Antonio Negri

Antonio Negri (født 1. august 1933) er en italiensk sosiolog, kommunist og politisk filosof. Han er mest kjent for boken Imperiet som han skrev sammen med Michael Hardt.[15]

Antonio Negri
AntonioNegri SeminarioInternacionalMundo.jpg
Født1. august 1933[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Padova[5][6]Rediger på Wikidata
Ektefelle Judith RevelRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne, Universitetet i PadovaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
12 oppføringer
Filosof[7][8][1][9], politiker[1], professor, samfunnsøkonom, sosiolog[7][9], skolelærer[9], skribent[9], statsviter[7], essayist[1], dramaturg[1], politisk filosof[10], kriminell[11][12][13][14]Rediger på Wikidata
Embede Medlem av DeputertkammeretRediger på Wikidata
Parti Partito Radicale, Potere Operaio, AutonomiaRediger på Wikidata
Nasjonalitet ItaliaRediger på Wikidata

På 60- og 70-tallet var han en aktiv marxist. Som en av de mest populære autonomisme-teoretikerne har han publisert innflytelsesrike bøker som oppfordrer til en «revolusjonær bevissthet».[16]

På 70-tallet ble han beskyldt for å ha tilknytning til venstreekstreme grupperinger som De røde brigader, en organisasjon som var involvert i attentatet mot den italienske statsministeren Aldo Moro i 1978. Dette resulterte til slutt i en fengselsdom på 30 år. Han sonet til sammen ti år.[17]

Negri flyktet til Frankrike, hvor han begynte å undervise ved Université de Vincennes og Collége International de philosophie, sammen med kjente franske teoretikere som Jacques Derrida, Michel Foucault og Gilles Deleuze. I 1997 vendte han tilbake til Italia hvor han godtok en avtale om redusert straff fra 30 til tretten år. Mange av hans mest innflytelsesrike bøker ble publisert under hans fengselsopphold. Nå lever han i Venezia og Paris.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e Autorités BnF, BNF-ID 119175124, catalogue.bnf.fr, besøkt 9. september 2018
  2. ^ Indiana Philosophy Ontology Project, InPhO ID thinker/3625, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id negri-antonio
  4. ^ Munzinger-Archiv, Munzinger IBA 00000027899, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ opac.sbn.it, SBN-identifikator IT\ICCU\CFIV\006163, besøkt 9. september 2018
  6. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 55541, www.babelio.com, besøkt 9. september 2018
  7. ^ a b c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119063492, portal.dnb.de, besøkt 9. september 2018
  8. ^ NLP-identifikator A19518080, mak.bn.org.pl, besøkt 9. september 2018
  9. ^ a b c d Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n79100667, id.loc.gov, besøkt 9. september 2018
  10. ^ urn.bn.pt, PTBNP 606317, besøkt 9. september 2018
  11. ^ «Toni Negri torna e va a Rebibbia «Io, ultimo giapponese che si arrende»», publisert i L'Unità, utgitt 2. juli 1997
  12. ^ «TRA FUGHE, PENTITI E BEFFE UN PROCESSO LUNGO UN ANNO», publisert i la Repubblica, utgitt 30. mai 1984
  13. ^ «Toni Negri ottienela semilibertà», publisert i la Repubblica, utgitt 5. august 1999
  14. ^ Adnkronos, «TONI NEGRI: IN CARCERE PORTERA' LEOPARDI», utgitt 30. juni 1997
  15. ^ «Antonio Negri – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 7. april 2018. 
  16. ^ Wilhelmsen, Fredrik (2011). Utvidelse av kampsonen : Det revolusjonære subjekt hos Herbert Marcuse og Michael Hardt og Antonio Negri (norsk). Norge. 
  17. ^ Rognlien (20. september 2014). «Beskyldt, mistenkt eller dømt». Klassekampen (norsk). 

Eksterne lenkerRediger