Åpne hovedmenyen
Arne Berge
Født29. juni 1908
Stavanger[1]
Død13. august 1988[2] (80 år)
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Prest
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, Kong Christian Xs frihetsmedalje

Arne Berge (født 29. juni 1908 i Stavanger, død 13. august 1988) var en norsk prest, hedret for sin innsats for norske krigsfanger.

Berge var sønn av stereotypør Alfred Berge (født i 1878, død i 1962), moren var Albertine Johanne, født Husebø (født i 1879, død i 1956). Han begynte sine studier ved Universitetet i Oslo i 1928, og var cand.theol. våren 1934, praktikum høsten 1934.[3] Arne Berge ble i 1948 gift med Ragnhild Røe (født 28. mai 1904). Hun var datter av skipsreder Cornelius Røe (1856–1910) og Johanne Cathrine Larsen (1867–1944)

Hans første stilling var som personlig hjelpeprest i Modum i 1935, deretter styrte han ledige kall som vikarprest i Oslo bispedømme fra 1937 til 1940. Fra 1940 var Berge, sammen med Conrad Vogt-Svendsen sjømannsprest i Hamburg og ble der engasjert i hjelpearbeidet for de norske fangene i Tyskland. Lister over fanger som Berge og Vogt-Svendsen utarbeidet dannet senere grunnlaget for aksjonen med De hvite bussene. Berge tjenestegjorde i Hamburg til 1946.[3]

Fra 1946 var Berge fengselsprest på Ilebu, og fra 1950 residerende kapellan i Horten, sokneprest i Horten 1971–75.

UtmerkelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Stavanger Aftenblad, 17. aug. 1988, 43
  2. ^ Stavanger Aftenblad, 16. aug. 1988, 29, dødsannonse
  3. ^ a b «Prost Arne Berge død». Stavanger Aftenblad, 17. august 1988.