Aloe dichotoma, også kjent som quiver-tre eller kokerboom, er en art av slekten Aloe i aloëfamilien som har sin opprinnelse i det sørlige Afrika, nærmere bestemt i Northern Cape-regionen i Sør-Afrika og deler av det sørlige Namibia. Det vitenskapelige artsnavnet til planten, dichotoma, kommer av det greske ordet dichotomos som grovt kan oversettes til «todelt» og som refererer til måten planten forgrener seg på. Grenene deler seg i to og i to igjen og igjen, og dette er derfor en av de mest forgrenede og trelignende artene av aloer som finnes i verden.

Aloe dichotoma
Aloe dichotoma i Namibia
Nomenklatur
Aloe dichotoma
Masson, 1776
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenAsparagales
FamilieAloëfamilien
SlektAloë
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 2.3
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigAvhengig av lokale tiltak

VU — Sårbar

Økologi
Habitat: terrestrisk, i regnfattig klima
Utbredelse: Namibia og Sør-Afrika
Inndelt i
  • Aloe dichotoma dichotoma
  • Aloe dichotoma pillansii
  • Aloe dichotoma ramosissima

afrikaans kalles planten kokerboom og på engelsk quiver tree, noe som kommer av at det innfødte San-folket anvender det til å lage kogger til sine piler.

Beskrivelse rediger

 
Blomstene hos Aloe dichotoma

Aloe dichotoma er en stammedannende planteart og har en tett og rund krone. Den opprette stammen kan nå en høyde av 9 meter og en diameter på opp til 1 meter. Stammen er dekket av en tykk, korkaktig, gul bark som flaker av til skarpkantede deler på midtstamen, men som forblir glatt og hvitaktig på grenene. Vanligvis smalner stammen av fra den tykke bunnen oppover mot toppen, og de første grenene finnes omtrent halvveis opp stammen. Nær den ytterste enden av grenene finnes ansamlinger av rundt 20 lansettformede, blågrønne blader. Bladene er 25−35 cm lange og cirka 5 cm brede. Bladenes kanter har et lite brunlig gult skjær og er utstyrt med små tagger som blir mindre nærmere spissen av bladene.

Blomstene dukker opp fra juni til august, i en periode som utgjør vinterstid på den sørlige halvkulen. Under blomstringen springer det ut tre til fem blomsterstander i toppen av grenene på planten. Blomsterstandene utvikler seg fra senter av rosettene i enden av grenene, og er ganske korte og opprette. De består av klaser med gule blomster som sitter på 5−10 mm lange skaft. En blomsterstand blir kalt en klase når stilkede blomster sitter på en lang hovedakse. Blomstene hos Aloe dichotoma er meget korte og runde i formen sammenlignet med andre planter i slekten Aloe.

Underarter rediger

Den internasjonale artsdatabasen for utvalgte plantefamilier (eng. The World Checklist of Selected Plant Families) skilte per mai 2011 mellom tre underarter av Aloe dichotoma; Aleo dichotoma dichotoma, Aleo dichotoma pillansii og Aleo dichotoma ramosissima.[1] Disse tre har også blitt omtalt som tre separate arter, A. dichotoma, A. pillansii og A. ramosissima, som så blir gruppert i underseksjonen Dracoaloe i Aloe-slekten. Alle vokser i de samme, tørre områdene i Richtersveld og Namibørkenen rundt grensen mellom Namibia og Sør-Afrika. Siden plantene omtales som tre separate arter har de også fått forskjellige rødlistestatus på IUCNs rødliste for truede arter. A. dichotoma har rødlistestatus som «sårbar», A. pillansii har «kritisk truet» og A. rmaossisima er listet opp som «truet».

Det kan skilles mellom tre underarter. Hos A. dichotoma pillansii henger blomsterstandene ned fra under de nederste bladene, i stedet for å vokse opprett. A. dichotoma ramosissima er betraktelig mindre i størrelse og blir sjelden mer enn 2 meter høy. Denne underarten antar en mer busklignende form.[2]

Habitat og utbredelse rediger

Kjennetegnene på sukkulente planter som Aloe dichotoma er at de har tilpasset seg et regnfattig klima ved å utvikle en særegen evne til effektivt å samle opp og lagre det lille som finnes av vann i blader, stengler og røtter. Aloe dichotoma trives best i varme ørkenområder, men tåler godt med nedbør og vind også.

Den første vitenskapelige beskrivelsen av Aloe dichotoma ble gitt av den skotske botanikeren Francis Masson i 1776. Arten er meget vanlig i de sørlige delene av Afrika, og vokser spesielt mye rundt Oranje-elven og i enkelte deler av Namibia og North Cape-regionen i Sør-Afrika. Et spesielt stort antall finnes i et vernet område, Quiver Tree Forest, som ligger cirka 14 km nordøst for Keetmanshoop i Namibia. Dette er et av de få eksemplene på en ren og naturlig voksende skog av Aloe dichotoma i verden. En annen lignende skog finnes ved Gannabos i den sørafrikanske North Cape-regionen.

Arten mangler i de ekstremt tørre kystørkenområdene av Namibørkenen og i Kalahariørkenen, og foretrekker heller et ujevnt og steinete landskap. I slike landskap kan Aloe dichotoma ofte være det mest iøynefallende treslaget eller det eneste «treet» en får øye på. Arten har gjort inntrykk på besøkende helt siden 1685, da guvernør Simon van der Stel besøkte området, og er i dag fortsatt en favoritt blant turister.

Modellering av Aloe dichotoma i Namibia og Sør-Afrika har bidratt til økt kunnskap om behovet for naturvernområder for å imøtekomme klimaforandringene med minst mulige biologiske tap. Det har nylig blitt bekreftet av feltundersøkelser at det modellerte utbredelsesområdet for denne arten har blitt mindre på grunn av klimaendringer.[3]

Aloe dichotoma blir dyrket i det sørvestlige USA for bruk som en prydplante. Plantens langsomme vekst og relative sjeldenhet bidrar til å gjøre den til en meget dyr prydplante. I kultur må denne planten omplantes regelmessig for å trives. Hvis den mangler næring eller vann vil bladene dø fra spissen og innover.

Galleri rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ WCSP (2011) (på engelsk), World Checklist of Selected Plant Families, The Board of Trustees of the Royal Botanic Gardens, Kew, http://apps.kew.org/wcsp/, besøkt 23. mai 2011 , search for "Aloe dichotoma"
  2. ^ Court, D. (2010), Succulent Flora of Southern Africa, Cape Town: Struik Nature, ISBN 978-1-77007-587-0 
  3. ^ Foden, Wendy; Midgley, Guy F.; Hughes, Greg; Bond, William J.; Thuiller, Wilfried; Hoffman, M. Timm; Kaleme, Prince; Underhill, Les G. m. fl.. (2007), «A changing climate is eroding the geographical range of the Namib Desert tree Aloe through population declines and dispersal lags», Diversity and Distributions 13 (5): 645–653, DOI:10.1111/j.1472-4642.2007.00391.x, http://www4.nau.edu/direnet/publications/publications_f/files/Foden-2007.pdf, besøkt 16. juli 2011 

Eksterne lenker rediger