Anton Springer

Anton Heinrich Springer (født 13. juli 1825 i Praha, død 31. mai 1891 i Leipzig) var en tysk-østerriksk kunsthistoriker og politisk forfatter.

Anton Springer
Anton Heinrich Springer.jpg
FødtAnton Heinrich Springer
13. juli 1825[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Praha[5][3][4][6]Rediger på Wikidata
Død31. mai 1891[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (65 år)
Leipzig[7]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Karlsuniversitetet i PrahaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunsthistoriker[3], historiker, universitetslærer, journalist, kommentator[3]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Det saksiske vitenskapsakademiet (1875–)Rediger på Wikidata

BiografiRediger

Springer studerte filosofi og historie i Praha, hvor han også tok sin avhandling. Efter studiereiser i Italia, Belgia, Frankrike og England vendte han seg imidlertid mot kunsthistorien. I Tübingen skrev han i 1847 en avhandling om Hegels historieoppfatning. Innimellom var han også engasjert i politikken, og igangsatte en pressekampanje mot forbudet mot teateroppføringer i Tübingen.

I 1848 holdt han ved Prahas universitet forelesninger om «revolusjonstidsalderens historie». På grunn av det liberale budskapet i disse forelesningene ble han tvunget til å forlate byen. Efter dette var Springer lektor ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn. I 1860 ble han professor i kunsthistorie ved universitetet. Åtte år senere fikk han en alvorlig brystsykdom, hvorpå han reiste til Sicilia for å samle krefter. Efter å ha undervist på det nystiftede universitetet i Straßburg, reiste han til Leipzig hvor han i 1873 ble ansatt som professor i kunsthistorie ved det filosofiske fakultetet til byens universitet.

VerkRediger

Springer var en av de første som oppfattet kunsthistorie som et strengt vitenskapelig fag, noe som gjenspeiles i hans kritikk av Herman Grimms literær-romantiske tilnærming til kunsten. Springers biograf i Allgemeine Deutsche Biographie hevder at kunsthistorie sluttet å være en «luksusvitenskap» og vokste til å bli en anerkjent og selvstendig historisk disiplin takket være Springers innsats. Han fordypet seg særlig i vestlig kunsthistorie, og skrev biografier om Rafael, Michelangelo og Dürer.

Som politisk journalist i Østerrike kjempet han imot sentralisering og for kronlandenes selvstendighet. Hans mest kjente verk om Østerrikes historie var Geschichte Oesterreichs seit dem Wiener Frieden 1809 (1865), hvor han fokuserte på Østerrikes svakheter og ulykke. Da han senere slo seg ned i Bonn ble han en ivrig forkjemper for Balkanstatenes uavhengighet.

Bibliografi i utvalgRediger

  • Geschichte des Revolutionszeitalters, 1849.
  • Oesterreich und Preußen in Deutschland, 1851.
  • Kunsthistorische Briefe, 1852–57.
  • Die Baukunst des christlichen Mittelalters, 1854.
  • Handbuch der Kunstgeschichte, 1855.
  • Geschichte der bildenden Künste im 19:ten Jahrhundert, 1858.
  • Geschichte Oesierreichs seit dem Wienerfrieden, 1863–65.
  • Bilder aus der neueren Kunstgeschichte, 1867.
  • Rafael und Michel Angelo, 1867.
  • Dürer, utgitt posthumt 1891.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b c d e The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 6804, besøkt 1. april 2021
  4. ^ a b Springer, Anton Heinrich (BLKÖ)
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator skuk0001309, besøkt 23. november 2019
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

  (de) Wikisource: Anton Springer – Originaltekster