Arkitekturdomene
Innen virksomhetsarkitektur er et arkitekturdomene en bred visning av en virksomhet eller et system. Det er en delvis visning av et system som fokuserer på å vise aktuelle bekymringer for interessenter, og derfor også en beskrivelse som skjuler andre visninger og aspekter av systemet som beskrives.
4 hoveddomener som er anerkjent i de fleste foreslåtte definisjoner av virksomhetsarkitektur forretningsarkitektur, dataarkitektur, applikasjonsarkitektur og teknologiarkitektur.[2]
Oversikt rediger
Siden Stephen Spewaks bok fra 1993 kalt Enterprise Architecture Planning,[3] og kanskje også før den tid, har det vært vanlig å anerkjenne 4 typer arkitekturdomener: forretningsarkitektur, dataarkitektur, applikasjonsarkitektur og teknologiarkitektur.
British Computer Society sin Reference Model for Enterprise and Solution Architecture bruker samme inndeling, men legger til følgende:
- Komponentarkitektur, som ligger inn under applikasjonsarkitektur
- Informasjonsarkitektur
- Informasjonssystemarkitektur
- Sikkerhetsarkitektur (en tverrgående bekymring)[4]
- Forretningsarkitektur: Strukturen og oppførselen til et forretningssystem (ikke nødvendigvis relatert til datamaskiner). Dekker forretningsmål, forretningsfunksjoner eller kapabiliteter, forretningsprosesser, roller og så videre. Forretningsfunksjoner og forretningsprosesser blir ofte avbildet til applikasjonene og dataene de trenger.
- Dataarkitektur: Datastrukturene som brukes av en forretning og/eller dens applikasjoner. Beskrivelser av lagrede data og data i bevegelse. Beskrivelser av datalagre, datagrupper og dataelementer. Kartlegging av dataartefakter til datakvaliteter, applikasjoner, lokasjoner, og så videre.
- Applikasjonsarkitektur: Strukturen og oppførselen til applikasjoner som brukes i en forretning, med fokus på hvordan de samhandler med hverandre og med brukere. Fokuserer på dataene som forbrukes og produseres av applikasjoner i stedet for dataene sine interne strukturer. I administrasjon av applikasjons-porteføljer er applikasjonene vanligvis avbildet til forretningsfunksjoner og til applikasjonsplattform-teknologier.
- Komponentarkitektur eller applikasjonarkitektur: Den interne strukturen og modulariseringen av programvare innenfor én applikasjon. Dette er det laveste nivået av programvarearkitektur. Det er vanligvis under modulariseringsnivået som løsningsarkitekter definerer.
- Teknologiarkitektur eller infrastrukturarkitektur: Strukturen og oppførselen til IT-infrastruktur. Dekker klient- og tjenernoder i maskinvarekonfigurasjonen, infrastrukturprogrammene som kjører på dem, infrastrukturtjenestene de tilbyr til applikasjoner, protokollene og nettverkene som forbinder applikasjoner og noder.
Merk at applikasjonsarkitektur handler om en applikasjonsportefølje, ikke den interne arkitekturen til den enkelte applikasjon - som ofte kalles applikasjonsarkitektur.
Mange rammeverk for virksomhetsarkitektur kombinerer data- og applikasjonsdomenene til ett enkelt lag som ligger under forretningsarkitekturen (vanligvis et menneskelig aktivitetssystem; altså et notasjonelt system som uttrykker en eller annen målrettet menneskelig aktivitet i en teoretisk forstand i form av intellektuelle konstruksjoner og ikke som beskrivelser av faktisk aktivitet i den virkelige verden[5]) og over teknologiarkitekturen (plattformen for IT-infrastruktur). Det er mange variasjoner av dette.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Chief Information Officer Council (2001) A Practical Guide to Federal Enterprise Architecture. Feb 2001.
- ^ N. Dedic, "FEAMI: A Methodology to include and to integrate Enterprise Architecture Processes into Existing Organizational Processes," in IEEE Engineering Management Review, doi: 10.1109/EMR.2020.3031968.
- ^ Steven Spewak; S. C. Hill. Enterprise Architecture Planning: Developing a Blueprint for Data, Applications, and Technology. Boston, QED Pub. Group. ISBN 978-0-471-59985-2.
- ^ «Reference Model for ISEB Certificates in Enterprise and Solution Architecture Version 3.0» (PDF). bcs.
- ^ «Human activity systems». www.perflensburg.se. Arkivert fra originalen 3. januar 2023. Besøkt 3. januar 2023.