Antenociticus, også nevnt som Anociticus, er navnet på britonsk (keltisk) og romersk fellesguddom. Han var antagelig først en lokal guddom som ble dyrket av soldater i romersk tjeneste i romerske Britannia i tiden før 400-tallet.

Fundamentet til Antenociticus' tempel i Condercum.

Arkeologi rediger

Antenociticus er påvist på noen få steder i Storbritannia, ett tilfelle ved festningen Condercum (utenfor dagens Newcastle upon Tyne) ved Hadrians mur i nordlige England;[1] og et annet ved den romerske festningen i Binchester i det nordøstlige England, utenfor byen Bishop Auckland i Durham.[2][3]

I førstenevnte tilfelle, ved Condercum, ble vitnemål på guddommens eksistens funnet i 1862 i form av et utskåret hode av det som har blitt beskrevet som «ungdommelig gud, en synteste av klassiske og ikkeklassiske stilistiske elementer».[4] Det ble avdekket innenfor ruinene av et lite tempel ved tre altre. I andre tilfelle, ved Binchester, ble det funnet så sent som i 2013 et 1800 år gammel utskåret hode fra sandstein i en gammel søppelmasse i hva som antagelig var et romersk bad. Den målte 20 ganger 10 cm.[3]

Antenociticus er ikke nevnt i noen kjent romersk alterstein fra det europeiske fastlandet, og det er derfor antatt at det er en innfødt, stedegen britisk guddom. Det faktum i henhold til inskripsjoner på at guden ble æret ved Benwell[5] av en legionærdelegat, en tribun fra en kohort av støtteinfanteri og prefekt av støttekavaleri, gir støtte til denne antagelsen, og viser at guden ikke ble fraktet til stedet som skytsguddom for regimentet.

Antenociticus er en av flere guder som kun er kjent fra romerrikets nordlige grensetrakter. Det ser ut som om denne regionen har hatt et visst antall egne guder. Selv om figuren fra Binchester har likhetstrekk med figuren i Benwell, er det ikke gitt at de avbilder samme guddom.[2]

Sandsteinhodet av Antenociticus ved tempelet i Benwell har en kulehalsring (torque/torquis) om halsen, typisk for keltisk kultur,[6] og håret på hodet var krøllet framover slik at de lignet et gevir med to horn. Deler av den nedre foten og en forarm av hodets statue ble også funnet, noe som indikerer at det var en statue i legemestørrelse som en gang sto i tempelet. Hodet og tempelets alter, tidligere ved museet for oldsaker ved Universitetet i Newcastle, er i dag utstilt ved Great North Museum i Newcastle.[7]

Hodet i Binchester er noe enklere i utformingen og mindre i størrelse. Den har en utforming som kan oppfattes som en afrikansk framtoning, men det er usikkert om disse trekkene var bevisste eller ubevisste. Det som er felles med hodet i Benwell er utformingen av håret som viser en frisyre greid fram i pannen.[8]

Gudens funksjon rediger

Det meste som forsøker å forklare Antenociticus er basert på antagelser og spekulasjon, men det finnes noen holdepunkter. Inskripsjonen til Antenociticus ved Conderecum er som følgende:

DEO ANTENOCITICO ET NVMINB AVGVSTOR AEL VIBIVS > LEG XX V V VSLM
Oversatt til «Til guden Antenociticus og keiserens guddommelige ånd, Aelius Vibius, centurion av 20. legion Valiant og Victorious, med glede og med rette innfridde et løfte.»
DEO ANTENOCITICO SACRVM COH I VANGION QVIB PRAE EST ...C CASSIANVS PRAEF VSLM
«Til den hellige gud Antenociticus, første kohort av vangionere, under kommando av prefekt Gaius Cassianus, med glede og med rette innfridde deres løfte.»
DEO ANOCITICO IVDICIIS OPTIMORVM MAXIMORVM QVE IMP N SVB VLP MARCELLO COS TINEIVS LONGVS IN PREFECTVRA EQVITVM LATO CLAVO EXORNATVS ET Q D
«For guden Antenociticus. Ved påbudene av de beste og største av vår Antenociticus, som liker dedikasjonene fra alle legionene stasjoner i Britannia og fra senioroffiserer av støtteenhetens keisere, under [administrasjon av] konsul Ulpius Marcellus, mens tjente som prefekt av kavaleriet, Tineius Longus ble smykket med den brede stripe [av en senator] og utpekt til posisjonen av kvestor[9]

De fleste lokale guder som er assosiert med legiongarnisonene eller kamperinger var den vanlige soldat, enten fra lokalbefolkningen eller kanskje germanske leiesoldater fra kontinentet. Antenociticus synes å være et unntak ved at han mottok dedikasjoner fra alle legionene i Britannia og fra romerske offiserer. Håret som er greid forover på et vis at det kan minne om et gevir, kan indikere at han tilhørte en kult av behornete guder, eller en jaktgud, og kan minne om greske heltkulter. Således kan Antenociticus ha vært en romersk-britonsk svar på en østlig mysteriereligion (se dyrkelsen av Mithras-kulten).[9]

Navnet Antenociticus har ikke latt seg tolke, imidlertid kan første stavelse være beslektet med rekonstruert urkeltisk *antono-, «forhode».[9]

Referanser rediger

  1. ^ Condercum - 'The Place with the Fine Outlook' Arkivert 13. januar 2010 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b «Romersk gud blant eldgammelt søppel» Arkivert 2013-09-17, hos Wayback Machine., Forskning.no, 7. juli 2013
  3. ^ a b «Archaeologists unearth carved head of Roman god in ancient rubbish dump», Universitetet i Durham, 4. juli 2013
  4. ^ Phillips, E.J. (red) (1977): Corpus Signorum Imperii Romani, vol 1, fascicule 1: Corbridge, Hadrian’s Wall East of the North Tyne, Oxford, no. 232. Sitert i «3 History of Benwell Roman Temple», English Heritage
  5. ^ (1327 [et Num Aug], 1328, 1329 [c.AD175-7])
  6. ^ Østmoe, Einar og Hedeager, Lotte (2005): Norsk arkeologisk leksikon, Oslo, ISBN 82-530-2611-0, s. 226
  7. ^ «Benwell and the Wall in Western Newcastle», Wallquest. Omfatter også bilder av hodet (se galleri)
  8. ^ Webb, Dani (4. juli 2013): «Archaeologists unearth carved head of Roman god in Bishop Auckland» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., The Northern Echo, South Durham News
  9. ^ a b c «Antenociticus» Arkivert 9. juli 2013 hos Wayback Machine., Nemeton, the Sacred Grove

Litteratur rediger

  • Phillips, E.J. (red) (1977): Corpus Signorum Imperii Romani, vol 1, fascicule 1: Corbridge, Hadrian’s Wall East of the North Tyne, Oxford, no. 232
  • Ross, A (1967): Pagan Celtic Britain: Studies in Iconography and Tradition. Academy Chicago Publishers; ny rev. utg. 15. januar 1996

Eksterne lenker rediger