Aribert Reimann

tysk komponist

Aribert Reimann (1936–2024) var en tysk pianist, komponist og musikkviter.

Aribert Reimann
Født4. mars 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5]
Død13. mars 2024[6]Rediger på Wikidata (88 år)
Berlin
BeskjeftigelseKomponist, pianist, librettist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversität der Künste Berlin (19541958)[7]
Universitetet i Wien (19582024) (studieretning: musikkvitenskap, avslutningsårsak: død)
FarWolfgang Reimann[7]
NasjonalitetTyskland
Medlem avAkademie der Künste Berlin
Sächsische Akademie der Künste
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser
12 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1993)
Verdienstorden des Landes Berlin
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1995)
Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg (1987)
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1985)
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (2003)
Berliner Kunstpreis (2002)
Arnold Schönberg Prize (2006)
Robert Schumann Prize for Poetry and Music (2016)[8]
Ernst von Siemens' musikkpris (2011)[9]
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1999)
Frankfurter Musikpreis (1991)
Sjangre/
former
Opera, klassisk musikk, eksperimentell musikk
InstrumentPiano
IMDBIMDb

Liv rediger

Riemann komponerte sine første sanger til klaverakkompagenment som tiåring. Etter avlagt examen artium arbeidet han som repetitør ved Städtische Oper Berlin og begynte å studere komposisjon, kontrapunkt og klaver – blant annet med Boris Blacher og Ernst Pepping – ved Universität der Künste Berlin. Han flyttet til Wien i 1958 for å studere musikkvitenskap. Sine første opptredener som pianist og sangakkompagnatør hadde han på slutten av 1950-årene. På begynnelsen av 1970-årene ble Reimann medlem av Akademie der Künste i Berlin. I tiden fra 1983 til 1998 fikk han et professorat innen Zeitgenössisches Lied («samtidsmusikk-sang») ved Hochschule der Künste Berlin.

Reimann skrev kammermusikk, orkesterverk såvel som bredt anlagte vokalmusikkverk fra solosang uten akkompagnement til korsymfonier og ble en av de betydeligste samtidsmusikk-komponister.[trenger referanse]

Reimann mottok flere utmerkelser, blant annet Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Großes Verdienstkreuz mit Stern («Stort fortjenstkors med stjerne»). I 2011 fikk han Ernst von Siemens' musikkpris for sitt livsverk.[10]

Verk i utvalg rediger

Sceneverk
Orkesterverk
  • Sinfonie etter operaen "Ein Traumspiel" (1964)
  • Rondes for strykeorkester (1967)
  • Loqui (1969)
  • Variationen (1975)
  • Sieben Fragmente für Orchester in memoriam Robert Schumann (1988)
  • Neun Stücke (1993)
  • Konzert for fiolin og orkester (1995/96)
  • SPIRALAT HALOM, Traumspiralen (2002)
  • Nahe Ferne, Momente zu Ludwig van Beethovens Klavierstück in B-Dur (2002/03)
  • Zeit-Inseln (2004)
  • Cantus for klarinett og orkester (2006)
Orkesterverk med sang
  • Ein Totentanz, Suite für Bariton und Kammerorchester (1960)
  • Hölderlin-Fragmente für Sopran und Orchester (1963)
  • Verrà la morte, Kantate nach Cesare Pavese für Soli (Sopran, Tenor, Bariton), zwei gemischte Chöre und Orchester (1966)
  • Inane, Monolog für Sopran und Orchester (1968)
  • Fragmente aus der Oper "Melusine" (1970)
  • Zyklus nach Texten aus dem Gedichtband Atemwende von Paul Celan für Bariton und Orchester (1971)
  • Lines für Sopran und Kammerstreichorchester (1973)
  • Wolkenloses Christfest, Requiem für Bariton, Violoncello und Orchester (1974)
  • Fragmente aus "Lear" für Bariton und Orchester (1976/78)
  • Chacun sa chimère, Poème visuel von Charles Baudelaire für Tenor und Orchester (1981)
  • Drei Lieder nach Gedichten von Edgar Allan Poe für Sopran und Orchester (1980/82)
  • Finite Infinity nach Gedichten von Emily Dickinson für Sopran und Orchester (1994/95)
  • KUMI ORI für Bariton und Orchester (1999)
  • Tarde für Sopran und Orchester (2003)
Vokalmusikk
  • März für Sprecher und Bassflöte (1966), UA 30. Juli 1966 Biswil (CH), Alte Kirche (Günter Grass, Sprecher; Aurèle Nicolet, Flöte)
  • Entsorgt für Bariton solo (1989)
  • Eingedunkelt für Alt solo. Neun Gedichte (1992)
  • Lady Lazarus für Sopran solo (1992)
  • Nightpiece für Sopran und Klavier (1992)
  • Fünf Lieder nach Gedichten von Paul Celan für Countertenor und Klavier (1994/2001)
  • …ni una sombra, Trio für Sopran, Klarinette in A und Klavier, nach einem Gedicht von Friedrich Rückert und Worten von Antonio Porchia (2006)
Kammermusikk
  • Reflexionen für sieben Instrumente (1966)
  • Trovers nach altfranzösischen Troubadour-Texten für Sprechstimme und Ensemble (1967)
  • Gedichte der Maria Stuart von Robert Schumann, op. 135 von 1852 für Mezzosopran und Kammerensemble (1988)
  • Metamorphosen über ein Menuett von Franz Schubert (D 600) für zehn Instrumente (1997)
  • Drei Gedichte der Sappho, in der deutschen Übertragung von Walter Jens (2000)
  • Fanfarrias para el público für 15 Blasinstrumente (2004)

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016297, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 80577[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id reimann-aribert, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.operamagazine.nl[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Komponisten-Porträts: Bilder und Daten (1st edition)[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.adwmainz.de[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.evs-musikstiftung.ch[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Ernst von Siemens Musikpreis 2011 for Aribert Reimann Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. på http://www.schott-music.com (hentet 12. august 2011)

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger