Andover er en by i det administrative distriktet Test Valley i det engelske grevskapet Hampshire. Byen ligger ved elven Anton rundt 29 km vest for byen Basingstoke, 29 km nordvest for byen Winchester, og 40 km nord for byen Southampton.[1] Andover har en hovedgate med trange sidegater som går tilbake til angelsaksisk tid. Byen inngår i Norges historie ved at den framtidige norske kongen Olav Tryggvason i 994 ble bekreftet som kristen i en seremoni ved Andover; kong Æthelred sto som hans sponsor. Etter å ha mottatt gaver lovte nordmannen «at han aldri ville komme tilbake til England i fiendskap», en avtale han holdt.[2] De fleste av bygningene i byen er fra 1700-tallet da byen var et viktig stopp for hestevognene på deres vei mellom London, Southampton og Oxford.[3] I henhold til folketellingen i 2011 har Andover en befolkning på 41 761 innbyggere.[4][5]

Andover
Hovedgaten
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktTest Valley
Admin. grevskapHampshire
Seremon. grevskapHampshire
StatusBy (town)
Retningsnummer01264
Befolkning41 761 (2011)
PostkodeSP10, SP11
Kart
Andover
51°13′00″N 1°28′00″V

Historie rediger

Tidlig historie rediger

 
Normannisk bue ca. 1150. Alt som gjenstår av den gamle kirken til jomfru Maria.

Navnet på byen er nedtegnet på angelsaksisk i 955 som Andeferas.[6] Etymologien er derimot usikker; det kan være av keltisk opprinnelse, sammenlign med walisiske onn dwfr = «ask(tre)vann».[7]

Andover begynte som en angelsaksisk landsby, men bosetningen i området går lengre tilbake. Ikke langt unna ligger bygdeborgen Danebury fra jernalderen, og fra romersk Britannia finnes en romersk villa ved Fullerton.[8]

I 950 opptrer Andover i den bredere nasjonale historie da kong Edred bygde en kongelig jakthytte der. I 962 innkalte kong Edgar til et møte for den angelsaksiske «parlamentet», det vil si Witenagemot, ved hans jakthytte nær Andover.[7] Av større nasjonal betydning var dåpen i 994 av en norsk vikinghøvding ved navn Olav Tryggvason, som da var alliert med danske Svein Tjugeskjegg. Dåpen av Olav Tryggvason var en del av en avtale med kong Æthelred sto som hans sponsor. Etter å ha mottatt rike gaver lovte nordmannen «at han aldri ville komme tilbake til England i fiendskap», en avtale han holdt.[2] Olav Tryggvason dro til Norge hvor han klarte å bli konge i 995.

 
Sognekirken St Marys.

Ved tiden til Domesday Book i 1086 hadde Andover 107 mannlige innbyggere, og befolkningen utgjorde antagelig rundt 500 til sammen. Det var en relativ stor bosetning etter datidens standard. De fleste landsbyer hadde mellom 100 og 150 innbyggere. Andover hadde også seks vannmøller for male korn og gi byen brød.[7]

I 1175 solgte kong Rikard Løvehjerte, som var desperat etter å skaffe penger for sitt korstog, et charter som ga bybefolkningen bestemte rettigheter, dannet et handelslaug som overtok styringen av byen. Medlemmene valgte to myndighetspersoner som ble kalt for bailiffer og som drev byen. I 1201 ga kong Johan handelsmennene retten til selv å samle inn kongelig skatt i Andover. I 1256 ga Henrik III retten til holde domstol og dømme kriminelle for forbrytelser begått i Andover. Byen sendte representanter til parlamentet i 1295 og 1302-1307. Byen ble herjet av to store branner, en i 1141 og en annen i 1435.[7]

Andover forble en litenmarkedsby. Å prosessere ull synes å ha vært den fremste industrien, og gatenavn i byen har navn som «Sheep Fair» (sauemarked) minner om dette. Det ble også holdt et ukentlig marked og en årlig markedsfestival. Foruten kirken viet jomfru Maria hadde byen også et nonnekloster og et sykehus drevet av munkene, dedikert til sankt Johannes Døperen. Under oppløsningen av Englands klostre stengte Henrik VIII klosteret og således også sykehuset. I 1571 ble en fri skole for gutter i Andover etablert, og denne ble Andover Grammar School (videregående skole), og er i dag John Hanson Community School.

I 1599 mottok byen et nytt charter fra dronning Elisabeth I. Handelslauget ble gjort til en korporasjon og antallet årlige markedsfestivaler ble økt fra en til tre. Som andre byer ble også Andover rammet av pestutbrudd; i 1603-1605, 1625-1626 og 1636. Gjennomsnittlig døde en tredjedel av pesten.[9]

1700- og 1800-tallet rediger

 
Rooksbury Mill & Mill House

I løpet av 1700-tallet ble Andover et viktig stoppested for hestevogntransporten ved å ligge sentralt land veiruten ExeterSalisburyLondon. Mer enn 30 vogner passerte gjennom byen daglig. I 1789 ble det åpnet en vannkanal til Southampton, men den ble aldri en kommersiell suksess og stengt i 1859. I 1836 opprettet byen en liten politistyrke med to konstabler og en fangevokter.[10]

 
Andovers arbeidshus for fattige, nå oppusset og fredet.

