André Gaston Prételat

André Gaston Prételat (født 14. november 1874 i Wassy i Champagne i Frankrike, død 6. desember 1969) var en fransk offiser som kjempet i den første og andre verdenskrig.

André Gaston Prételat
Født14. nov. 1874[1]Rediger på Wikidata
Wassy
Død6. des. 1969[1]Rediger på Wikidata (95 år)
Paris
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole spéciale militaire de Saint-Cyr
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserCroix de guerre 1914–1918
Médaille militaire
Storkors av Æreslegionen
Storkorsridder av Italias kroneorden
Signatur
André Gaston Prételats signatur

Prételats styrker 12. juni 1940, forut for omringelsen – han hadde ikke fått lov til å trekke østover.

Liv og virke rediger

I 1896 fullførte André-Gaston Pettelat den militære offisersutdannelse i École de Saint-Cyr. Han ble sendt til Madagaskar i 1898.

Fra 1910 til 1912 var han militærattaché i Tanger i Marokko. Under første verdenskrig steg han i gradene til han i 1917 ble kommandør for det franske 159. regiment.

I 1919 var Prételatstabssjef for den franske hær i Alsace, som i mange år hadde vært tysk men som kom tilbake til Frankrike etter verdenskrigen. Han var også stabssjef under general Gouraud i Levanten fra 1920 til 1922.

Fra 1930 til 1934 kommanderte Prételat Frankrikes 2. militærregion. I 1934 begynte han på fem års tjeneste i landets høyeste krigsråd. Som tiltenkt kommandør av den andre franske armé gjennomførte han i 1938 krigsspill som skulle vise seg å tilsvare det tyske angrepet som kom i mai 1940, og øvelsene viste at Ardennene var så godt som uforsvart. Etter Münchenkonferansen i desember 1938 advarte han i en rapport om at forsvarsverkene i dette avsnittet var utilstrekkelige, og fire måneder etter presenterte han en plan om hvordan situasjonen kunne utbedres. Men da krigen brøt ut i september 1939 var intet blitt gjort med saken.

Andre verdenskrig rediger

I tidlig september 1939 var Prételat en av to direkte krigsmotstandere i det 19 mann store krigsrådet. Som en markering av Frankrikes støtte til Polen angrep han den 8. september de tyske stillinger i Saarland. Prételat mente at han hadde utilstrekkelig luftstøtte for å presse videre, og da det polske forsvaret falt sammen i øst beordret general Maurice Gamelin i overkommandoen den 12. september at angrepet skulle innstilles. Da Polen kapitulerte, trakk Prételat sine styrker tilbake til Maginotlinjen.

Da tyskerne invaderte den 10. mai 1940 tok Prételats 2. armégruppe lite del i de innledende kampene der de satt bak Maginotlinjen. Historikere har senere påpekt at gitt den tyske angrepsretningen var Prételats sektor svært overbemannet. Uansett, i løpet av de to første ukene sendte han fra seg 20 av sine 30 divisjoner for å forsterke fronten mot tyskene i nordvest. Den 26. mai bad Prételat om tillatelse til å trekke seg bakover fra Maginotlinjen, ettersom feltgeografien tilsa at tyskerne da lett kunne svinge inn bak hans venstre flanke og rulle opp hans frontavsnitt. Dette ble nektet av overkommandoen. Det var bare den 12. juni, da sammenbruddet var nært, at han fikk ordre om å trekke seg tilbake. Trass i fortsatt innbitt motstand i en ukes tid klarte tyske styrker å omringe restene av 2. armegruppe. Mange av dens styrker fortsatte kampen i flere dager etterat Frankrike undertegnet våpenhvileavtalen den 22. juni.

En bitter Prételat tok ikke mer del i krigen.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som André-Gaston Prételat, BNF-ID 171436204[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Jean-Louis Prémieux-Brilhac: Les Français de l'an 40, to bind, Paris: Gallimard, 1990
  • Theodore Draper: The Six Weeks' War: France May 10–June 25, 1940, New York: Viking, 1964
  • Alistair Horne: To Lose a Battle: France 1940, Boston: Little, Brown, 1969
  • Vivian Rowe: The Great Wall of France: The Triumph of the Maginot Line, London: G. P. Putnam, 1959