T., The Pyrrolizidine Alkaloids, Frontiers of Biology 9 (1968), sidene 1 - 293
  26. ^ Streitwieser, A., Heathcock, C. H. and Kosower, E. M., Introduction To Organic Chemistry. Fourth edition. Macmillan Publishing Company, New York, USA. (1992), sidene 544 - 553
  27. ^ McMurry, J., Organic Chemistry With Biological Applications. Second edition. Brooks/Cole, Cengage Learning, Belmont, CA, USA, (2011), sidene 937 - 940
  28. ^ Enzell, C. R., Wahlberg, I. and Aasen, A. J., Isoprenoids and Alkaloids of Tobacco, Progress in the Chemistry of Organic Natural Products 34 (1977), sidene 1 - 79
  29. ^ Cf. publikasjonslisten i Cristin
  30. ^ «Meddommer i Borgarting lagmannsrett» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 9. desember 2015. 
  31. ^ «Meddommer i Tingretten i Asker og Bærum» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. september 2016. Besøkt 3. september 2016. 
  32. ^ Konsulent for Felleskatalogen over Farmasøytiske Spesialpreparater markedsført i Norge. Angitt i introduksjonen i f. eks. 2009-utgaven
  33. ^ Konsulent for Felleskatalogen over Farmasøytiske Preparater markedsført i Norge til bruk i Veterinærmedisinen. Angitt i introduksjonen i f. eks. utgaven for 2014 – 2015
  34. ^ «Gruppe III Kjemi | DKNVS». Besøkt 21. juli 2020. 
  35. ^ Medlem av International Advisory Board, Bulletin of The Chemical Society of Ethiopia. Angitt i f. eks. 23(3) (2009), side 2

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arne_Jørgen_Aasen&oldid=22831069»