Santi Cosma e Damiano

Kosmas- og Damiankirken (Santi Cosma e Damiano) er en basilika i utkanten av Forum Romanum i Roma. Idag har basilikaen inngang fra Via dei Fori Imperiali, gaten som ble anlagt i 1932 av Benito Mussolini. Mosaikken er ifølge en inskripsjon fra 526–530 dedikert av pave Felix III.

Santi Cosma e Damiano
Område		Roma
Plassering		Forum Romanum Campitelli
Bispedømme		Roma bispedømme
Byggeår		6. århundre
Arkitektur
Periode		Tidlig kristen kunst og arkitektur
Beliggenhet
Kosmas- og Damiankirken 41°53′32″N 12°29′15″Ø

SS.Cosmas og Damian, Roma

Foto: Nina Aldin Thune

Mosaikken

Foto: Nina Aldin Thune

Mosaikken, detaljer

Foto: Nina Aldin Thune

Mosaikken, detaljer

Foto: Nina Aldin Thune

Pave Felix mottok som gave fra Amalasuntha to gamle byggverk på Forum Romanum, nemlig Romulustempelet og det tilstøtende Templum sacrae urbis. Han omgjorde bygningene til kirke.

Historie

Det var flere grunner til at Paven dedikerte kirken til helgenene og legebrødrene Kosmas og Damian. Bibliotheca Pacis, som lå omtrent på dette stedet, ble brukt til forelesninger av Glaudius Galen, en av antikkens store skikkelser innen farmasi og medisin. I århundrer var også kontorene til de fleste leger i Roma plassert i biblioteket. Stedet ligger nær Castor og Pollux-tempelet, som Kosmas og Damian kan ha vært en god erstatning for. En mulighet er også at paven ville vinne velvilje fra det bysantinske imperiet ved å dedikere kirken til helgener fra den østlige delen av riket. Idag er kirken eiet av fransiskanerne, som her også har bygget et kloster. Klostergangen er fra 1626–1632 da Luigi Arrigucci utførte en radikal ombygging av kirken på oppdrag av pave Urban VIII. Grunnen til ombyggingen skal ha vært forfallet av Forum Romanum der deler ble begravet under slam da Tiberen gikk over sine bredder. I området skal bygningene også ha blitt rammet av jordskjelv. I forbindelse med ombygningen har en del av mosaikkene, blant annet på korbuen, gått tapt. I øvre del av apsiden har Guds hånd vært synlig, men denne forsvant da det ble satt inn et ovalt vindu.

Korbuen

Mosaikken på korbuen ble gjort ferdig under pave Sergius I (687–701). Men mange eksperter anser den for samtidig med apsiden. Et trekk som tyder på at den er senere er gullgrunnen da Nordhagen mener at dette er et skritt videre på veien mot abstraksjon. Men temaet som er mer overjordisk kan også være grunnen til at det er brukt gullbakgrunn. Temaet er hentet fra Johannes Åpenbaring, kapittel 1, 2, 4, 4–10, 5, 2 og 6.

1.2) Han er det som her vitner og bærer frem Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han har sett.

4,4) I en krets om tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær og med kranser av gull på hodet. 5) Fra tronen gikk det ut lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder. 6) Framfor tronen var det likesom et glasshav, lik krystall. Og rundt tronen, midt på hver side, var det fire vesener, dekket med øyne foran og bak. 7) Det første vesenet lignet en løve, det andre lignet en okse, det tredje hadde ansikt som et menneske, og det fjerde var lik en ørn i flukt. 8) Hvert av de fire vesener hadde seks vinger, og overalt hadde de øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud. Den Allmektige, han som var og som er og som kommer. 9) Hver gang de fire vesener priser og hyller og takker ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, 10) faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet.

5,2) Da så jeg en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken eller se i den.

6) Og jeg så et lam: Det stod midt i kretsen, mellom tronen og de fire vesener og de eldste, og Lammet så ut som det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, og øynene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden.

