Ana Kansky (født 20. juni 1895 i Lože, døde 3. november 1962 i Podgrad) var en slovensk kjemiker og kjemiingeniør kjent for å være den første personen som oppnådde en doktorgrad ved universitetet i Ljubljana og en av de første kvinnelige forskerne fra Slovenia.[4][5]

Ana Kansky
FødtAna Mayer
20. juni 1895[1]Rediger på Wikidata
Lože[2]
Død3. nov. 1962[1]Rediger på Wikidata (67 år)
Podgrad[2]
BeskjeftigelseKjemiingeniør, kjemiker, gründer Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d. (1920) (doktorgradsveileder: Maks Samec, deles ut av: Universitetet i Ljubljana)
Utdannet vedUniversitetet i Wien
Universitetet i Ljubljana
Doktorgrads-
veileder
Maks Samec
EktefelleEvgen Kansky[1]
SøskenEvgen Mayer[3]
NasjonalitetDen sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
GravlagtŽale Central Cemetery
ArbeidsstedUniversitetet i Ljubljana (19201922)
FagfeltKjemi

Tidlig liv og utdanning rediger

Hun ble født Ana Mayer i en familie av en grunneier Karl Mayer fra Vipava og Ana Dejak fra Senožeče. Hun gikk på barneskolen i Vipava, deretter et lyceum for jenter i Ljubljana, og fullførte sin grunnleggende utdannelse ved Ljubljana Classical Gymnasium i 1914 som en av de første jentene som fikk lov til å delta på denne institusjonen. Utmerket i naturfag, ønsket hun å fortsette studiene ved Universitetet i Wien, men faren hennes hadde lovet moren på dødsleiet at han ikke vil sende Ana til universitet. For å omgå dette løftet, foreslo han Ana å skaffe seg skolepenger selv, noe Ana gjorde ved å organisere plukking og salg av aprikos fra familieplantasjen. Hun gikk dermed til å studere kjemi som hovedfag og fysikk som sidefag ved det filosofiske fakultetet i Wien (1914–1918).[6]

I Wien levde Mayer beskjedent, med hyppig matmangel på grunn av krigen. Hun ble innlosjert av en østerriksk baronesse som likevel ga henne rikelig med frihet, så leiligheten ble en møteplass for slovenske studenter på den tiden. De ble støttet av familien til litteraturhistorikeren Ivan Prijatelj som bodde i Wien, og etter en stund oppsto det en sosial krets med blant annet Mayer, Marij Kogoj, Srečko Brodar, Milko Kos og andre. Hun møtte også en representant for Küstenland som arrangerte besøkendes tilgang til det østerrikske parlamentet, slik at hun ofte lyttet til taler og var til stede ved kunngjøringen av Mai-erklæringen (1917) som ba om større autonomi for sør-slaviske nasjoner i Østerrike-Ungarn, så vel som andre begivenheter som signaliserer oppløsningen av monarkiet.[6]

På grunn av omstendigheter som forutslo statens oppløsning etter første verdenskrig vedtok Universitetet i Wien et dekret som avskjediget slaviske studenter i 1918, så hun måtte avbryte studiene og returnere til Ljubljana. Neste år gjenopptok hun studien under professor Maks Samec ved det nyopprettede universitetet i Ljubljana, og 15. juli 1920 forsvarte hun doktorgradsavhandlingen sin (O učinkovanju formalina na škrob - Om effekten av formalin på stivelse) for å bli den første innehaveren av doktorgrad ved det universitetet.[6] Ifølge en studie fra 1978 publisert av Universitetet i Padova, var hun den 72. kvinnen i verden for å oppnå doktorgrad.[7] Resultatene av doktorgradsforskningen hennes ble publisert i det tyske tidsskriftet Kolloidchemische Beihefte med Samec som medforfatter.[4] Hennes nøye eksperimenter kaster lys over et varmt spørsmål på den tiden - om formalin kan oppløse stivelse eller ikke. Hun beviste at formalin ikke kunne det, men maursyre som en vanlig urenhet kunne.[8]

Karriere rediger

Kansky ble det første kvinnelige medlemmet av det akademiske personalet ved universitetet, først som forskningsassistent noen måneder før hun oppnådde doktorgraden, og fortsatte deretter med forskning ved universitetets institutt for kjemi. Fire ytterligere vitenskapelige artikler med forfatterskapet hennes ble publisert de neste to årene. I 1921 giftet hun seg med Evgen Kansky, professor ved det medisinske fakultetet, paret hadde tre barn: Aleksej, Evgen og Nuša. Hun gikk av i 1922 av uklare grunner - enten på grunn av mangel på midler, ekteskapet eller hennes første graviditet.[6][8]

 
Den tidligere Kansky-fabrikken i Podgrad (senere Arbo-fabrikken, forlatt siden 1995)

I 1922 åpnet paret den første jugoslaviske fabrikken som produserte dietyleter og andre kjemiske produkter i Podgrad nær Ljubljana.[6] Hun ledet selskapet som Dr. A. Kansky selv mens mannen hennes holdt et kjemikalielaboratorium.[9] I 1929 kjøpte de det forlatte anleggene til den tidligere fabrikken Osterberger Ölfabrik bei Laibach i Podgrad og renoverte det, samt ruiner av en nærliggende festning der de bygde en hytte. De elektrifiserte begge.[6][10] Snart begynte de å produsere komplekse organiske forbindelser fra innenlandske råvarer, for det meste forskjellige estere for løsemidler.[6]

Familien holdt også et hus på Krek Square i Ljubljana hvor de hadde kontorer og et laboratorium, samt en butikk. Deres satsing endte under andre verdenskrig da nazimyndighetene beslagla fabrikken, hvorpå den ble nasjonalisert av den jugoslaviske regjeringen og fortsatte driften under navnet Tovarna kemičnih izdelkov Arbo.[4][6] Mannen hennes ble tvunget til å pensjonere seg, mens Ana Kansky tilbrakte de resterende årene av karrieren som kjemilærer.[8]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Primorski slovenski biografski leksikon, oppført som Kansky, Ana (1895–1962), www.slovenska-biografija.si, besøkt 5. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Primorski slovenski biografski leksikon, www.slovenska-biografija.si[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.slovenska-biografija.si[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Benedetič, Anka. Primorski slovenski biografski leksikon: 19. snopič Dodatek B - L, 4. knjiga. Goriška Mohorjeva družba. 
  5. ^ «STA: First doctorate awarded in Ljubljana 100 years ago». english.sta.si. Besøkt 13. mars 2021. 
  6. ^ a b c d e f g h Pozabljena polovica : portreti žensk 19. in 20. stoletja na Slovenskem (1. izd utg.). Ljubljana: Tuma. 2007. s. 303–307. ISBN 978-961-6682-01-5. OCLC 449282634. 
  7. ^ Mladinska knjiga, Ljubljana 1987-2002. Enciklopedija Slovenije. 
  8. ^ a b c Senica, Saša (15.07.2020). «Kemičarka, ki je povezala dva svetova». www.delo.si (slovensk). Besøkt 13. mars 2021. 
  9. ^ «Do izobrazbe s prodajo marelic». www.delo.si (slovensk). Besøkt 13. mars 2021. 
  10. ^ «Osterberška oljarica in tovarna ARBO». Podgrad pri Ljubljani (engelsk). Besøkt 13. mars 2021.