Andra Veidemann
Andra Veidemann (født 18. juli 1955 i Tallinn) er en estisk politiker, historiker og etnolog.
| Andra Veidemann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. juli 1955 (68 år)Tallinn | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, etnolog, historiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Tartu | ||
| Ektefelle | Rein Veidemann (1980–)[1] | ||
| Far | Enno Eesmaa | ||
| Søsken | Enn Eesmaa | ||
| Parti | 7 oppføringer
Det estiske liberaldemokratiske parti (1990–1991)
Det estiske senterpartiet (1991–1996) Fremskrittspartiet (1996–1999) Det estiske landsbygdfolkets parti (1999–2000) Den estiske folkeunionen (2000–2009)[2] Det sosialdemokratiske partiet (2009–2018)[2] Det estiske senterpartiet (2018–)[2] | ||
| Nasjonalitet | Estland | ||
| Utmerkelser | 4. klasse av Den hvite stjernes orden (2006) | ||
Liv og virke rediger
Hun studerte historie og etnologi ved Statsuniversitetet i Tartu og arbeidet så ved Det estiske vitenskapsakademiet.[3] Hun gjorde seg særlig bemerket for sine studier av folkemedisin.[4] Mellom 1990 og 1992 var hun fagleder og avdelingsleder i Estlands kulturministerium.[3]
I 1992 ble Veidemann valgt inn i det uavhengige Estlands riksdag for Det estiske senterpartiet. Hun overtok som partileder i 1995, etter at Edgar Savisaar ble anklaget for å være innblandet i ulovlig telefonavlytting. Veidemann ble presset ut av Savisaar igjen noen måneder senere. Veidemann og hennes støttespillere dannet i 1996 et liberalt sentrumsparti, Fremskrittspartiet.[3][5][6][7]
Mellom 1996 og 1999 var Veidemann minister for europeisk integrasjon, senere minister for etniske spørsmål i Tiit Vähis tredje regjering og Mart Siimanns regjering.[3] Hun kom dermed til å stå sentralt i Estlands bestrebelser for medlemskap i EU og NATO, og politikken overfor den russiske minoriteten i landet.[8][9][10][11]
I 1999 meldte hun overgang til Det estiske landsbygdfolkets parti, som senere ble til Den estiske folkeunionen.[12] Restene av Fremskrittspartiet kom også til å gli over i dette partiet. Veidemann var rådgiver for partilederen Arnold Rüütel mens denne var Estlands president fra 2001 til 2006.[13]
Fra 2006 til 2008 var Veidemann kulturattaché ved Estlands ambassade i Moskva.[14]
Fra 2011 til 2013 var hun medlem av Tallinn bystyre, som representant for Det sosialdemokratiske partiet.
Hun er datter av tenorsangeren Enno Eesmaa (opprinnelig Heinrich Esperg) og yngre søster av medielederen og politikeren Enn Eesmaa. Hun er gift med litteraturviteren Rein Veidemann.[3]
Referanser rediger
- ^ Õhtuleht, «Andra ja Rein Veidemanni abielu lugu. „Abikaasa on sinu kaasteeline selle sõna parimas mõttes.“», utgitt 23. august 2020, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Estlands senter for offentlige registre og informasjonssystemer, «Andra Veidemann», besøkt 18. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kaevats, Ülo (red.) (2000). Eesti entsüklopeedia: Eesti elulood (estisk). 14. Tallinn: Eesti entsüklopeediakirjastus. s. 593. ISBN 9985-70-064-3. [Estisk biografisk leksikon]
- ^ Tupits, Ave. «Data Collecting and Research of Folk Medicine in Estonia During the Soviet Era». Journal of Ethnology and Folkloristics (engelsk). 2 (2): 69–82.
- ^ Bugajski, Janusz (2002). «Estonia: Political parties». Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era (engelsk). Armonk og London: M.E. Sharpe. ISBN 978-1-56324-676-0.
- ^ Smith, David J. (2001). Estonia: Independence and European Integration (engelsk). London og New York: Routledge. s. 102. ISBN 0-415-26728-5.
- ^ Banks, Arthur S. og Muller, Thomas C. (red.) (1998). «Estonia: Political parties». Political Handbook of the World 1998: Governments and Intergovernmental Organizations as of January 1, 1998 (engelsk). New York: CSA Publications. s. 301. ISBN 978-1-349-14953-7.
- ^ Smith, David J. (2001). Estonia: Independence and European Integration (engelsk). London og New York: Routledge. s. 105. ISBN 0-415-26728-5.
- ^ Banks, Arthur S. og Muller, Thomas C. (red.) (1998). «Estonia: Foreign relations». Political Handbook of the World 1998: Governments and Intergovernmental Organizations as of January 1, 1998 (engelsk). New York: CSA Publications. s. 300. ISBN 978-1-349-14953-7.
- ^ Larsen, Astor (16. april 1997). «Balterne sier nei til EU og NATO». Klassekampen: 5.
- ^ Nordrum, Per (12. august 1997). «EU-utsending gir esterne bakoversveis». Aftenposten (aften utg.): 16.
- ^ Albrighton, Denise (28. januar 1999). «Veidemann makes mysterious party switch». The Baltic Times (engelsk). Besøkt 19. mars 2022.
- ^ Tallo, Ivar (19. september 2006). «Maandatud pinged igavas provintsiriigis – Arnold Rüütli viis aastat Kadriorus». Eesti Päevaleht (estisk). delfi.ee. Besøkt 19. mars 2022.
- ^ Veidemann, Andra (desember 2008). «Venemaa-elamus [engelsk sammendrag]». Riigikogu Toimetised (engelsk og estisk). Tallinn: Riigikogus kanselli. 18: 9–22. ISSN 1406-5665.