I midten finner vi den juvelbesatte tronen med det himmelske lammet mot en rund blå bakgrunn. Ved tronenes føtter ligger skriftrullen med syv segl som fortsatt er intakt. På sidene finner vi de syv lysestakene, symboler på de syv kirkene, fire engler på skyene, to på hver side av lammet og livsvesenene engelen – Lukas, ørnen – Johannes, løven – Markus og oksen – Matteus er dekket av de barokke kapellene. På bunnen på venstre og høyre side ser vi to hvite hender som ofrer matyrkronene. Dette er rester av de eldste.

En lignende korbue finner vi i Santa Prassede. Denne er fortsatt intakt og muligens kan den være en kopi av buen i Kosmas- og Damiankirken.

Apsiden

Apsiden er fra 526–530 men ifølge Oakeshott kan stilen på mosaikken virke tidligere. Den er mer klassisk enn San Vitale og Sant'Apollinare Nuovo i Ravenna. Oakeshott mener at dette kan skyldes at Roma fortsatt var hovedstaden og holdt seg tettere til fortidens tradisjon.

Ifølge Nordhagen kan en i Roma se en overgang fra realisme til abstraksjon. I Santa Pudenziana ca. 390 finner vi en avbildning av det virkelig Jerusalem bak skikkelsene. I SS Cosmas og Damian er det en blå bakgrunn som skal gi en virkning som en nattehimmel, eller en overnaturlig sfære med fravær av bakgrunnsdetaljer som tar bort enhver tilknytning til det virkelig eksisterende liv. Den blå bakgrunnen virker som et vestlig fenomen. Kanskje den skal oppfattes som kosmisk? På korbuen og i den nederste frisen finner vi gullgrunn som kan være et østkristlig fenomen. Scenen med Kristus og helgener er preget av den nye enkelhet og konsentrasjon omkring et sentralt tema. Det er et minimum av bakgrunnskulisser mot den blå bunnen bare to palmer og en stripe grønn mark med noen urter. Over den venstre palmen finner vi fugl Føniks. Klærne er individuelle i stilen. Det er også ansiktene og en kan tydelig gjenkjenne Peter og Paulus. Figurene er gruppert.

Kristusskikkelen

Kristus har langt hår og skjegg, er kledt i tunika og kappe av gull med monogram og holder en skriftrull i sin venstre hånd. Han har glorie med blågrå kant og den høyre hånden er reist i en autoritets gest. Han svever mot en bakgrunn av små skystriper og gir en illusjon av å sveve i rommet. Dette er understreket ved at skikkelsen er plassert i den høyeste, mest krumme delen av apsishvelvet. Skyene går fra kjølig blågrønt øverst gjennom stadig varmere farger nedover mot et glødende gyllent nederst. Denne fargestien har en dybdeskapende virkning. De varme fargene gir inntrykk av nærhet, mens de kjølige fremmer illusjonen av avstand og fjernhet. I og med at Kristus står på denne fargestigen i et udefinert punkt mellom fjernt og nært gir det en illusjon av at han svever.

Peter og Paulus

Apostlene fører frem Kosmas og Damian mot Kristus med bevegelser som fører inn i dybden. De er kledt i tunika dekorert med clavi en vertikal stripe. Tunikaene og kappene er hvite. Paulus har et monogram lik Kristus.

Kosmas og Damian

De hellige Kosmas og Damian er kledt i reisedrakter og holder frem sine martyrkroner. St. Kosmas bærer en rød veske med kirurgiske instrumenter med et hvitt kors.

Legenden forteller om tvillingene som skal ha blitt født i Syria og dødd et sted mellom 287 og 303 e.Kr. De hadde lært legekunsten og hjalp menn, kvinner og dyr uten å ta betalt. De ville ikke tilbe avgudene og ble brent, torturert, steinet etc.

I renessansen ble de helgener for medisin og farmasi. I Firenze var det spesielt Medicifamilien som sørget for dette. Scener fra deres liv ble malt av Fra Angelico i en altertavle i San Marcokirken. Her var det også apotek inntil 1995.

Theodor

Til høyre står St. Theodor som var en helgen fra Lilleasia og tjente i Maximillians hær, en soldathelgen. Legenden forteller om Theodor som en romersk soldat som vendte om til kristendommen og satte fyr på et hedningetempel. Theodor er en bysantinsk helgen. Han finnes også i kirkene på Sicilia. Hans tunika er rød med gull, og kappen hans er gullfarget med et rødt mønster.

