Wikipedia

Antoine-Pierre-Jean Fourquet

Antoine-Pierre-Jean Fourquet M.E.P. (født 6. mars 1872 i Eus i Frankrike, død 18. februar 1952 i Montbeton i departementet Tarn-et-Garonne) var en fransk katolsk misjonær og erkebiskop.

Antoine-Pierre-Jean Fourquet
Født6. mars 1872[1]Rediger på Wikidata
Eus
Død18. feb. 1952[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Montbeton
BeskjeftigelseMisjonær, katolsk prest (1896–), diakon (1895–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1946–1947)
  • titulær erkebiskop (1948–1952)
  • titulærbiskop (1923–1946)
  • apostolisk vikar (1923–1946) Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
Medlem avDet parisiske ytremisjonsselskap

Liv og virke rediger

Prest rediger

Antoine Fourquet trådte inn i det parisiske ytremisjonsselskap, ble presteviet den 29. februar 1896 av biskop Félix-Jules-Xavier Jourdan de la Passardière, C.O, hjelpebiskop av Rouen i Frankrike, og ble sendt til Guangdong i Kina den 8. april 1896.[2] Han utøvde sin misjonstjeneste i distriktene Dong-Koum og Hoi-Ping, i presteseminaret i Canton og i katedralsognet der.[3]

Misjonærens første arbeid er å lære det lokale språket, å bestrebe seg på å mestre det grundig, å snakke det med korrekthet og letthet for å høre skriftemål og forkynne Det glede budskap. Misjonæren er også pålagt å lære om kinesernes skikker, moral og mentalitet og å overholde deres klesskikk. Hans landsmann, presten og misjonæren Alfred François Jarreau fra Poitiers, etterlot en pittoresk beskrivelse av den unge Fourquet med kalott hvorpå en upåklagelig hårpisk var festet, mandarinstøvler, en lang kjole åpen på sidene, en langermet skjorte, og tar hver morgen i bruk «sedanstolen, den eneste måte for bevegelse for mennesker som respekterer seg selv og ønsker å bli respektert.»

Han ble deretter sendt til det fjellrike distriktet Dong-Koum mellom Canton og Hongkong, langs Perlefloden. På dette oppdraget (hvor han gav fader Louis Pénicaud opplæring), bygde han kapeller, evangeliserte og behandlet syke. Han underviste kinesiske kateketer og rekrutterte og instruerte jernslagere eller kjøpmenn som under hans turer og sitt arbeid presenterte de store linjene av kristendommen for lokalbefolkningen, og dermed forberedte den unge misjonærens komme. Disse handelsmennene avla deretter muntlig rapport til fader Fourquet, slik at han kunne sette opp lister over gunstige eller ugunstige landsbyer, over familier som var mottakelige eller ikke for Kristi budskap, noe som lettet hans arbeid med evangelisering. I 1898 ble det apostoliske vikariat Kanton rammet av massakren på abbed Henri Chanès og flere minoritetsfolkskristne, et bevis på misjonærer og kristne i Kina ikke var fritatt for all fare.

På slutten av de tre lovbestemte årene med prøvetid ble Antoine Fourquet definitivt og fullstendig innlemmet i Det parisiske ytremisjonsselskap i 1899. Den 29. september samme år skrev han et brev til folket i hans hjemlige Roussillon for å fremskaffe midler til bygging av en ny kirke vendt mot «øya Sancian, der St. Frans Xavier ble gravlagt».[4]

Han var pro-vikar for Canton-misjonen og ledet det midlertidig to ganger.

I 1900 brøt bokseropprøret ut. Deretter måtte han returnere til Canton hvor han meldte seg som tolk på en fransk kanonbåt som patruljerte Perleflodens delta som del av den internasjonale beskyttelse av vestlige interesser i Kina. Han benyttet seg av disse elvepatruljene til å besøke og oppmuntre de forskjellige sentra for kristendommen i samsvar med forpliktelsene i misjonens regler: «ta vare på eksisterende kristne».

Deretter ble han utnevnt til distriktet Shan-sueng hvor han fortsatte sitt arbeid med å bygge kapeller og evangelisere. Han grunnla, i samarbeid med søster Angélina og fader Fleureau, et fellesskap av kinesiske jomfrukateketer i Canton: Søstrene av den uplettede unnfangelse av Canton. I 1907 utnevnte biskop Jean-Marie Mérel M.E.P. ham til prokurator, det vil si kasserer, for Kantonmisjonen, og gjorde ham til sin rådgiver. Han ble administrator for Sam Yun (tre sykehus for eldre, døve og blinde) og fortsatte å stifte institutter.

I 1911 begynte den kinesiske revolusjon. I 1913 proklamerte republikken religionsfrihet. Som pro-prefekt inviterte han Sun Yat Sen, den første president av den kinesiske republikk, til Kantons katedral og fikk ham til å delta på et Te Deum. Han organiserte konferanser for å presentere Frankrike, menneske- og borgerrettighetenes hjemland; det var konferanser som var svært vellykkede.

Apostolisk vikar av Guangzhou, titulærbiskop rediger

Den 20. februar 1923 ble han utnevnt til titulærbiskop av Temisonio in partibus og apostolisk vikar for Kanton. Han ble bispeviet den 16. september 1923 av biskop Domenico Pozzoni P.I.M.E., apostolisk vikar av Hongkong; medkonsekrerende var biskop Adolphe Rayssac M.E.P., apostolisk vikar av Shantou, og biskop Auguste Gauthier, M.E.P., apostolisk vikar av Beihai.

Erkebiskop av Guangzhou (Canton, Kanton) rediger

Da i 1946 pave Pius XII etablerte det kirkelige hierarki i Kina, ble han den 11. april utnevnt til erkebiskop av Guangzhou/Kanton.[3]

I løpet av sin lange misjonærkarriere ble Kina ødelagt av en rekke kriger og revolusjoner: Fourquet brukte kreftene sine på å lindre lidelsene til sivilbefolkningen.[3]

Han måtte oppgi sitt lederskap for sin kirke den 11. desember 1947, og trakk seg tilbake til sitt hjemland, der han døde 18. februar 1952.[3]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b irfa.paris[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Georges Cussac, DIP, vol. IV (1977), col. 167.
  3. ^ a b c d Georges Cussac, DIP, vol. IV (1977), col. 168.
  4. ^ Cette lettre fut publiée in extenso dans le n° 50 de la Semaine religieuse du diocèse de Perpignan
  5. ^ catholic-hierarchy.org four, lest 4. mars 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Antoine-Pierre-Jean_Fourquet&oldid=24374115»