Arendalsmøtet

Arendalsmøtet var et møte i Barbu kommune, rett utenfor Arendals bys grenser, i august 1887, mellom delegater utsendt fra arbeiderforeninger i norske byer. På møtet ble Det forenede norske Arbeiderparti stiftet. Møtet er av partiets annaler seinere omtalt som Arendalsmøtet.

Bakgrunnen for møtet var et initiativ fra arbeiderforeningen Samhold som ble etablert som en følge av Arendalskrakket i 1886. Foreningen ble stiftet i oktober og arrangerte jevnlig møter der situasjonen for arbeiderne i Arendalsdistriktet ble debattert. Men debatten var videre enn som så. I de foregående år, i 1884 og i 1885, var de politiske partiene Venstre og Høyre blitt stiftet i hovedstaden som en følge av innføring av parlamentarisme som grunnlag for styringen av Norge. En problemstilling som kom opp var om arbeiderne som klasse trengte sitt eget politiske parti. Samholds medlemmer konkluderte i sin debatt med at de to eksisterende partiene ikke hadde tilstrekkelig vilje til å hjelpe arbeiderne. Ut fra denne konklusjonen, og inspirert av egen framgang lokalt, sendte Samhold tidlig på sommeren 1887 invitasjon til et møte i Arendal mellom landets arbeiderforeninger i den hensikt å stifte et slikt parti.

Lederne i Samhold-bevegelsen var godt orientert om den politiske situasjonen og om utviklingen innen arbeiderbevegelsen. Avisene fra hovedstaden var tilgjengelig i byen, som selv hadde fire aviser på denne tiden. En av dem var Samholds Avis som bevegelsen utga fra nyåret 1887.

Allerede i 1885 hadde Christian Holtermann Knudsen kommet til samme konklusjon etter at Venstre og Høyre var stiftet: Der maa dannes et selvstændigt og uavhengigt Arbeiderparti, det er Veien....[1] I Bergen var de ledende i bevegelsen av samme mening. De ventet på en mulighet til et breiere fundament for et slikt parti enn de to store byene. I Kristiansand var arbeiderne mer nølende.

29 utsendinger fra 19 ulike foreninger i Kristiania, Bergen, Kristiansand, og selvfølgelig: Arendal. 18 av delegatene representerte de tre Samhold-foreningene i Arendalsdistriktet, bl.a. Karl Fostervold, Anders Andersen og Andreas Hansson. Fra Kristiania møtte blant andre Carl Jeppesen og Christian Holtermann Knudsen som de fremste av en gruppe på syv. Tønnes Lode og Knudsen møtte fra Kristiansand, og fra Bergen møtte bare Riise. [2][3]

Møtet var en stor begivenhet i samtiden, og hele 600 mennesker hadde møtt opp i og utenfor lokalet ved Ormetjern. Flere aviser hadde sendt sine referenter, bl.a. hovedstadsavisene Dagbladet, Morgenbladet og Social-Demokraten. Lokalet var pyntet med blomster og løv, og foreningen Samholds fane. Ved åpningen ble det sunget en sang som var diktet til anledningen. [4]

Stemmerett var møtets viktigste tema, ut over selve partistiftelsen. Stemmerett for alle ble foreslått, og Karl Fostvedt fra Samhold 1 ønsket da å presisere at stemmerett skulle være både for menn og for kvinner. Dette ble vedtatt. Partiet første styre vedtok i desember 1887 en resolusjon om stemmerett der dette fremmes som et krav rettet til Stortinget, dit resolusjonen ble sendt. [5]

Andreas Hansson var sekretær i partiets første styre, som hadde basis i Arendal.

ReferanserRediger

  1. ^ Helge Røed, s. 54
  2. ^ Helge Røed, s. 55
  3. ^ Halvdan Koht side 80.
  4. ^ Helge Røed, s. 55
  5. ^ Joh. G. Torstveit: Eit sted på vegen mot røysterett for kvinner. I Aust-Agder-Arv 2013. s. 101-103.

LitteraturRediger

  • Det Norske arbeiderpartis historie 1887-1937 (red. Halvdan Koht), Det norske Arbeiderpartis forlag, bind I, 1937
  • Helge Røed: Slik begynte det. Om stiftelsen av Det norske Arbeiderpari for 100 år siden. Tiden 1987. Bokhylla.no