Felix

Står ytterst til venstre med kirken i hånden. Pave Gregor XIII (1572–1585) fjernet pave Felix og erstattet figuren med Gregor den store. Men senere under Alexander VII (1655–1667) ble mosaikken restaurert og Felix kopiert fra en original kardinal Francesco hadde i sin besittelse.

Palmer

I antikken ble palmegrener brukt som symbol på seier, spesielt militære triumfer. Kristendommen adopterte palmen og brukte den ved martyrer som hadde triumfert over døden. Under flukten til Egypt ble frukten av palmen brukt til mat for Josef og Maria. Palmen er også forbundet med Jesu inntog i Jerusalem da folk møtte ham med palmegrener og Hosianna-rop.

Urter ved Jordans bredd

Kan ha forbilde i urtebøker som har eksistert på denne tiden. Muligens går det an å identifisere urtene. De er mer utbredt i det romerske materiale enn i Konstantinopel og Palermo, og iallfall mer realistiske.

Føniks

Fuglen Føniks var en legendarisk fugl unik og med stor skjønnhet. Den skal ha sine røtter i byen Heliopolis antikke senter for tilbedelse av solen hvor ofre ble gjort til denne fuglen som den kreative solånden. Føniks omformer seg i sin egen ild. Den lever i ørkenen i hundrevis av år, og ved enden av hver periode bygger den et reir og udødeliggjør seg selv for så å bli gjenfødt etter tre dager i en ild tent av solen. Den ofrer så reiret og asken av sin gjenfødelse til solen. I tidlig Kristen gravskulptur er den symbol på oppstandelse og håp om seier over døden.

Fuglen kan og muligens oppfattes som et kosmologisk motiv da den finnes i den nederste delen av globen på prekestolen i Mariakirken i Bergen. Fugl Føniks er også et av de dyresymbolene som er brukt i alkymien.

Jordanelven

Skikkelsene står på bredden av elven Jordan. Her er elven og elvebreddene behandlet svært behersket kanskje også pga. realismen? Senere kommer det til en rekke scener både på land og i vannet. På land er motivene mer pastorale og en rekke av dem finnes i San Clemente. Ute i elven kan en finne scener med elveguder, engler, delfiner, svaner etc. i ville ritt. Dette finnes bl.a. i St. Maria Maggiore og i den rekonstruerte apsiden i Laterankirken.

Fårene

Fårene som står om Kristus symboliserer de tolv apostlene. Under den midterste sauen springer de fire livskildene Geon, Fison, Tigris og Eufrat ut. Sauene har individuelle trekk. De tre under pave Felix er senere rekonstruksjoner.

Under fresken er en frise med medaljonger med portretter av helgener og velsignede fra fransiskanernes tredjeorden. Den stammer fra 1635. Under er koret av tre, som også er fra 1635.

Andre steder

Kosmas og Damian-motivet var før blitt brukt i St.Georg-rotunden i Thessaloniki. Vi finner det også på Sicilia – i Capella Palatina i Palermo, og i domkirken i Monreale.

Under renessansen i Firenze ble motivet med helgenene tatt opp av Cosima Medici og en finner bl.a. en altertavle i klosterkirken San Marco, utført av Fra Angelico.

Kosmas og Damian er vernehelgener for medisin og farmasi. Damian er da fremstilt med salveeske og spatel som apotekeren og Kosmas med urinkolben som lege. Analyse av urin var en av de viktigste måtene å stille diagnose langt frem mot vår tid. Helgenene finnes også avbildet i Norden, men her er de sjeldne. Eds kirke i Sollentuna like utenfor Stockholm ble oppført på siste del av 1100-tallet. På slutten av 1400-tallet etter flere ombygninger og utvidelser ble den forsynt med kalkmalerier. Her finner vi helgenene Kosmas og Damian nederst til høyre i det sydlige vinduet.

Litteratur

• Oakeshott, Walter, The Mosaics of Rome, London 1967
• L' Orange, H.P.L og Nordhagen, P.J., Mosaikk, fra antikk til middelalder, Stavanger 1958

Eksterne lenker

• Roma, katolsk.no
• De hellige Kosmas og Damian
• Bilder fra kirken Arkivert 12. juni 2021 hos Wayback Machine.