Anders Fredrik Skjöldebrand
Anders Fredrik Skjöldebrand (født 14. juli 1757, død 23. august 1834), var en svensk offiser, adelsmann, forfatter og tegner. Skjöldebrand er mest kjent for bidraget til å fremforhandle freden i Fredrikshamn som avsluttet finskekrigen mellom Sverige og Russland i 1809. Skjöldebrand var også med på å forhandle frem Mossekonvensjonen i august 1814.
| Anders Fredrik Skjöldebrand | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 14. juli 1757 Alger | ||
| Død | 23. august 1834 (77 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, tegner, komponist, militært personell  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (1773–)[1] | ||
| Ektefelle | Q134503544 (1779–1780; bryllupssted: Stockholm)[2] Charlotta Skjöldebrand (1811–1834; bryllupssted: Gävle)[2][2] | ||
| Far | Erik Skjöldebrand[2] | ||
| Søsken | Pehr Eric Sköldebrand Mathias Archimboldus Skjöldebrand | ||
| Barn | Carl Eric Skjöldebrand[2] August Fredrik Skjöldebrand[2] Carl Fredrik Skjöldebrand[2] Eric Bogislaus Skjöldebrand[2] Aurora Charlotta Skjöldebrand[2] | ||
| Nasjonalitet | Sverige[3] | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1834)[4][5][6] | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Svenska Akademien (1822–)
Kungliga Vetenskapsakademien (1819–) Kungliga Musikaliska Akademien (1788–) Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien (1818–; æresmedlem) Kungliga Krigsvetenskapsakademien (1796–) Kungliga Akademien för de fria konsterna (1798–) Kungliga Skogs- och Lantbruksakademien (1812–) | ||
| Utmerkelser | Serafimerordenen En af rikets herrar | ||
| Militær grad | General | ||
| Deltok i | Den russisk-svenske krig (1788–1790) Finskekrigen 1808-09 Napoleonskrigen 1812-14 Krigen med Sverige 1814 | ||
Biografi
redigerAnders Fredrik Skjöldebrand ble født i Alger, han var sønn av Erik Skjöldebrand som var svensk konsul i byen. I fjortenårs alder begynte Skjöldebrand ved universitetet i Uppsala, tre år etter, i 1774 ble han kvartermester ved Södra skånska kavaleriregiment[7].
Med grad av løytnant ble han i 1779 overført til Östgöta kavaleri og ble utnevnt til rittmester i 1783. Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) tjenestegjorde han først i Sverige, blant annet i Karlskrona, men i 1789 fulgte han med flåten som adjutant hos hertug Karl.
I årene 1798-1799 foretok Skjöldebrand, i lag med italieneren Giuseppe Acerbi, en reise opp gjennom Finland via Oulu, Torneå og Enontekis og videre til Nordkapp via Kautokeino[8]. Etter reisen utga han i 1801-02 boka Voyage pittoresque au Cap du Nord[9], som inneholder 61 akvatintetsninger etter tegninger av Skjöldebrand. Verkene inngår i dag i samlingene hos blant annet Nordnorsk Kunstmuseum, Norsk Folkemuseum og Alta Museum[10].
Bibliografi
rediger- Hermann von Unna (1795)
- Psyche, saga (1795)
- Description des cataractes et du canal de Trollhätta. avec gravures
- Voyage pittoresque au Cap du Nord (1801-02)
- Batailles de Charles X Gustave (1806)
- Historie militaire des rois de Suède de la maison palatine I (1807)
- Odin, hjeltedikt i tio sånger (1816)
- Gustaf Eriksson eller det frälsande Sverige (1822)
- Hjalmar, sorgespel (1827)
- Carl XII:s död, tragedi (1829)
- Memoarer, 5 deler, utgitt 1904-1905 av H. Schück
Billedkunst
rediger-
Le Cap Noir, au soleil de minuit -
Kautokeino -
Tente de Lapons, troupeau de rennes -
Vue au Nord d'Avasaxa. Soleil de minuit. -
Cataracte de Kattila sous le cercle polaire
Medlemskap og utmerkelser
redigerSkjöldebrand ble medlem av Musikaliska Akademien i 1788, av Krigsvetenskapsakademien i 1796, av Konstakademien i 1798 og av Vetenskapsakademien i 1819. Han ble innvalgt i Svenska Akademien 6. juni 1822 på stol nummer 18 etter Nils Lorents Sjöberg og inntrådte 21. oktober samme år.[11]
Han var ridder av Serafimerordenen, av Sverdordenen, av Karl XIIIs orden og en af rikets herrar.[12] Ridder av KARL XIIIs orden ble han den 28. jan. 1819 sammen med oberst Johan Lorentz Rutensparre (d. 26. juli 1828), kontreadmiral Johan Herman Schützercrantz (d. 21. mars 1821) og oberst, friherre Axel Gabriel Leionhufvud (d. 9. nov. 1826).
I årene 1810-12 var Skjöldebrand direktør for Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm[7].
Referanser
rediger- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Anders Fredrik Skjöldebrand», Svensk biografisk leksikon-ID 6016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Den introducerade svenska adelns ättartavlor, side(r) 302-303, oppført som Anders Fredrik, friherre och greve Skjöldebrand, runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, utgitt 12. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ norrabegravningsplatsen.se, «Sten nr 121 – A.F. Skjöldebrand», besøkt 4. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Skjöldebrand, A.F.», besøkt 23. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Norra Begravningsplatsen: Berömda personer»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hofberg, Herman; Heurlin, Frithiof; Millqvist, Viktor; Rubenson, Olof (1906). «II:471 (Svenskt biografiskt handlexikon)». runeberg.org (på svensk). Besøkt 17. februar 2020.
- ^ Schiøtz, Eiler H. (1956). «Nasjonalbiblioteket: Oberst A. F. Skjöldebrand og Giuseppe Acerbi’s reise i Finnmark 1799: en bio-bibliografi». www.nb.no. Besøkt 17. februar 2020.
- ^ «Nasjonalbiblioteket: Voyage pittoresque au Cap du Nord». www.nb.no. Besøkt 17. februar 2020.
- ^ «DigitaltMuseum: Skjöldebrand». digitaltmuseum.no. Besøkt 17. februar 2020.
- ^ «Skjöldebrand, Anders Fredrik» (på svensk). Svenska Akademien. Besøkt 5. oktober 2016.
- ^ Anders Burius. «Anders Fredrik Skjöldebrand» (på svensk). Svenskt Biografiskt Lexikon. Besøkt 5. oktober 2016.