Amédée Antoine-Marie Grab
Amédée (Antoine-Marie) Grab O.S.B. (opprinnelig Antoine-Marie Grab; født 3. februar 1930 i Zürich i Sveits; død 19. mai 2019 i Roveredo GR i kanton Graubünden) var en sveitsisk benediktiner og katolsk biskop av bispedømmet Chur.
| Amédée Antoine-Marie Grab | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. feb. 1930[1] Zürich[2] | ||
| Død | 19. mai 2019[1] (89 år) Roveredo[3] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1954–), katolsk biskop (1987–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerAntoine-Marie Grab ble født i Zürich i 1930 som borger av kanton Schwyz, men vokste opp i Genève. Fra 1947 gikk han på kollegialskole i Benediktinerklosteret i Einsiedeln, der han fullførte sin Matura i 1949. Samme år gikk han inn i klosterets novisiat og fikk ordensnavnet 'Amédée. Den 8. september 1950 avla han de første klosterløfter i Einsiedeln og begynte deretter å studere filosofi og teologi ved klosterets teologiske skole. Hans høytidelige løfter fulgte i 1953.
Prest
redigerDen 12. juni 1954 ble han etter fullførte studier presteviet. Fra 1956 til 1958 underviste fader Amédée Grab ved Einsiedeln kollegialskole før han ledet Collegio Papio i Ascona som rektor fra 1958 til 1978. Fra 1965 til 1966 studerte han romansk filologi ved Universitetet i Freiburg (Sveits) og var samtidig sjelesørger ved Académie Ste-Croix. Fra 1978 til 1983 vat han tilbake ved Einsiedeln kollegialskole. Han deltok han i Synode 72 i bispedømmet Lugano og deretter i de fellesbispedømmelige pastorale fora i Einsiedeln (1978) og Lugano (1981). I 1983 ble han sekretær for Den sveitsiske bispekonferanse. Grab behersket flytende de tre store sveitsiske nasjonalspråk.[4]
Hjelpebiskop i Lausanne, Genève og Fribourg
redigerDen 3. februar 1987 ble han utnevnt til hjelpebiskop i Lausanne, Genève og Fribourg og titulærbiskop av Cenae. Han ble ordinert til biskop 12. april 1987 av biskopen av Lausanne, Genève og Fribourg, Pierre Mamie; medkonsekratorer var Gabriel Bullet, hjelpebiskop i samme bispedømme, og Henri Schwery, biskop av Sion. Han residerte i Genève, hvor det ikke hadde bodd noen katolsk biskop siden 1873. Frykten for at hans tilstedeværelse kunne true kirkefreden i den kalvinistiske byen viste seg å være ubegrunnet, og Grab fikk ry som en «stor økumen» ved sitt engasjement for det gode økumeniske klima i byen.[4][5]
Biskop av Lausanne, Genève og Fribourg
redigerDen 9. november 1995 ble Grab utnevnt til biskop av Lausanne, Genève og Freiburg og overtok dette embetet den 26. november 1995.
Biskop av Chur
redigerHan ble valgt til biskop av Chur som etterfølger etter den 49 år gamle biskop Wolfgang Haas den 9. juni 1998, valget ble foretatt av pave Johannes Paul II den 12. juni 1998. Aldri før var en residerende bispedømmebiskop blitt flyttet fra ett sveitsisk bispedømme til et annet. Paven hadde også utelatt å konsultere domkorherrene i Churs katedralkapittel, som var den innarbeidede ordning.[6] Siden 1400-tallet har, i kraft av Wien-konkordatet av 1448 og deretter det pavelige dekret Etsi Salva fra 1948, domkapittelet i Chur hatt det sjeldne kirkelige privileg å velge sine egne biskoper. I henhold til den prosedyren er det den apostoliske nuntius i Sveits som har ansvar for å identifisere tre mulige kandidater (etter å ha konsultert bispekonferansen, katedralkapittelet i Chur, samt noen geistlige, nonner og lekfolk fra bispedømmet) og oversende listen, kjent som terna, til Den hellige stol. Etter å ha fått Romas godkjenning, blir ternaen sendt til domkorherrene i Chur, som må velge en av de tre kandidatene.[7]
Biskop Haas ble på sin side flyttet ti fyrstedømmet Liechtenstein; det var hans fødeland, og dets område ble ved bispeskiftet samtidig utskilt fra bispedømmet Chur og elevert til erkebispedømme. Dermed ble Wolfgang Haas dermed også erkebiskop.
