Alta bataljon
Alta bataljon var en bataljon innen den norske 6. divisjon, med standkvarter i Alta. Bataljonen ble opprettet 1. januar 1918. Under felttoget i Norge i 1940 ble den ledet av oberstløytnant Arne Dagfin Dahl. Etter krigen ble Alta bataljon gjenopprettet frem til den ble lagt ned i 1995.[1]
Nøytralitetsvakt rediger
Alta bataljon ble mobilisert i oktober 1939 som nøytralitetsvakt grunnet utbruddet av annen verdenskrig og ble plassert i grenseområdene i Øst-Finnmark under vinterkrigen. Bataljonen skulle sikre norsk territorium mot sovjetisk aggresjon. Alta bataljon ble demobilisert den 15. januar 1940.
Felttoget i Norge i 1940 rediger
Etter den tyske invasjonen den 9. april 1940 ble bataljonen mobilisert som en del av 6. divisjon i fremrykkingen mot den tyske 3. bergdivisjon i fjellene nord for Narvik.
Bataljonen hadde to måneder i felt og utførte offensive operasjoner mot general Eduard Dietls forskansede styrker. De lett bevæpnede norske soldatene angrep under ekstreme forhold i fjellområdene i Nordland mot langt bedre utdannede tyske styrker. Bataljonen fikk bare unntaksvis fly eller artilleristøtte, mens Luftwaffe etter hvert ble stadig mer aktiv.
På tross av dette hadde de allierte styrkene i begynnelsen av juni 1940 presset de tyske styrkene ut av Narvik og stengt de inne i en liten lomme ved grensen mot Sverige. I de siste ukene av kampene ble bataljonen stadig mer herdet, og fikk tilgang til erobret tysk utstyr. I det de allierte styrke i Nord-Norge forberedte det endelige fremstøtet mot de tyske styrkene gikk Tyskland til angrep mot Frankrike, dette tvang de allierte til å trekke seg tilbake fra Norge.
Den tyske generalen Dietl uttalte etterpå at han maksimalt kunne ha holdt ut to døgn til før han hadde måttet gitt opp og søkt internering i Sverige.
Bataljonen ble transportert fra Grovfjord og demobilisert på Altagård den 11. juni 1940.
Etter andre verdenskrig rediger
Inntil 1996 var det innsendt søknader om krigspensjon fra 162 tjenestegjørende eller etterlatte etter tjenestegjørende i Alta bataljon, tilsvarende 20 % av bataljonens styrke under krigsinnsatsen i 1940. Av disse ble 58 søknader innvilget.[2]
Utmerkelser rediger
To offiserer fra Alta bataljon, bataljonssjef Arne Dagfin Dahl og kaptein Ole Forseth, ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for innsats under felttoget i 1940. Elleve soldater i bataljonen ble tildelt Krigsmedaljen, tre av disse falt i kampene og ble tildelt medaljen post mortem.[3]
Fane rediger
Alta bataljon bar på sin fane stedsnavnene Roasme 1940 og Lille Balak 1940.
Referanser rediger
- ^ Ramberg, S.E.L. (1996). Alta bataljons historie : 1898-1995. s. 244. ISBN 8290579144.
- ^ NOU 1998: 12. Alta bataljon. Rapport fra et utvalg nedsatt av Sosial- og helsedepartementet januar 1997. Avgitt til Sosial- og helsedepartementet 3. juni 1998, Helse- og omsorgsdepartementet.
- ^ «Deler ut flere medaljer nå enn etter krigen», NRK Nordnytt, 17. november 2014. Lest 17. november 2014.
Litteratur rediger
- Dahl, A.D. Med Alta bataljon mot tyskerne, 1946
- Sandvik T. Operasjonene til lands i Nord-Norge 1940, 1965.
- Ramberg S.E.L, Andersen T, Petterson A Alta bataljons historie 1898-1995, 1996.
- Eitinger-utvalgets innstilling, desember 1988.
- Helse- og omsorgsdepartementet, NOU 1998:12.