Al Abbas ibn Ali (arabisk: العباس بن علي; født 7. Rajab år 26 hidjri i Medina, død 10. Muharram år 61 i Karbala; svarende til ca. 15. mai 64710. oktober 680) var sønn av den fjerde sunni kalif og den første sjiaimam Ali ibn Abi Talib og Fatima bint Hizam, vanligvis kjent som Ummul Banin. Abbas er særlig hedret av sjia-muslimer for sin lojalitet overfor sin halvbror og tredje sjia-imam, Hussein ibn 'Alī, sin respekt for Ahl al-Bayt og sin rolle i slaget ved Karbala.

Abbas ibn Ali
Født15. mai 647Rediger på Wikidata
Medina
Død10. okt. 680Rediger på Wikidata (33 år)
Karbala
BeskjeftigelseMilitær leder Rediger på Wikidata
EktefelleLubaba bint Ubaydillah
FarAli ibn Abi Talib
MorUmm ul-Banin
Søsken
14 oppføringer
Zaynab bint Ali
Ruqayya bint Ali
Umm Kulthum bint Ali
Husayn ibn Ali
Hilal ibn Ali
Uthman ibn Ali
Hasan ibn Ali
Muhsin ibn Ali
Abdullah ibn Ali ibn Abi Talib
Jafar ibn Ali
Muhammad ibn al-Hanafiyyah
Abu Bakr ibn Ali
Umar ibn Alí
Fatima bint Ali
BarnQasim ibn al-Abbas
NasjonalitetRashidun-kalifatet (–661)
Umajjadene (661–)
GravlagtAl Abbas Mosque

Al-Abbas ble gift med Lubaba bint Ubaydillah ibn Abbas ibn Abdil Muttalib. Han hadde tre sønner, og deres navn er Al-Fadl ibn al-Abbas, Qasim ibn al-Abbas, og Ubaydullah ibn al-Abbas. To av dem ble drept under slaget ved Karbala. Avstamning fra Al-Abbas ibn Ali i dag er dermed gjennom Ubaydullah ibn al-Abbas. Ubaydullah hadde fem sønner: Abdullah ibn Ubaydillah, Abbas ibn Ubaydillah, Hamza ibn Ubaydillah, Ibrahim ibn Ubaydillah og Al-Fadl ibn Ubaydillah.

Det er blitt sagt at erkeengelen Gabriel informerte profeten Muhammad hva som ville skje med hans barnebarn Hussein ibn Ali i Karbala.[1] Muhammad, Fatima Al-Zahra og Ali var bedrøvet over dette, så Ali ønsket en sønn til å hjelpe Hussein ibn Ali i Karbala. Han bad sin bror Aqeel ibn Abi Talib om å søke etter en kone fra en modig avstamning. Aqeel pekte på Fatima Kelabiya, bedre kjent som Ummul Baneen, som nedstammet fra Hezam ibn Khalid ibn Rabi'e ibn Amer Kalbi.[2] Ali ibn Abu Talib giftet seg ikke med Ummul Baneen (eller noen annen kvinne) under Fatima Zahras levetid (hans første kone)[3].

Fødsel og tidlig liv rediger

Abbas ibn Ali ibn Abu Talib var sønn av Ali ibn Abi Talib og Fatima bint Qalabiyya. Abbas hasde tre brødre: Abdullah ibn Ali, Jafar ibn Ali og Uthman ibn Ali. Abbas levde i 34 år. Det sies at han ikke åpner sine øyne erter at han ble født før hans bror Hussein ibn Ali tog ham i sine armee. Abbas lærte krigskunsten fra sin far Ali, som var en dyktig kriger og militær strateg.[4]

Abbas btraktet aldri seg selv lik i rang eller status som sin halvbror Hussein. Tvertimot, Abbas betraktet sin bror Hussein som værende hans herre. Abbas kunne ikke tåle at noen annen enn han selv betjente Imam Hussein. Denne hengivenhet kan måles ved følgende omstendigheder: I moskéen i Kufa møttes Ali ibn Abu Talib, Hussein, Qambar og Abbas. Imam Hussein bad Qambar om å bringe ham vann, fordi han var tørst. Abbas stoppet ham og sa: "Jeg vil bringe vann til min herre selv!". Abbas var ung dengang. Da Ali ibn Abu Talib så dette begynte han å gråte. Da han ble spurt hvorfor han gråt, sa han: "Jeg forutser en dag da Hussein og hans familie vil være tørste og Abbas ikke vil være i stand til at få dem til det vann de sårt har bruk for."[4][5]

