Altair (månelander)

Altair (tidligere Lunar Surface Access Module eller LSAM) var et planlagt amerikansk månelandingsfartøy som ble kansellert i 2010 sammen med Constellation-programmet som det var en del av.

En kunstnerisk framstilling av Altair på månen

Planlagt bruk rediger

Altair ble utviklet for å skytes opp i jordbane av bæreraketten Ares V sammen med Earth Departure Stage. I jordbane skulle Altair koble seg sammen med romkapselen Orion med astronauter ombord - som var blitt skutt opp tidligere med bæreraketten Ares I. Fartøyene skulle sammen forlate jordbane og reise mot månen og gå i bane rundt den. Altair skulle koble seg fra Orion-fartøyet og lande på månens overflate, mens Orion fortsatte i bane (uten besetning). Etter at oppholdet på måneoverflaten var fullført, skulle Altair skyte seg opp fra månen og koble seg sammen med Orion-fartøyet igjen, og deretter vende tilbake til Jorden.

Beskrivelse rediger

Altairs utforming lignet mye på Apollo-programmets månelandingsfartøyer, selv om Altair skulle være mye større. Det skulle bestå av to deler: Et nedstigningstrinn (engelsk: descent stage) som rommet hoveddelen av drivstoffet, elektrisitetsforsyning og hoveddelen av oksygenet for besetningen. Den andre delen skulle være et oppstigningstrinn (engelsk: ascent stage) som også skulle være habitat for besetningen.

Til forskjell fra Apollos månelandingsfartøy, som bare bragte to av de tre astronautene til månenoverflaten, skulle Altair ta med seg alle i besetningen ned til månens overflate for opphold på opptil syv dager. Altair var også tenkt å kunne skytes opp ubemannet som et lastefartøy.

På samme vis som Apollo-programmets månelandingsfartøy, skulle Altair ha luker: Én på oversiden for sammenkobling med Orionfartøyet og en hovedluke for tilgang til måneoverflaten. Altair skulle ha en luftsluse som ligner de på romfergene eller på den internasjonale romstasjonen (ISS). Luftslusen skulle gjøre det mulig for astronautene å ta på og av romdraktene uten at månestøv ble med inn i kabinen, samt å slippe dekompresjon av hele fartøyet.

Altair skulle også ha et lite toalett som ligner det på ISS eller russiske Sojuz, en matvarmer for å unngå Apollos «kald suppe»-meny, et laserbasert avstandsmålingssystem (med radarbackup), en ny glassførerkabin og Boeing 787-basert datasystem som var identisk med det som var planlagt i Orion på det tidspunktet.

Kilder rediger