Innsettelsen av biskop Grab i det nye embetet fant sted den 23. august 1998. I Chur, etter forgjengerens konfliktfylte bispetid, ble han oppfattet som en «forsoningens mann» og forsøkte med hell å bringe balanse og fred til bispedømmet. Han ble ansett som en «faderlig biskop» som raskt klarte å lette det spente forholdet mellom bispestolen i Chur og den katolske kantonalkirken i Zürich. St. Luzi-seminaret i Chur, som falt i vanry under Haas, fikk tilbake sitt ry under Grab.[4][5]
I 1998 overtok Amédée Grab presidentskapet for Den sveitsiske biskopskonferansen. Fra 2001 til 2006 var han president for Council of European Bishops' Conferences (CCEE). I 2005 var Grab moderator for den tysktalende arbeidsgruppen til verdensbispesynoden i Roma om emnet eukaristien.
Han innsendte til Roma sin aldersbetingede avskjedssøknad som biskop av Chur, i 2005, da han fylte 75 år; pave Benedikt XVI innvilget den først to år etter, den 5. februar 2007, men utnevnte samtidig biskop Grab til apostolisk administrator av bispedømmet.[5][8] Den 8. september 2007 bispeviet han Vitus Huonder, som var en av hans tre generalvikarer, til sin etterfølger.[9]
Biskop Grab bodde deretter igjen i sitt kloster i Einsiedeln. Som tidligere biskop påtok han seg mange forpliktelser utenfor bispedømmet og representerte ved behov også om avlastning sin etterfølger Vitus Huonder i menighetene. Han tilbrakte de siste årene av sitt liv i St. Luzi-seminaret og, fra 2017, på sykehjemmet Casa di Cura Immaculata i Roveredo GR, hvor han døde uventet.[4][10]
Begravelsesmessen for Amédée Grab fant sted 27. mai 2019 i Chur-katedralen og ble holdt av biskop Peter Bürcher som var blitt apostolisk administrator av bispedømmet, og var en mangeårig følgesvenn av Grab, som samtidig var hjelpebiskop i Lausanne i perioden da Grab som var biskop der.[9] Begravelse fulgte på biskopenes kirkegård.[11]
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
- Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
- Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
- Erkebiskop Filippo Bernardini (1884-1954) *1933
- Biskop François Charrière (1893-1976) *1945
- Kardinal Charles Journet (1891-1945) *1965
- Biskop Pierre Mamie (1920-2008) *1968
- Biskop Amédée (Antoine-Marie) Grab, O.S.B. (1930-2019) *1987[12]
Referanser
rediger- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 141827855[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kath.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Georges Scherrer (20. mai 2019). «Bischof Amédée Grab war ein grosser Schlichter». kath.ch. Besøkt 17. juli 2019.
- ^ a b c «Trauer um großen Ökumeniker». Domradio. 20. mai 2019. Besøkt 17. juli 2019.
- ^ «L’ancien évêque Amédée Grab est décédé». Le Temps (på fransk). 20. mai 2019.
- ^ «Bishop’s Election in the Swiss Diocese of Chur Highlights Local Catholic Divisions». National Catholic Register. 4. desember 2020.
- ^ «Papst nimmt Rücktritte von Bischof Grab und Bischof Henrici an». kath.net. 5. februar 2007. Besøkt 20. mai 2019.
- ^ a b Peter Bürcher (27. mai 2019). «Omelia in occasione dei funerali di S.E. Mons. Amédée Grab OSB, Cattedrale di Coira». bistum-chur.ch (på italiensk). Besøkt 18. juli 2019.
- ^ «Traueranzeige von Amédée Grab». NZZ.ch. 22. mai 2019. Besøkt 18. juli 2019.
- ^ «Ehemaliger Churer Bischof Amédée Grab gestorben». NZZ.ch. 20. mai 2019. Besøkt 17. juli 2019.
- ^ grab, lest 5. april 2024