Arendalskrakket

Arendalskrakket i oktober 1886 ble utløst av banksjef og skipsreder Axel Nicolai Herlofson, eier av Arendal Privatbank. Han underslo penger som tilhørte bankens kunder for å dekke underskudd i egen forretningsvirksomhet. Han hadde da i lengre tid drevet et bedrageri med likheter til en Ponzi-svindel.

Axel Nicolai Herlofson begikk underslag og utløste Arendalskrakket i oktober 1886.

Feilinvesteringer i seilskip?

Arendalskrakket har lenge blitt forklart med feilinvesteringer i skipsfartsnæringen. Til tross for at de nye dampskipene utviklet seg raskt, og snart viste seg å være seilskutene fullstendig overlegne, hadde sørlandsrederne valgt å satse på seilskip. Da rederne omsider begynte å forstå hvilken vei utviklingen tok, hadde de mistet så mye av konkurranseevnen at de ikke hadde finansiell styrke til å investere i dampskip, og da Herlofson i Arendal ble tatt for svindelvirksomhet i 1886, utløste det et krakk i hele næringen i landsdelen fordi byens kjøpmenn og skipsredere i stor grad hadde kausjonert for hverandres lån.

Underslag i Arendals Privatbank

Forfatter Johannes G. Torstveit har skrevet bok om hendelsen og mener at årsaken var en annen. Rederienes regnskaper fra 1870 til 1885 viser årene 1870-1874 var meget innbringende, med 17% fortjeneste, 1876-1880 med 9,5% og 1881-1885 med 11%. Årsaken til krakket var etter Torstveits mening at Herlofson kontrollerte seg selv og aldri utarbeidet vedtekter for driften i Arendal Privatbank. Kun to år etter starten i 1874 var banken i realiteten konkurs, men banken ble drevet videre i ni år grunnet korrupsjon og dårlige rutiner eller mangel på rutiner. Gjelden til Herlofson, broren Oskar og Strømsbu sag var til slutt på 12 millioner kroner, tilsvarende hele formuen til Kristiansands befolkning, eller seks milliarder 2012-kroner. Axel Herlofson ble dømt til seks års straffarbeid for bedrageri, for blant annet å ha forfalsket regnskapstall og underslag av 900 000 kroner fra Arendals Privatbank.

Konsekvens

Arendalskrakket førte til en rekke konkurser, og førte til arbeidsløshet i omegnskommunene. Flere banker gikk overende, bl.a. Arendals Privatbank og Arendals Sparebank. Spesielt hardt ble Barbu kommune rammet. Arendalskrakket fant sted kort tid etter at de første politiske partiene Venstre og Høyre ble stiftet, og hadde etablert lokallag mange steder, også i Arendalsområdet. Krakket førte til politisk debatt, og det ble stiftet nye arbeiderforeninger med navnet Samhold. Disse foreningene tok initiativ som førte til at Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887. Stiftelsesmøtet fant sted i Barbu kommune, rett utenfor Arendals bygrense.

Hendelsen regnes som slutten på Arendals storhetstid og byens posisjon som Norges fremste sjøfartsby. Arbeidsledigheten gikk raskt opp til 50 %.

Det er påstått at det tok mer enn 80 år før de økonomiske skadevirkningene etter krakket fullt ut var overvunnet.

Se også

• Kristianiakrakket

Litteratur

• Harald Flodda: Samholdbevegelsen i arendalsområdet. I Arendal historielags årbok, Sånn var det, 2017.
• Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold, hovedoppg., Universitetet i Oslo. 1980
• Axel Smith: Av en ældre Arendalsmands erindringer fra de sidste 50 aar (1870–1920). I Arendal fra fortid til nutid. Utgitt ved byens 200-årsjubileum som kjøpestad 7. mai 1923
• Johannes G. Torstveit: Storsvindel bankkrakk og nytt politisk parti 1886-88, Arendal 1886-1888, Arendals Tidende, 2012