Alnsjøen
Alnsjøen (tidligere Alunsjøen)[3] er et vann som ligger 237 meter over havet i Lillomarka nord i Oslo. Vannet har vært drikkevannskilde for Oslo siden 1930. Vannet er demmet opp og er regulert av Vann- og avløpsetaten (VAV). Alnsjøen har utløp til Alnaelva som renner gjennom Ammerud, og ned i Groruddalen hvor den følger Alnaparken og renner ut i Oslofjorden.
| Alnsjøen | |||
|---|---|---|---|
 Luftfoto av Ammerud med Alnsjøen | |||
| Land | Norge | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Areal | 0,39 km²[1] | ||
| Høyde | 237 moh.[1] | ||
| Dybde | 32 m (maks)[2] | ||
| Nedbørfelt | 4,77 km²[2] | ||
| Vassdrag | Alna | ||
| Posisjon | |||
 Alnsjøen 59°57′58″N 10°51′00″Ø | |||
I 2003 ble det konstatert at vannet hadde en god bestand av edelkreps. Det ble vurdert som viktig å sikre en jevn vannstand.[4] Likevel ble vannet tappet ned i 2007 for opprustningsarbeid. Alnsjøen kunne dermed ikke brukes som reservevannkilde under forurensningen av vannet fra Maridalsvannet i oktober 2007.[5]
Friluftsliv rediger
Alnsjøen ligger i et område mye brukt til friluftsliv og rekreasjon. For å beskytte drikkevannet mot forurensning er Alnsjøen gjerdet inn og merket «ta vare på drikkevannskildene dine». I vinterhalvåret åpnes det porter flere steder i gjerdet, og det tilbys skiløyper over det frosne vannet og inn i Lillomarka.
Innsjøen har vært demmet opp siden 1700-tallet. I likhet med andre markavann var også Alnsjøen viktig for uttak til isdrift. Både fiske og bading var vanlige aktiviteter. I 1930 ble vannet regulert til drikkevannskilde. En ny demning ble bygget samme år og det ble lagt ned forbud mot fisking og bading. Lokalbefolkningen forlanget da at Vesletjern et stykke mot vest ble gjort tilgjengelig som badevann. Det vannet var også et viktig vann for isdrift og ble ikke demmet opp og frigitt for bading før i 1960.
Byøkologisk program har åpnet for muligheten for å gjøre Alnsjøen tilgjengelig for allmennheten som badevann og friluftsområde.[6][7]
rediger
Alnsjøen har navn etter Alnaelva. Tidligere ble navnet Alunsjøen brukt. Det navnet vises igjen i to veier i området som har navn etter Alnsjøen: Alunsjøveien og Alundamveien. Alungsjøen er også en tidligere versjon.
Elvenavnet Alna kan være avledet av norrønt ǫln, som betyr albue. Det refererer til de mange svingene i elveløpet gjennom Groruddalen. Det egentlige navnet ble i nyere tid fortrengt av navnet «Loelven», et påfunn av Peder Claussøn Friis, som feilaktig forklarte bynavnet Oslo som «Loelvens os». At elvenavnet ble mer eller mindre glemt kan forklare hvorfor folk ikke lenger forsto at det var opphav til navnet på innsjøen. Dermed oppsto navnet «Alunsjøen», som vanskelig kan forklares som noe annet enn en sammenblanding med Alunverket. Det lå ved Alnas utløp i fjorden.
Referanser rediger
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015
- ^ (no) Alnsjøen i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- ^ Gunnhild Baade (17. oktober 2007). «Ber Oslo-folk om å koke drikkevannet». VG.no. Besøkt 20. oktober 2007.
- ^ Hanne Mellingsæter (20. juli 2005). «Alnsjøen kan bli badevann». Groruddalen.no. Besøkt 22. oktober 2007.[død lenke]
- ^ «Lillomarka A til Å». friluftsetaten.oslo.kommune.no. 3. august 2006. Besøkt 22. oktober 2007.
Litteratur rediger
- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Alnsjøen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 52. ISBN 978-82-573-1760-7.
- Tor Dagre, red. (1980). «Alnsjøen». Natur og miljø i Oslo. Oslo: Universitetsforlaget. s. 72. ISBN 82-00-05320-2.
Eksterne lenker rediger
- NVE.no, Dybdekart Arkivert 14. juni 2015 hos Wayback Machine.