Arendalspram

Arendalspram er en norsk, flatbunnet robåtSørlandet som også er den meste utbredte hovedtypen langs kysten mot Skagerrak blant prammene. Den er ikke så populær som holmsbuprammen, men har vist seg mer allsidig.

PrammenRediger

Som båttype med en geografisk spredning til langs kysten mot Skagerrak på Sørlandet og Østlandet, blir prammen brukt og bygget som robåt til småfiske og transport i beskyttet farvann langs kysten. Flere typer av denne båttypen har eksisterte langs kysten, forskjellige fra distrikt til distrikt, men det er to hovedtyper, Arendalsprammen og Holmsbuprammen.

Prammen er utbredt over hele landet i større eller mindre grad, antagelig kom dette av at de ofte ble brukt som lettbåt på større skuter og skip i kystfarten. Som en stødig båt vist de seg langt bedre enn de andre båttyper i røff sjø. Kunnskapen om dem langs kysten gjorde den kjent som en meget enkel båttype ved bygging.

De var så enkel og rimelig å bygge at en nybegynner i båtbyggingen oftest startet med å bygge en liten pram. Det gav grei innføring i klinkbygging. Som en mindre avansert, men enkel type ble Arendalsprammen og dens slektninger tatt i bruk som forbilde for båtbyggere som ønsket seg en enkel og lettbygd båt med bredde og en rund form.

ArendalsprammenRediger

Arendalsprammen er relativt bred og rund i formen med et tverrspeil forut også kjent som forspeil lengre opp over vannflaten mens tverrspeilet akterut er større og rundformet. Som de andre prammer er den uten kjøl, i stedet har den et bunnbord. Bunnbordet er bredt bakover og smalner av fremover.

Med sitt beskjedne dypgående og runde skrog er prammen en typisk robåt, men det har også vært benyttet som seilbåt med spriseil og luggerseil. Før påhengsmotoren ble alminnelig, hadde alle prammer et «vrikkehull», en liten halvrund utsparing i akterspeilet. Vrikking med en åre er en teknikk som ikke er noen enkel kunst, man driver frem båten ved å vrikkes frem og tilbake i hullet.

Se ogsåRediger

LitteraturRediger