Slaget ved Siffin rediger

Abbas' debut som soldat var i slaget ved Siffin i 657 e.kr., Abbas’ far Ali – kalif dengang og Muawiya ibn Abi Sufyan – guvernør i Syris, kom i kamp for islam (eller rettere sagt kalifatet). En av de viktigste kamper i denne konflikt var ved Siffin – et sted i nærheten av elven Eufrat. I løpet av kampen trådte Abbas inn i slagmarken bærende hans fars tøy, som var kjent for å være en dødbringende faglært kriger. Abbas drepte mange soldater. Av denne grunn mistok Muawiyas soldater ham for å være Ali på grunn av hans lignende krigskunst. Men Ali selv dukket snart opp på slagmarken. Muawiyas soldater ble forbauset over at se ham og ble forvirret over hvem den annen person var. Deretter presenterte Ali Abbas ved at si, "Han er Abbas, Månen av Hashimifamilien."[4][5]

Slaget ved Karbala rediger

Al Abbas viste nok en gang sin lojalitet overfor Imam Hussein i slaget ved Karbala; her møtte han også sitt endelikt som kun 34-årig.

Imam Husseins hær var omringet av en stor mengde soldater, mens de selv var få og hadde mange kvinner og barn med fra familien og vennene. Al Abbas’ primære funksjon i starten av slaget var å beskytte kvinner og barn, eytersom at disse følte sig trygge i Abbas’ selskap. Utover dette var Al Abbas’ oppgave også å være fanebærer.

Al Abbas hadde også et avgjørende ord å si i forhold til sine brødres deltagelse i slaget. Ettersom slaget var annerledes enn hva som normalt forstås ved ordet slag, sendte han sine brødre ut for å kjempe til døden. Dette ”slag” kan derfor nærmest betegnes som en massaker og ikke reell krigføring, idet det var en hær på over 30.000 mann som omringet og drepte en gruppe av familie og venner – deriblant kvinner og barn – på bare omkring 72 personer.

Al Abbas fikk ikke selv lov til å kjempe til døden mot fienden, ettersom Imam Hussein ikke gav ham lov til dette på grunn av kvinnenes og barnas skrekk hvis han døde.

Imam Husseins tilhengere var allerede der i noen dage avskåret fra Eufrat-floden og de selv var løpt tørr for vann. Etter Abbas’ insisteren på å ta til kamp, lot Imam Hussein ham be fienden om mulighet for at komme til floden. Abbas red veien til hæren som avskar dem fra vann og talte til soldatene og bad om plass til å komme forbi. Dette nektet de, hvorpå det sies at Abbas alene red mot hæren og kjempet seg vei med sverdet gjennom blokkaden av soldater og nådde frem til floden. Uten selv å drikke fylte han opp sine begre og dunker og dro tilbake. Her hadde fienden planlagt et bakholdsangrep og derved formådde de at drepe den sterke Abbas. Innen sin død ble hans hender/armer hugget av, og deretter ble han overmannet av fiendens hær i denne svekkede posisjon.[6]

Grav rediger

Abbas ble begravet på den jord der han falt fra sin hest i Karbala. Millioner av pilegrimer besøker gravstedet og hylder det hvert år. Abbas' virkelige grav er i et mausolum i helligdommen. Miljømessige virkninger har forårsaket at Eufratflodens retning forandret seg. Nesten 1400 år etter slaget ved Karbala flyter floden på den annen side av Abbas’ grav og utgjør en sirkel omkring den. Det sies at "Eufrat er kommet til Abbas nå".[7]

Referanser rediger

  1. ^ «The Martydom of Imam Husain (RA)». Besøkt 30. juni 2006. [død lenke]
  2. ^ Lalljee, Yousuf N. (2003). Know Your Islam. New York: Tahrike Tarsile Qur'an. s. p.160. ISBN 0-940368-02-1. 
  3. ^ Lalljee, Yousuf N. (2003). Know Your Islam. New York: Tahrike Tarsile Qur'an. s. p.125. ISBN 0-940368-02-1. 
  4. ^ a b c «Hazrat Abul Fazl Al Abbas». Besøkt 8. januar 2006. 
  5. ^ a b Lalljee, Yousuf N. (2003). Know Your Islam. New York: Tahrike Tarsile Qur'an. s. p.161. ISBN 0-940368-02-1. 
  6. ^ Dansk «Historien om Slaget ved Karbala (sjia-fortelling)». Arkivert fra originalen . Besøkt 30. september 2018.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. juli 2007. Besøkt 30. september 2018. 
  7. ^ KaraÌraviÌ, NajmulhÌ£asan (1. januar 1974). Biography of Hazrat Abbas. Peermahomed Ebrahim Trust. ASIN B0007AIWQW. 

Eksterne lenker rediger