Antonella Lualdi

Antonella Lualdi
Født	6. juli 1931; Beirut
Død	10. aug. 2023 (92 år); Roma
Beskjeftigelse	Teaterskuespiller, filmskuespiller, sanger
Ektefelle	Franco Interlenghi (1955–2015)
Barn	Antonella Interlenghi; Stella Interlenghi
Nasjonalitet	Italia
Aktive år	1949–1994
IMDb	IMDb
	Antonella Lualdi på Commons

Antonella Lualdi (gresk: Αντονέλλα Λουάλντι; opprinnelig Antoinette De Pascale, født 6. juli 1931 i Beirut i Libanon, død 10. august 2023 i Trani utenfor Roma) var en italiensk skuespillerinne og til tider regiassistent. Hun spilte i mer enn 90 franske og italienske filmer, særlig på 1950- og 1960-tallet.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Antonella Lualdi ble født i Beirut ettersom hennes far, en sivilingeniør, var ansvarlig for en italienskdesignet bro i byen, og han giftet seg med en gresk kvinne som bodde i Libanon. Under andre Verdenskrig ble hun med da familien flyttet først til Aleppo, og så ved krigsslutt til farens fedreland, Italia.^{[trenger referanse]}

I tenårene hadde hun femårig studietid i teater. Etter å ha vunnet en talentkonkurranse arrangert av filmmagasinet Hollywood, der hun ble presentert som «Signorina X» (= Frøken X), inviterte hun leserne til å velge ut et scenenavn for henne.^[6] Hun var da 18 år.

Karriere rediger

Snart dukket hun, 19 år gammel, opp i musikalfilmen Signorinella (1949); senere, i 1950, i Canzoni per le strade. Under arbeidet med denne møtte hun skuespilleren Franco Interlenghi.^{[trenger referanse]}

Hun ble snart ansett som en stjerne som Lucia Bosè og Gina Lollobrigida. På 1950-tallet opplevde hun en rekke suksesser som i Miracolo a Viggiù (1951) av Luigi Giachino, Ha fatto 13 (1951) av Carlo Manzoni, La cieca di Sorrento (1953) av Giacomo Gentilomo, È arrivato l’accordatore (1952) av Duilio Coletti, og Il capotto (1952) av Alberto Lattuada. Skuespilleren Franco Interlenghi møtte hun imens på nytt; han var da fersk fra den store Federico Fellini-suksessen I Vitelloni (1953). De giftet seg 1955 og de fikk to døtre: Antonella Interlenghi, som også ble skuespillerinne, og Stella var med i filmen Top Crack (1967).^{[trenger referanse]}

Hun debuterte også i Frankrike. Han stod der først på scenen, med komedien Le Moulin de la Galette. Den turnerte hun med i flere europeiske land.^[6] Et høydepunkt i karrieren var hennes rolle som Mathilde de la Mole i Claude Autant-Laras filmatisering av Stendhals roman Le rouge et le noi. I en annen betydelig romanfilmatisering, Un vie etter romanen av Guy de Maupassant, tok hun regi fra Alexandre Astruc, og spilte rollen som Gilberte de Fourcheville. Frem til et stykke inn på 1970-tallet hadde hun mange roller i international film.^{[trenger referanse]}

I 1974 debuterte hun også i Frankrike som sangerinne, med en viss suksess og rosende mottagelse.^{[trenger referanse]} Hun var også til tider regiassistent, blant annet for Ferdinando Baldi.

På 1970-tallet var hun i redaksjonen til avisen Sorrisi på via Virgilio i Roma, i samme bygning er hovedkvarteret til CAM, som hun innspilte Il sogno på 45 rpm-plater for, med arrangementer og orkesterledelse av Stelvio Cipriani. Hun dukket opp naken i den italienske utgaven av Playboy i juni 1979.^{[trenger referanse]}

I senere år ble det hovedsakelig deltagelse TV-filmer og serier, eksempelvis i den franske TV-serien Les Cordier, juge et flic og Commissaire Cordier, som ble produsert fra 1992 til 2005. Her spilte hun den italienske hustruen til hovedrolleinnehaveren, Pierre Mondy.

Fra 1992 gjenvant hun noe av sin gamle popularitet i den franske TV-serien Il commissario Cordier i rollen som Lucia Cordier, den italienske hustruen til hovedpersonen (spilt av Pierre Mondy). I 2018 publiserte han sin selvbiografi, med tittelen Io Antonella amata da Franco (Jeg, Antonella, elsket av Franco). Samme år deltok hun som sangerinne i sangen Voyages Extraordinaires av Alessandro Orlando Graiano.

Han døde den 10. august 2023, 92 år gammel, etter lang tids sykdom, på et sykehus i Trani nær Roma. Begravelsen var i kirken Santa Chiara a Vigna Clara i Roma.

