Andreas Frühwirth

østerriksk prest

Andreas Frühwirth (opprinnelig Franz, født 21. august 1845 i Sankt Anna am Aigen i Østerrike, død 9. februar 1933 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Frühwirth tilhørte Dominikanerordenen. Han var denne ordenens generalmagister, øverste leder, fra 1890 til 1904. Han var senere tilknyttet det pavelige diplomati og Den romerske kurie. Han var apostolisk nuntius i Bayern 1907–1916 og storpønitentiar 1925–1933.

Andreas Frühwirth
Født21. aug. 1845Rediger på Wikidata
Sankt Anna am Aigen
Død9. feb. 1933[1][2][3]Rediger på Wikidata (87 år)
Roma[4]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1868–), teolog, katolsk biskop (1907–), lekbror Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1907–)
  • kardinal (1915–)
  • Master of the Order of Preachers (1891–1904)
  • Apostolic Nuncio to Bavaria (1907–1915)
  • titulær erkebiskop (1907–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas
NasjonalitetØsterrike

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Frühwirth trådte inn i dominikanerordenen den 13. september 1863 og fikk ordensnavnet Andreas.

Den 5. juli 1868 ble han presteviet i Graz. Han studerte teologi og filosofi i forskjellige dominikanerhus, og senere dessuten ved Angelicum i Roma.

Fra 1871 til 1876 underviste han ved ordenshuset i Graz, og fra 1885 til 1890 i Wien. Han var jurist og forvalter var erkebiskoppelig rådgiver, medlem av det erkebiskoppelige geistlige råd, medlem av ekteskapsdomstolen, og rådgiver til nuntiene og av den tyske katolske sosialreformatoren Karl von Vogelsang.

Fra 1891 til 1904 var han provinsial for den østerriksk-ungarske ordensprovins.

I 1891 ble han generalmagister for hele ordenssamfunnet. Samtidig var han også konsultor ved Det hellige officium. Som generalmagister forfattet han rundskriv på latin, blant annet om studium, observans og homiletikk, Han dro på vistiasreiser til Galizien[klargjør], Malta, Spania og Irland, og avholdt generalkapitler regelmessig (Avila, Wien, Gent, Viterbo) og fremmet felleslivet. Foruten Analecta OP igangsatte han Monumenta OP historica, og Bibliotheca ascetica OP. Han overtok den leoniniske Thomas-utgaven for ordenen, fremmet studiene, opprettet det kanonistiske fakultet ved Sankt Thomashøyskolen i Roma, støttet opp om École Biblique i Jerusalem og teologi- og filosofiprofessorater i Fribourg i Sveits.[trenger referanse] Han gjenopprettet blant annet dominikanernes tyske ordensprovins, og sørget for misjonene og for dominikanerinnekongregasjonene.

Titulærbiskop, nuntius

rediger

Den 26. oktober 1907 ble han utnevnt av pave Pius X til apostolisk visitator for Østerrike og til apostolisk nuntius til Bayern. Den 30. november 1907 ble han bispeviet til titulærerkebiskop av Heraclea i Europa, av presidenten for den pavelige kommisjon for koordinasjonen av velferdsanliggender, kardinal Rafael Merry del Val. Medkonsekrerende var erkebiskop Diomede Panici, sekretær for Rituskongregasjonen, og Carlo Giuseppe Cecchini, prelat for territorialprelaturet Altamura ed Acquaviva delle Fonti.

Kardinal

rediger

Han ble kreert til kardinal i 1915 av pave Benedikt XV, med Santi Cosma e Damiano som tittelkirke. Senere valgte han San Lorenzo in Damaso.

Han deltok i konklavet 1922 som valgte pave Pius XI. Denne paven utnevnte ham til storpønientiar den 8. januar 1925, og det embedet beholdt han til 9. desember 1927. Fra 1927 var han apostolisk kansler.

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Verker

rediger
  • Zins u. Wucher (mit K. v. Vogelsang), i: Österr. Mschr. f. christl. Sozialreform 6, 1884, Mai-Sept. (auch gesondert);
  • Amtl. Schreiben an d. Orden, i: Analecta OP 1893-1904;
  • Geleitworte, Artikel, Briefe b. A. Walz (s. L).

Referanser

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ODIS, oppført som Andreas Franz Frühwirth, ODIS ID PS_69557[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6qn9132, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ zecchini.html, lest 13. februar 2022

Eksterne lenker

rediger