Alterbok er en liturgisk bok som inneholder tekster som leses i gudstjenesten og kirkelige handlinger.

Historie i Norge rediger

I 1520-årene fikk reformasjonen fotfeste i Danmark, og det ble sporadisk utarbeidet flere små liturgiske bøker for den nye kirken. Et mer organisert arbeid med ny kirkeordning skjedde i 1537, først i samarbeid med Martin Luther, siden med Johannes Bugenhagen. Resultatet ble en kirkeordning på latin: «Ordinatio Ecclesiastica» (1537). To år seinere forelå en omarbeidet utgave på dansk, «Den danske ordinans[1]» (1539). Nye prosedyrer, bl. a. for prestetilsettinger, blir etterlyst og tilføyd i «Den rette ordinans for kirketjenesten i Danmark og Norge» fra 1542.

Både bibeloversettelsen til dansk i 1550 og behovet for nytt liturgisk materiale førte til at Sjællands biskop, Peder Palladius, utgav «Søndagers oc hellige dagers Episteler oc Evangelia med Collecter oc andet at bruge udi Christi Naduere effter Ordinantzens lydelse» (1556). I Poul Madsens utgave fra 1574 heter denne boken for første gang «Alterbog».

På grunn av den gamle norske kristenretten og lokale tillempinger fikk Norge egen kirkeordinans i 1607.

Etter at eneveldet var innført i Danmark-Norge i 1660, ble det satt i gang et stort revisjonsarbeid som resulterte i «Danmarks og Norgis Kirke-Ritual[2]» (1685) og «Forordnet Alterbog udi Danmark og Norge» (1688), begge utgitt av Hans Bagger.

Disse liturgiske bøkene holdt seg stort sett uforandret frem til den store liturgirevisjonen i 1880-årene. Resultatet ble ny høymesseliturgi (1887) ny alterbok (1889). Revisjonsarbeidet ble ledet av den kyndige liturgikeren Gustav Jensen.

I 1900 ble tekstboken, dvs. kollektbønner og perikoper, fornyet. Et nytt, alternativt bruderitual kom i 1901, og i 1904 ble den revidert som følge av ny oversettelse av NT. I 1907 ble den siste forbindelse mellom skriftemål og nattverd skåret over, og i 1909 kom bestemmelser om gravferd og kremasjon. Dette førte til ny tekstbok (1918), mens Alterboken ble revidert i 1920 som et resultat av bl. a. den radikale nattverdliturgien og bruk av enkeltkalker som kom i 1914. Etter en prøveordning i 1969 kom en ny høymesseliturgi i 1977 og ny gudstjenestebok i 1992. Ny kirkelov ble deretter vedtatt i 1996, og det endte opp i liturgien av 2004. I 2011 kom en ny bibeloversettelse og i 2013 en ny salmebok, og liturgien ble også revidert i samme tidsperiode. Situasjonen nå (2015) er slik at de forskjellige menighetene i Den norske kirke har teoretisk sett hver sin liturgi og derfor har skikken med én felles alterbok for Den norske kirke falt bort.


Oversikt over lover og alterbøker 1537 - 1992
Lovbøker Alterbøker
1537 Latinsk kirkeordinans
1539 Dansk kirkeordinans
1556 Palladius' alterbok
1607 Norsk kirkeordinans
1685 Kirkeritualet
1688 Baggers alterbok
1887 Tekstbok
1889 Alterbok
1900 Tekstbok
1918 Tekstbok[1]
1920 Alterbok[2]
1953 Lov om Den norske kirkes ordning
1969 En prøveordning
1977 Ny høymesseliturgi
1992 Gudstjenestebok
1996 Kirkeloven: Lov om Den norske kirke
2004 Gjeldende liturgi

Forordnet Alterbog udi Danmark og Norge rediger

Dette var eneveldets alterbok, og ble utgitt av Hans Bagger i 1688, som følge av Danmarks og Norgis Kirke-Ritual fra 1685.

Alterboken inneholder følgende:

Fortale ved utgiver Hans Bagger

1 Collecter, Epistler og Evangelier paa Festdage, Søndage og Bededage Dette er den gamle tekstrekke, som frmdeles benyttes i Den Norske Kirke (1. rekke)

2 Bønner som paa visse Aarsens Tider af Prædikestole efter Prædiken læsis hvor man blant annet finner opphavet til dagens Forbønn 3 og bededagsbønnen i Gudstjenesteboken

3 Litaniet med sine tilhørige Bønner

4 Collecter om Ordet, Alterens Sacramente, Jesu Lidelse og Brudevielse

5 Velsignelsen ("Herren velsigne dig og bevare dig"...)

6 Daabens Sacramentis Brug

7 Christi Naderis Sacramentes Brug (om nadverd)

8 Trolovelse

9 Brudevielse

10 Lig at kaste Jord paa

11 Jesu Lidelsis Historie

12 Nogle stykker af Hans Kongl. Majestets Lov, som af Prædikestole læsis paa fierde Søndag i Advent og Palme-Søndag

Se også rediger

Referanser rediger

Kilder rediger