Antoine Kambanda
Antoine Kambanda (født 10. november 1958 i Nyamata i Ruanda-Urundi) er en rwandisk kardinal og katolsk erkebiskop av Kigali.
| Antoine Kambanda | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. nov. 1958 (65 år)Nyamata (Ruanda-Urundi)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1990–), katolsk biskop (2013–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Rwanda | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Antoine Kambanda ble født i Ruanda, men kort tid etter fødselen flyttet han med familien til Kenya, hvor han gikk på barne- og ungdomsskole. Han vendte senere tilbake til hjemlandet og gikk på Major Propedeutic Seminary i Rutongo fra 1983 til 1984 og Major Seminary i Butare fra 1984 til 1990. I 1994 mistet han alle unntatt ett av sine familiemedlemmer i folkemordet i Rwanda.[2]
Prest rediger
Den 8. september 1990 mottok Kambandaprestevielsens sakrament i Kabgayi fra pave Johannes Paul II. Fra 1990 til 1993 var han prefekt for studier ved mindreseminaret i Kigali. Deretter gikk han på Accademia Alfonsiana i Roma fra 1993 til 1999, hvor han oppnådde sin doktorgrad i moralteologi.
Fra 1999 til 2005 ledet han Caritas Kigali samt bispedømmets utviklingskomite og «Justitia et Pax»-kommisjonen der. Han var også aktiv som professor i moralteologi ved presteseminaret i Nyakibanda.
Den 6. september 2005 utnevnte prefekten for Kongregasjonen for folkenes evangelisering, kardinal Crescenzio Sepe, ham til rektor ved det store interdiocesanane filosofiseminar i Kabgayi.
Biskop av Kibungo rediger
Pave Frans utnevnte Kambanda til biskop av Kibungo den 7. mai 2013. Erkebiskopen av Kigali, Thaddée Ntihinyurwa, bispeviet ham den 20. juli samme år. Medkonsekratorer var Emerald Mbonyintege, biskop av Kabgay, og Philippe Rukamba, biskop av Butare.
Erkebiskop av Kigali rediger
Den 19. november 2018 utnevnte pave Frans ham til erkebiskop av Kigali.
Kardinal rediger
I konsistoriet 28. november 2020 tok pave Frans ham inn i kardinalskollegiet som kardinalprest med tittelkirken San Sisto.[3][4] Den 16. desember 2020 utnevnte pave Frans ham også til medlem av Kongregasjonen for folkenes evangelisering[5] og den 29. september 2021 til medlem av Kongregasjonen for katolsk utdannelse.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
- Erkebiskop Leopoldo Duarte e Silva (1867-1938) *1904
- Biskop Paulo de Tarso Campos * (1895-1970 *1935
- Kardinal Agnelo Rossi (1913-1995) *1956
- Erkebiskop Thomas Anthony White (1931-2016) *1978
- Erkebiskop Thaddée Ntihinyurwa (1942- ) *1982
- Kardinal Antoine Kambanda (1958-) *2013[6]
Referanser rediger
- ^ Catholic-Hierarchy.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Papst nominiert 13 neue Kardinäle - Vatican News» (tysk). 25. oktober 2020. Besøkt 14. mars 2022.
- ^ «Concistoro Ordinario Pubblico: Assegnazione dei Titoli». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 28. november 2020. Besøkt 28. november 2020.
- ^ «Vatikan: Wer sind die 13 neuen Kardinäle?» (tysk). vaticannews.va. 27. november 2020. Besøkt 28. november 2020.
- ^ «Nomina di Membri dei Dicasteri della Curia Romana». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 16. desember 2020. Besøkt 16. desember 2020.
- ^ kamb, lest 17. juni 2022