Wikipedia

Anders Fredrik Skjöldebrand

Anders Fredrik Skjöldebrand (født 14. juli 1757, død 23. august 1834), var en svensk offiser, adelsmann, forfatter og tegner. Skjöldebrand er mest kjent for bidraget til å fremforhandle freden i Fredrikshamn som avsluttet finskekrigen mellom Sverige og Russland i 1809. Skjöldebrand var også med på å forhandle frem Mossekonvensjonen i august 1814.

Anders Fredrik Skjöldebrand
A F Skjöldebrand (from Hildebrand, Sveriges historia).jpg
Født14. juli 1757
AlgerRediger på Wikidata
Død23. august 1834 (77 år)
Stockholm
Beskjeftigelse Oversetter, tegner, komponist, militærRediger på Wikidata
Embete
  • Överståthållare (1810–1812)
  • statsråd (1815–1828)
  • stol nummer atten i Svenska Akademien (1822–1834)
  • medlem av Sveriges standsriksdag (1809–1810)
  • medlem av Sveriges standsriksdag (1815–1815) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Uppsala universitet (1773–)[1]Rediger på Wikidata
Ektefelle Charlotta SkjöldebrandRediger på Wikidata
Far Erik SkjöldebrandRediger på Wikidata
Søsken Pehr Eric SköldebrandRediger på Wikidata
Barn Carl Eric Skjöldebrand, Eric Bogislaus SkjöldebrandRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Gravlagt Norra begravningsplatsen (1834)[2][3][4]Rediger på Wikidata
Medlem av
7 oppføringer
Svenska Akademien (1822–), Kungliga Vetenskapsakademien (1819–), Kungliga Musikaliska Akademien (1788–), Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien (1818–), Kungliga Krigsvetenskapsakademien (1796–), Kungliga Akademien för de fria konsterna (1798–), Kungliga Skogs- och Lantbruksakademien (1812–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Serafimerordenen
En af rikets herrar
Militær gradGeneral
Deltok iDen russisk-svenske krig (1788–1790)
Finskekrigen 1808-09
Napoleonskrigen 1812-14
Krigen med Sverige 1814
Anders Fredrik Skjöldebrand på Commons

BiografiRediger

Anders Fredrik Skjöldebrand ble født i Alger, han var sønn av Erik Skjöldebrand som var svensk konsul i byen. I fjortenårs alder begynte Skjöldebrand ved universitetet i Uppsala, tre år etter, i 1774 ble han kvartermester ved Södra skånska kavaleriregiment[5].

Med grad av løytnant ble han i 1779 overført til Östgöta kavaleri og ble utnevnt til rittmester i 1783. Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) tjenestegjorde han først i Sverige, blant annet i Karlskrona, men i 1789 fulgte han med flåten som adjutant hos hertug Karl.

I årene 1798-1799 foretok Skjöldebrand, i lag med italieneren Giuseppe Acerbi, en reise opp gjennom Finland via Oulu, Torneå og Enontekis og videre til Nordkapp via Kautokeino[6]. Etter reisen utga han i 1801-02 boka Voyage pittoresque au Cap du Nord[7], som inneholder 61 akvatintetsninger etter tegninger av Skjöldebrand. Verkene inngår i dag i samlingene hos blant annet Nordnorsk Kunstmuseum, Norsk Folkemuseum og Alta Museum[8].

BibliografiRediger

  • Hermann von Unna (1795)
  • Psyche, saga (1795)
  • Description des cataractes et du canal de Trollhätta. avec gravures
  • Voyage pittoresque au Cap du Nord (1801-02)
  • Batailles de Charles X Gustave (1806)
  • Historie militaire des rois de Suède de la maison palatine I (1807)
  • Odin, hjeltedikt i tio sånger (1816)
  • Gustaf Eriksson eller det frälsande Sverige (1822)
  • Hjalmar, sorgespel (1827)
  • Carl XII:s död, tragedi (1829)
  • Memoarer, 5 deler, utgitt 1904-1905 av H. Schück


BilledkunstRediger

  • Le Cap Noir, au soleil de minuit

  • Kautokeino

  • Tente de Lapons, troupeau de rennes

  • Vue au Nord d'Avasaxa. Soleil de minuit.

  • Cataracte de Kattila sous le cercle polaire

Medlemskap og utmerkelserRediger

Skjöldebrand ble medlem av Musikaliska Akademien i 1788, av Krigsvetenskapsakademien i 1796, av Konstakademien i 1798 og av Vetenskapsakademien i 1819. Han ble innvalgt i Svenska Akademien 6. juni 1822 på stol nummer 18 etter Nils Lorents Sjöberg og inntrådte 21. oktober samme år.[9]

Han var ridder av Serafimerordenen, av Sverdordenen, av Karl XIIIs orden og en af rikets herrar.[10] Ridder av KARL XIIIs orden ble han den 28. jan. 1819 sammen med oberst Johan Lorentz Rutensparre (d. 26. juli 1828), kontreadmiral Johan Herman Schützercrantz (d. 21. mars 1821) og oberst, friherre Axel Gabriel Leionhufvud (d. 9. nov. 1826).

I årene 1810-12 var Skjöldebrand direktør for Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm[5].


ReferanserRediger

  1. ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Anders Fredrik Skjöldebrand»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norra begravningsplatsen.se, «Sten nr 121 – A.F. Skjöldebrand», besøkt 4. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Svenskagravar.se, «Skjöldebrand, A.F.», besøkt 28. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Norra Begravningsplatsen: Berömda personer»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Hofberg, Herman; Heurlin, Frithiof; Millqvist, Viktor; Rubenson, Olof (1906). «II:471 (Svenskt biografiskt handlexikon)». runeberg.org (svensk). Besøkt 17. februar 2020. 
  6. ^ Schiøtz, Eiler H. (1956). «Nasjonalbiblioteket: Oberst A. F. Skjöldebrand og Giuseppe Acerbi’s reise i Finnmark 1799: en bio-bibliografi». www.nb.no. Besøkt 17. februar 2020. 
  7. ^ «Nasjonalbiblioteket: Voyage pittoresque au Cap du Nord». www.nb.no. Besøkt 17. februar 2020. 
  8. ^ «DigitaltMuseum: Skjöldebrand». digitaltmuseum.no. Besøkt 17. februar 2020. 
  9. ^ «Skjöldebrand, Anders Fredrik» (svensk). Svenska Akademien. Besøkt 5. oktober 2016. 
  10. ^ Anders Burius. «Anders Fredrik Skjöldebrand» (svensk). Svenskt Biografiskt Lexikon. Besøkt 5. oktober 2016. 

Eksterne lenkerRediger

Forgjenger:
 Nils Lorents Sjöberg  		Svenska Akademien,
Stol nr 18
(1822–1834)
 Etterfølger:
 Pehr Henrik Ling 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anders_Fredrik_Skjöldebrand&oldid=23385477»