Utvalgte filmer rediger

1949: Prince of Foxes
1951: Abbiamo vinto!
1952: La cieca di Sorrento
1952: Adorables créatures
1952: È arrivato l'accordatore
1952: Il cappotto
1952: Tre storie proibite
1953: Perdonami!
1953: Die Tochter der Kompanie
1954: Cronache di poveri amanti
1954: Avanzi di galera
1954: Le rouge et le noir
1955: Le signorine dello 04
1955: Gli innamorati
1955: Andrea Chénier
1957: Il cielo brucia
1957: Padri e figli
1957: Méfiez-vous, fillettes!
1958: Une vie
1958: Polikuschka
1959: J’irai cracher sur vos tombes
1959: La notte brava
1959: À double tour
1959: Il principe delle volpi
1959: Signorinella
1960: Appuntamento a Ischia
1960: I delfini
1961: I mongoli
1962: Il disordine
1962: Arrivano i titani
1964: Comizi d’amore
1964: Amore mio
1964: Se permettete parliamo di donne
1964: I cento cavalieri
1966: Hermann der Cherusker – Die Schlacht im Teutoburger Wald
1966: Surcouf, l’eroe dei sette mari
1966: Bel Ami 2000 oder Wie verführt man einen Playboy
1966: Il grande colpo di Surcouf
1968: Columna
1974: Vincent, François, Paul… et les autres
1976: La legge violenta della squadra anticrimine
1980: Mafia, una legge che non perdona
1986: Una spina nel cuore
1981: Carlota: Amor es… veneno
1992: L'Urlo della verità
1992: Tutti gli uomini di Sara
1992–2005: Les cordier, juge et flic (TV-serie)
2005–2008: Commissaire Cordier (TV-serie)
2010: La bella società

Litteratur rediger

Kay Weniger: Das große Personenlexikon des Films. Die Schauspieler, Regisseure, Kameraleute, Produzenten, Komponisten, Drehbuchautoren, Filmarchitekten, Ausstatter, Kostümbildner, Cutter, Tontechniker, Maskenbildner und Special Effects Designer des 20. Jahrhunderts. Band 5: L–N. Rudolf Lettinger – Lloyd Nolan. Schwarzkopf & Schwarzkopf, Berlin 2001, ISBN 3-89602-340-3, S. 120 f.

Referanser rediger

^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 140250298, besøkt 21. juli 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ filmportal.de, Filmportal-ID da9d4789361142eeb461cb3026b72ff6, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tiempo, «Murió Antonella Lualdi, ícono de la era dorada del cine italiano», utgitt 11. august 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ la Repubblica, «È morta Antonella Lualdi, l’attrice aveva 92 anni», utgitt 10. august 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Enrico Lancia, Roberto Poppi. Dizionario del cinema italiano, Le Attrici. Gremese Editore, 2003. ISBN 888440214X.

Eksterne lenker rediger

(en) Antonella Lualdi på Internet Movie Database
(sv) Antonella Lualdi i Svensk Filmdatabas
(da) Antonella Lualdi på Filmdatabasen
(fr) Antonella Lualdi på Allociné
(en) Antonella Lualdi på AllMovie
(en) Antonella Lualdi hos Rotten Tomatoes
(en) Antonella Lualdi hos The Movie Database
Antonella Lualdi hos Allmovie^{[død lenke]}

[hash-e8a0336a281fb6b7409548af6923e3ef2a74d9ca-1] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 140250298, besøkt 21. juli 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f59f927ae0f8aa9bcea12abd6aa3202d20f879f4-2] rtal.de, Filmportal-ID da9d4789361142eeb461cb3026b72ff6, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-62ff95cd588d158675be3e1374bc4ed4498f9c3c-3] Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5b5176e338aaa38d45910c924c660fa993533fbb-4] Tiempo, «Murió Antonella Lualdi, ícono de la era dorada del cine italiano», utgitt 11. august 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f502bddef53652f4ad6ab0bc0fae0d495075b94c-5] Repubblica, «È morta Antonella Lualdi, l’attrice aveva 92 anni», utgitt 10. august 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[bfb-6] Enrico Lancia, Roberto Poppi. Dizionario del cinema italiano, Le Attrici. Gremese Editore, 2003. ISBN 888440214X.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

Antonella Lualdi

Født		6. juli 1931^[1]^[2] Beirut^[3]
Død		10. aug. 2023^[4]^[5] (92 år) Roma
Beskjeftigelse		Teaterskuespiller, filmskuespiller, sanger
Ektefelle		Franco Interlenghi (1955–2015)
Barn		Antonella Interlenghi Stella Interlenghi
Nasjonalitet		Italia
Aktive år		1949–1994
IMDb		IMDb
Antonella Lualdi på Commons