Anton Jervell
Anton Jervell (født 14. juni 1901 i Kristiania, død 29. desember 1987) var en norsk overlege og professor, kjent for sine bidrag til vitenskapen.
| Anton Jervell | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. juni 1901 Oslo | ||
| Død | 29. des. 1987 (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han tok medisinsk eksamen (1925) og studerte ellers i Wien, Paris, England og USA, samt dr.med. på avhandlingen Elektrokardiographische Befunde bei Herzinfarkt (Kistes forlag, 1936) om bruk av elektrokardiografi ved hjerteinfarkt. Med Fred Lange-Nielsen oppdaget han «Agdergenet» også kjent som «Jervell og Lange-Nielsens syndrom» (JLNS) (1953).[1]
Jervell hadde sin kliniske utdannelse fra Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Gades patologiskanatomiske Institutt ved Haukeland sykehus. Siden virket han som overlege ved medisinsk avdeling, Tønsberg sykehus (1938–56) og Ullevål sykehus (1956–71), samt utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo (1956–71). Etter pensjonering praktiserte han indremedisin (1971–80). Han var langtids medlem av Statens Sykehusråd, styreformann i Norsk Medisinaldepot, formann i Det norske råd for hjertekarsykdommer (1966–69), og medlem av Den faste Farmakopekommisjon.
Han var far til medisinprofessor Jak Jervell.
Utmerkelser rediger
- Christian Xs frihetsmedalje
- ridder av St. Olavs orden
Referanser rediger
- ^ Anton Jervell og Fred Lange-Nielsen (1957). «Congenital deaf-mutism, functional heart disease with prolongation of the Q-T interval and sudden death». American Heart Journal (54): 59-68.