Andrea Falconieri

italiensk komponist

Andrea Falconieri var en italiensk luttenist, sanger og barokk-komponist. På tittelbladene til sine verk beskriver han seg som Napolitano, så det er rimelig å anta at han kom fra Napoli.

Andrea Falconieri
Født1580-årene[1]Rediger på Wikidata
Napoli[2]Rediger på Wikidata
Død29. juli 1656[3]Rediger på Wikidata
Napoli[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, lutenistRediger på Wikidata
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
InstrumentLutt

Liv og virkeRediger

Falconeri fikk opplæring i lutt og teorbe, sannsynligvis av Jean de Macque i Napoli, senere av Santino Garsi, luttvirtuos ved hoffet til hertug Ranuccio I Farnese i Parma.

Ifølge Francesco Gasparini var Falconieri i Parma fra 1604, muligens som Garsis etterfølger, selv om han ikke opptrer regelmessig på hertugens lønningsliste før i 1610. I 1614 forlot Falconieri brått Parma, uvisst av hvilken grunn. Nå fulgte mange år med opphold ved ulike italienske byer: Mantova, Firenze, Roma, Modena, tilbake i Parma, og Genova. Innimellom reiste han i Spania og Frankrike.

I 1639 ble han teorbist ved Real Capella di Palazzo i Napoli og slo seg ned i hjembyen for godt. Da kapellmesteren Giovanni Maria Trabaci døde, overtok Falconieri 15. januar 1648 hans post. Falconieri døde under en pestepidemi i 1656.

Falconieri skrev hovedsakelig vokalverk, motetter, madrigaler og villaneller med gitartabulatur, men også enkelte instrumentalverk. Han foregrep utviklingen av triosonateformen og var medvirkende til utviklingen mot homofoni og generalbass, og en instrumentalmusikk som i økende grad ble frigjort fra de vokale musikkformene.

Verk i utvalgRediger

  • 1616 «Libro primo di vilanelle a 1,2,3 voce» dedisert kardinal Carlo di Ferdinando de' Medici
  • 1650 «Libro primo di Canzone, Sinfonie, Fantasie, Capricci, Brandi, Correnti, Gagliarde, Alemane, volte per violini, viole overo altro strumento á uno, due, et tré con il basso continuo» dedisert Juan José de Austria, utenomekteskapelig sønn av den spanske kongen Philipp IV. I disse verkene kombinerer han italiensk og spansk tidligbarokk dansemusikk.

DiskografiRediger

  • 1995 - Il Libro Primo di canzone, sinfonie, fantasie, Isabella d'Este, dir. Ariane Maurette (Symphonia, 94032; Pan Classics, PC 10248)
  • 1997 - Il primo libro di canzone, sinfonie, fantasie, Gabriele Cassone, tromba naturale; Antonio Frigé, organo e clavicembalo (Nuova Fonit Cetra, NFCD 2045)
  • 1999 - Fantasies, Danses, Villanelle, Arie, Ensemble Fitzwilliam (Astrée, 8551)
  • 2008 - La Suave Melodia, Massimo Lonardi, arciliuto; Matteo Mela, chitarra barocca e Lorenzo Micheli, tiorba e chitarra barocca (Stradivarius, 33781)
  • 2013 - Andrea Falconieri. Il Spiritillo Brando. Dance music in the courts of Italy and Spain, La Ritirata - Josetxu Obregón (Glossa, GCD 923101)

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Musicalics, Musicalics composer ID 82930[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

  • Willi Apel: Die italienische Violinmusik im 17. Jahrhundert, Andrea Falconiero, s. 123–125, Franz Steiner Verlag, Wiesbaden, 1983, ISBN 3-515-03786-1.

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger