Andreas Hanssen
Hans Andreas Hanssen (født 29. april 1873 på Kråkerøy, død 30. mars 1960 i Lørenskog) var en norsk avisredaktør og politiker (Arbeiderpartiet). Hanssen satt i to perioder på Stortinget. Han redigerte avisene Smaalenenes Social-Demokrat, Nybrott, 1ste Mai og Folket. Han var avholdsforkjemper i årene før den andre verdenskrig, sluttet seg deretter til Nasjonal Samling og arbeidet som prest.
| Andreas Hanssen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. apr. 1873[1][2] Kråkerøy | ||
| Død | 30. mars 1960 (86 år) Lørenskog | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, redaktør, prest | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet Nasjonal Samling (–1945*)[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv rediger
Hanssen var en sønn av en smed. Etter å ha fullført middelskolen i 1889 hadde han kontorjobber i Fredrikstad, Fredrikshald og Kristiania. I 1906 etablerte han avisa Smaalenenes Socal-Demokrat i Fredrikstad, som han redigerte til 1909. Hanssen flyttet til Fredrikshald hvor han solgte kunst og drev en sigarbutikk. Han satt i bystyret 1910-1915, de første tre årene som varaordfører. Hanssen ble innvalgt på Stortinget i 1912 og satt i én periode.[3]
I 1916 slo Hanssen seg ned i Larvik for å redigere avisa Nybrott. Han redigerte 1ste Mai i Stavanger fra 1919 til han vendte tilbake til Larvik i 1921, denne gang som forretningsfører for Folkets Dagblad (Det ble grunnlagt gjennom en sammenslåing av Nybrott og Bratsberg-Demokraten).
Hanssen ble innvalgt på Stortinget for kjøpstedene i Vestfold fylke i 1921, men ble ikke gjenvalgt.[3]
Sommeren 1923 meldte han seg ut av Arbeiderpartiet på grunn av Kominterns religionspolkitikk. Hanssen var en aktiv metodist. Han gikk ikke inn i Arbeiderpartiet igjen, da det meldte seg ut av Komintern i slutten av 1923, fordi han fortsatt var en «revolusjonær internasjonalist»[4]
Hanssen redigerte avholdsbevegelsens magasin Folket 1927-1929. Etter å ha vært bestyrer for Hovelsåsens alkoholisanstalt og Ørje kursted 1929-1931, vendte han tilbake til Folket, hvor han var kasserer 1931-1934 og deretter redaktør på ny. Han redigerte også magasinet Idun i løpet av sin karriere.
Under den tyske okkupasjonen av Norge sluttet Hanssen seg til Nasjonal Samling. Det ga ham stillingen som sogneprest i Den norske kirke (som Hanssen ikke var medlem av) i Hvaler. Etter den andre verdenskrig ble Hanssen dømt for landssvik i 1948 under landssvikoppgjøret. Han ble dømt til et års fengsel og ti års tap av sivile rettigheter.[3] Hanssen døde i 1960.[5]
Referanser rediger
- ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 291[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 344[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Norsk Samfunnvitenskapelig Datatjeneste: Hans Andreas Hanssen
- ^ Maurseth, Per: Gjennom kriser til makt 1920-1935, volum tre av Arbeiderbevegelsens historie i Norge, Oslo 1987, s. 308
- ^ Maurseth, 1987: s. 604
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata