Ali ibn Abi Talib

tidlig islamsk leder
Ali ibn Abi Talib
Imam Ali Mosque by tasnimnews.com06.jpg
Født15. september 601Rediger på Wikidata
MekkaRediger på Wikidata
Død29. januar 661Rediger på Wikidata (59 år)
KufaRediger på Wikidata
Gravlagt Imam Ali-moskéenRediger på Wikidata
Ektefelle Fatima az-Zahra, Khawlah bint Ja'far, Umm ul-Banin, Umamah bint Zainab, Asma bint UmaysRediger på Wikidata
Far Abu Talib ibn ‘Abd al-MuttalibRediger på Wikidata
Mor Fatimah bint AsadRediger på Wikidata
Søsken Jumanah bint Abi Talib, Fakhitah bint Abi Talib, Aqeel ibn Abi Talib, Ja'far ibn Abī Tālib, Talib ibn Abi TalibRediger på Wikidata
Barn
12 oppføringer
Muhsin ibn Ali, Hasan ibn Ali, Husayn ibn Ali, Al-Abbas ibn Ali, Abdullah ibn Ali, Jafar ibn Ali, Muhammad ibn al-Hanafiyyah, Zaynab bint Ali, Umm Kulthum bint Ali, Hilal ibn Ali, Ruqayya Mashhad, Uthman ibn AliRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Statsmann, kadi, faqih, muhaddith, mufassir, dommerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Rashidun-kalifatetRediger på Wikidata
Signatur
Ali ibn Abi Talibs signatur

Ali ibn Abi Talib (arabisk: علي بن أبي طالب persisk: علی پسر ابو طالب) ‎ (født ca 600 i Mekka, død 28. januar 661 i Kufa), også kalt Imam Ali, er en tidlig islamsk leder. Han betraktes av sunnimuslimene som Rashidun-kalifatets fjerde statssjef (eller kalif), og av sjiamuslimene som den første khalifa og den første imam.[1]

Eksteriør av moské
Imam Ali-moskeen i Najaf, hvor mange mener Ali ligger begravd

Liv og virkeRediger

Ifølge de fleste overleveringer ble Ali født inne i Kaba i Mekka, senere islams helligste sted.[2] Hans far var Abu Talib ibn Abd al-Muttalib og hans mor var Fatima bint Asad.[3] Ali ble tatt hånd om av Muhammed,[4] som selv vokste opp i Abu Talib ibn Abd al-Muttalibs hjem - profetens farbror.

Ali var Muhammeds fetter, tilhørte Sahaba– gruppen av Muhammeds følgesvenner, og etter å ha giftet seg med hans datter Fatima Zahra, ble han også profetens svigersønn. Ali ble myrdet i byen Kufa i 661, og det blir antatt at han er begravet i Najaf hvor en moské, Imam Ali-moskéen ble oppført i hans minne.[5]

Delingen av islam i sunni og sjia er en konsekvens av maktkampen etter Alis død. Hans tilhengere, Shī'at Ali' («Alis parti») ville at Ali skulle etterfølges av sin sønn, men Muawiya, som var guvernør i Syria, nektet å anerkjenne Alis legitimitet og gjorde opprør mot Alis familie.

Ifølge islamsk tradisjon står profeten Mohammed og imam Ali sammen ved elven Al-Kawthar i paradiset. Profeten skal fylle vannbeholderen og gi den videre til imam Ali, siden det er Ali som gir vannet til Paradisets folk. Ingen slipper inn i paradiset uten å passere og få vann fra Al-Kawthar-elven.

Boka Den åndfulle vei (Nahj al-balagha) er en samling av Alis taler, brev og visdomsord, samlet av al-Sharif al-Radi, og først utgitt i år 1010.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ Hourani, Albert (1994). De arabiske folks historie. Oslo: Gyldendal. s. 82. ISBN 8252525423. 
  2. ^ Encyclopaedia of Holy Prophet and Companions - Birth and Childhood
  3. ^ «Ali». Encyclopædia Britannica. 
  4. ^ Rogerson 2004, s. 72-73
  5. ^ Opsal, Jan (1994). Lydighetens vei: islams veier til vår tid. Oslo: Universitetsforlaget. s. 155 og 349. ISBN 82-00-03960-9. 
  6. ^ Ali ibn Abi Talib. Den åndfulle vei : fra 'Nahj al-balagha': taler, brev og visdomsord. Av Ali ibn Abi Talib; samlet av al-Sharif al-Radi; oversatt og med innledende essay av Nora S. Eggen. Bokklubben, 2014. ISBN 978-82-525-8131-7


Forgjenger:
 Uthman ibn Affan 
Kalif
(656661)
Etterfølger:
 Muawiyah ibn Abi Sufyan