Andover var knyttet til Basingstoke og således til London med jernbane da stasjon ble åpnet den 3. juli 1854; denne jernbanen knyttet byen også til Salisbury. Deretter fikk byen jernbaneforbindelse til Southampton, bygd langs kanalen og denne linjen varte fram til 1964. Befolkningen vokste sakte, men stødig: 3 304 i 1801 og 5 501 i 1871.[11] I løpet av 1800-tallet fikk byen vanlige tilleggene som andre velstående byer: teater i 1803, gassbelysning i 1838, brannstasjon og sykehus i 1877, svømmebasseng i 1885 og rekreasjonsområde i 1887. Et vannselskap ble opprettet i 1875 for å kunne tilby vann i rørledninger til byen. Et system med kloakkrør ble bygget i årene 1899-1902. Offentlig bibliotek åpnet i 1897.

Til tross for disse blomstrende bekvemmelighetene fikk byen en beryktet skandale i 1845-1846 de grusomme forholdene som fanger i arbeidshus ble utsatt. Arbeidshus-skandalen i Andover avslørte bevis på juling of fysisk mishandling, sult, seksuell mishandling og generell umenneskelig behandling av fattige i arbeidshus. John Walter, redaktør av The Times, var en uttalt kritiker av fattiglovene og ga særlig oppmerksomhet til denne saken. Parlamentet ble tvunget til å opprette en egen komité for å undersøke forholdene, og skandalen førte direkte til reformer av fattiglovene.[12][13]

Ullindustrien fikk tilbakegang, men ny industri tok dens plass. Det mekaniske verkstedet Taskers Waterloo Ironworks (også kalt Taskers of Andover) åpnet i Anna Valley i 1809. Mange eksempler på maskiner framstilt av Taskers kan i dag bli sett i Milestones Museum i Basingstoke. Etter den andre verdenskrig ble produksjonen mer spesialisert for veitransport, og firmaet tok navnet Tasker Trailers.

Moderne historie rediger

 
Den første staben ved RAF Staff College, Andover.
 
En Percival Pembroke fra No. 21 Squadron RAF.

Byens største arbeidsgiver på 1900-tallet ble det britiske forsvarsministeriet. Flyvåpenets base RAF Andover ble åpnet på flyplassen Andover Airfield, sør for byen, under den første verdenskrig, og ble stedet for lærestedet RAF Staff College. Under den andre verdenskrig ble RAF Staff College hovedkvarteret for RAF Maintenance Command, og fikk en unik plass i britisk militærhistorie som den første britiske helikopterenheten. Helicopter Training School ble opprettet i januar 1945 ved RAF Andover. Flyplassen er ikke lenger i bruk, men flyvåpenet har behold en forbindelse til området gjennom tilstedeværelsen av 1213 (Andover) Squadron, Air Training Corps. Da flyvåpenet forlot stedet ble det til hovedkvarteret til Quartermaster General og senere Logistics Executive (Army).

I 1932 fikk Andover ny industri da trykkerier for Kelly's Directory ble flyttet til byen. Langsomt økte byens befolkning fra rundt 11 000 og til 17 000 rundt 1960, blant annet for at en del fra London flyttet hit. Annen industri som etablerte seg i Andover var Twinings, en av verdens fremste produsenter av te og kaffe; Ducal Pine Furniture, møbelprodusent fram til de la ned i 2003; Thomson International Publishers, som framstilte Pitkin Guides som finnes i mange kirker og andre bygninger; finansinstitusjoner som Simplyhealth, Lloyds Banking Group, og Stannah Lifts (produsent av heiser) opprettet også hovedkvarterer i byen. Arbeidsledigheten er meget lav, kun 1 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Blant planene til byrådet er å utvikle det tidligere stedet RAF Andover.[14]

Vennskapsbyer rediger

Andoverhar følgende vennskapsbyer:

Referanser rediger

  1. ^ Ordnance Survey (2004): OS Explorer Map 131 - Romsey, Andover & Test Valley. ISBN 0-319-23600-5.
  2. ^ a b Keynes, Simon (2004): «Æthelred II (c. 966x8–1016)» i: Matthew, C.; Harrison, B.; & Goldman, L., red.: Oxford Dictionary of National Biography.
  3. ^ «Andover», Visit Andover
  4. ^ «Andover (Hampshire)», City Population
  5. ^ «Hampshire Population Statistics» Arkivert 13. februar 2016 hos Wayback Machine., Hampshire County Council
  6. ^ Birch, Walter de Gray (2012): Cartularium Saxonicum: A Collection of Charters Relating to Anglo-Saxon History, Cambridge University Press, s. 75
  7. ^ a b c d Lambert, Tim: «A Brief History of Andover», Local Histories
  8. ^ «Fullerton Mosaic» Arkivert 2016-01-21, hos Wayback Machine., Hampshire Cultural Trust
  9. ^ «The black death in Hampshire», Hampshire History
  10. ^ Williams, Clifford (2006): «Crime and Policing in the Andover area 1836-1842» i: Lookback at Andover, 2 (7), ISSN 0960-5738
  11. ^ White, William (1878): History, Gazetteer and Directory of the County of Hampshire, s. 113
  12. ^ Anstruther, Ian (1973): The Scandal of the Andover Workhouse. London: Geoffrey Bles. ISBN 0-7138-0590-0.
  13. ^ Boyer, George R. (1993): An Economic History of the English Poor Law, 1750-1850. Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 0-521-36479-5, s. 10
  14. ^ «Test Valley Borough Local Plan 2006» Arkivert 20. april 2016 hos Wayback Machine., Test Valley Borough Council
  15. ^ «British towns twinned with French towns». Archant Community Media Ltd.
  16. ^ «Andover Town Twinning» Arkivert 13. november 2010 hos Wayback Machine.. Andover Town Twinning Association
  17. ^ «Andover, Hampshire, England twinning» Arkivert 5. mai 2011 hos Wayback Machine., Andover MA Town Council

Se også rediger

Eksterne lenker rediger

(en)   Andover hos Wikivoyage