Anders Fredrik Skjöldebrand
| Anders Fredrik Skjöldebrand | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 14. juli 1757 Alger[1] | ||
| Død | 23. august 1834 (77 år) Jakobs församling[1] | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1834) | ||
| Ektefelle | Charlotta Skjöldebrand | ||
| Far | Erik Skjöldebrand | ||
| Barn | Carl Eric Skjöldebrand, Eric Bogislaus Skjöldebrand | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, tegner, komponist, militær | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Svenska Akademien, Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Musikaliska Akademien, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
| Utmerkelser | Serafimerordenen En af rikets herrar |
||
| Militær grad | General | ||
| Deltok i | Den russisk-svenske krig (1788–1790) Finskekrigen 1808-09 Napoleonskrigen 1812-14 Krigen med Sverige 1814 | ||
Anders Fredrik Skjöldebrand (født 14. juli 1757, død 23. august 1834), var en svensk offiser, adelsmann, forfatter og tegner. Skjöldebrand er mest kjent for bidraget til å fremforhandle freden i Fredrikshamn som avsluttet finskekrigen mellom Sverige og Russland i 1809. Skjöldebrand var også med på å forhandle frem Mossekonvensjonen i august 1814.
Unge årRediger
Anders Fredrik Skjöldebrand ble født i Alger, han var sønn av Erik Skjöldebrand som var svensk konsul i byen. I fjortenårs alder begynte Skjöldebrand ved universitetet i Uppsala, tre år etter, i 1774 ble han kvartermester ved Södra skånska kavaleriregiment.
Med grad av løytnant ble han i 1779 overført til Östgöta kavaleri og ble utnevnt til rittmester i 1783. Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) tjenestegjorde han først i Sverige, blant annet i Karlskrona, men i 1789 fulgte han med flåten som adjutant hos hertug Karl.
BibliografiRediger
- Hermann von Unna (1795)
- Psyche, saga (1795)
- Description des cataractes et du canal de Trollhätta. avec gravures
- Voyage pittoresque au Cap du Nord, avec gravures
- Batailles de Charles X Gustave (1806)
- Historie militaire des rois de Suède de la maison palatine I (1807)
- Odin, hjeltedikt i tio sånger (1816)
- Gustaf Eriksson eller det frälsande Sverige (1822)
- Hjalmar, sorgespel (1827)
- Carl XII:s död, tragedi (1829)
- Memoarer, 5 deler, utgitt 1904-1905 av H. Schück
Medlemskap og utmerkelserRediger
Skjöldebrand ble medlem av Musikaliska Akademien i 1788, av Krigsvetenskapsakademien i 1796, av Konstakademien i 1798 og av Vetenskapsakademien i 1819. Han ble innvalgt i Svenska Akademien 6. juni 1822 på stol nummer 18 etter Nils Lorents Sjöberg og inntrådte 21. oktober samme år.[2]
Han var ridder av Serafimerordenen, av Sverdordenen, av Karl XIIIs orden og en af rikets herrar.[3]
ReferanserRediger
- ^ a b Anders Burius, 22. des. 2016, 6016, Issue 32 (2003-2006), 447
- ^ «Skjöldebrand, Anders Fredrik» (svensk). Svenska Akademien. Besøkt 5. oktober 2016.
- ^ Anders Burius. «Anders Fredrik Skjöldebrand» (svensk). Svenskt Biografiskt Lexikon. Besøkt 5. oktober 2016.