Alkaisk versemål

Alkaisk versemål er et gresk lyrisk versemål, et poesi på aiolisk gresk som tradisjonelt er antatt å ha blitt funnet opp av Alkaios, en lyrisk poet fra Mytilene på øya Lesbos, en gang på 600-tallet f.Kr. Alkaisk og sapfisk versemål, sistnevnte er navngitt etter Alkaios' samtidige Sapfo, også fra Lesbos, er to betydningsfulle diktformer innenfor oldtidens greske diktning.

I Sapfo og Alkaios' poesi

Alkaisk versemål slik det ble benyttet av Sapfo og Alkaios har skjemaet hvor ¯ er en lang stavelselengde, ˘ markerer en kort stavelselengde, og × indikerer en stavelse som kan være enten kort eller lang:

× ¯˘¯ × ¯˘˘¯˘¯||

× ¯˘¯ × ¯˘˘¯˘¯||

× ¯˘¯ × ¯˘¯¯||

¯˘˘¯˘˘¯˘¯¯|||

I latinsk poesi

Alkaisk versemål er utmerker seg ved en komplisert variasjon av en dominerende jambisk mønster. Et vers består av fire linjer; de første to linjene er delt inn i to deler ved en cesur (pause) etter den femte stavelsen. Det metriske mønsteret i et alkaisk versemål vil se ut som dette:

_ _ u _ _ : _ u u _ u _
_ _ u _ _ : _ u u _ u _
_ _ u _ _ _ u _ _
_ u u _ u u _ u _ _

(En «_» betegne en lang stavelse, «u» betegner en kort, og «:» er en cesur.)

I latinsk poesi benyttet Horatius alkaisk versemål i sine oder, slik som det kan bli sett i følgende eksempel:

 _   _   u _    _ :_ u u   _ u _
Antehac nefas, depromere Caecubum
 _  _  u _ _  : _   u u _ u_
cellis avitis, dum Capitolio
 _ _ u  _ _  _   u_ _
Regina dementis ruinas
 _ u  u  _  u u_  u _ _
funus et Imperio parabat.

Alkaisk versemål ble benyttet i engelsk og fransk poesi i løpet av renessansen. Den var også historisk en viktig poesiform i ungarsk diktning. Både Welhavens Vingede Skarer og Wergelands Til min Gyldenlak har et fjernt slektskap med alkaisk og sapfisk versemål.

Eksterne lenker

• Alcaics, artikkel i Encyclopædia Britannica 1911 hos Wikisource