Anne Golid
Anne Olsdatter Golid (født 1773 i Seljord, død 11. april 1863) var en av de viktigste tradisjonsbærerne av norske folkeminner på 1800-tallet og videreførte mange folkeeventyr for ettertiden.
| Anne Golid | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1773 | ||
| Død | 11. apr. 1863 | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anne Golid var født på Synsttveiten på Seljordshei. Hun regnet seg som etterkommer av Olav Mannslagar fra Seljord. Hun ble gift med Jørn Uppebøen, og de fikk plassen Godlid inn med Øvsttveiten. Anne gikk ikke for å være spesielt vakker, hun var grovbygd og hadde hareskår. Rikard Berge forteller at hun fikk det med å klippe seg nesten snau på hodet, og beholdt en stri grisebust langsetter skallen. Til gjengjeld var hun uvanlig klok og flink til å fortelle. Magnus Brostrup Landstad mintes at hun hadde nærmest fotografisk hukommelse, og siterte ordrett fra et gammelt rettsdokument fra 1419.
Den første som skrev ned etter henne var Olea Crøger, som dokumenterte mange viser etter henne. Hun viste Anne videre til Landstad, og på prestegården i Seljord ble hun sittende og fortelle åtte dager i strekk. «Gud hjelpe meg for et bergtroll», sa Mina Landstad da hun kom tråkkende. Anne satt med så mye stoff at det var umulig å skrive ned alt. Jørgen Moe kom på samlerferd i 1842, og ble straks vist til Anne Golid. For å komme innpå henne, måtte han hjelpe henne med å rake høy, fortelles det. Berge forteller også at Moe ikke ga seg selv god nok med tid og fikk dermed ikke med seg særlig mye av det hun kunne. Han møtte henne bare en gang.
Jørgen Moe skrev ned de lange undereventyra «Grimsborken», «Buskebrura» og «Mestermø»etter henne; mulig også «Risen som ikke hadde noe hjerte på seg» og «Det har ingen nød med den som alle kvinnfolk er glad i». Det er skrevet ned omkring hundre eventyr etter Anne Godlid, ikke altfor mange viser, og en samling sagn. Det er ikke godt å vite hvor mye hun faktisk satt inne med.
På slutten av livet gikk Anne Godlid på legd omkring i Seljord. Hun døde på Søndre Kvålskard den 11. april 1863, og regnet selv med at hun da var omkring nitti år.
Mange av eventyra hennes ble brakt videre til dattersønnen Olav Tjønnstaul, som gav Knut Loupedalen stoff til Eventyr og segnir fraa Telemarki (1923). Annes datter Ingebjørg er mor til Olav. Hun satt også inne med mange eventyr etter mora.