Alger Hiss

Alger Hiss (født 11. november 1904 i Baltimore i Maryland i USA, død 15. november 1996 i New York) var en amerikansk jurist, embetsmann og FN-diplomat som i 1950 ble dømt for mened og dømt til fem års fengsel.

Alger Hiss
Alger Hiss (1950).jpg
Født11. nov. 1904[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Baltimore[5]Rediger på Wikidata
Død15. nov. 1996[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
New York[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jurist, jurist, diplomat, politikerRediger på Wikidata
Utdannet ved Johns Hopkins University, Harvard Law SchoolRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av Phi Beta KappaRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Alger Hiss tok juridisk eksamen ved Harvard Law School i 1929 og arbeidet så i ett år som sekretær hos en dommer ved USAs høyesterett, Oliver Wendell Holmes, jr. Deretter arbeidet han ved et advokatbyrå i Boston.

I 1933 begynte Hiss å arbeide med New Deal-spørsmål for Franklin D. Roosevelts regjering. Fra 1936 tjenestegjorde han ved utenriksdepartementet. Hiss skal allerede mot slutten av 1930-årene ha overlevert hemmelige UD-dokumenter til den amerikanske kommunisten Whittaker Chambers, slik at materialet skulle finne veien til en sovjetisk agent. Ved Jaltakonferansen i 1945 var han rådgiver for president Roosevelt og samme år tilforordnet generalsekretær for FNs konferanse i San Francisco.

I 1946 sluttet han i arbeidet for regjeringen og ble ordførende for Carnegie Endowment for International Peace.

Den 3. august 1948 anklaget den før nevnte Whittaker Chambers, ikke lenger var kurer for kommunistene og var blitt en redaktør for tidsskriftet TIME, Alger Hiss for å være medlem i kommunistpartiet. Hiss avviste anklagene og innledet en rettsprosess for æreskrenkelse Chambers. Det var i denne forbindelse at Chambers for første gang fortalte om hemmelige dokumenter som Hiss skulle ha overlevert til ham.

Richard Nixon var en av de personer som engasjerte seg i saken for at Hiss måtte domfelles. Dette ble et springbrett for Nixons karriere og bidro til at han gikk fra Representantes hus og til Senatet i 1950, og senere til å bli visepresident i 1952.

Hiss kunne ikke tiltales for spionasje ettersom den mistenkte forbrytelse var blitt foreldet. Men han ble i stedet anklaget for to punkter av mened: Å ha løyet når han hevdet at han ikke hadde truffet Chambers etter den 1. januar 1937, og når han nektet for at han hadde overlevert dokumenter til Chambers. Den første rettergangen fant sted i 1949, men juryen kunne ikke enes om noen kjennelse. En andre rettergang ble avholdt i 1950, og den 21. januar ble Hiss felt på begge tiltalepunkter. Fire dager senere ble han dømt til fem års fengsel.

Hiss sonet det meste av sin straff i Lewisburg Federal Penitentiary i Pennsylvania. Etter tre år i fengsel ble han løslatt før tiden i november 1954, takket være god oppførsel- Han gikk da tilbake til privatlivet. I 1957 skrev han boken In the Court of Public Opinion der han nektet for alle anklager. Alger Hiss hevdet til sin død at han var uskyldig.

Det var lenge omstridt om saken mot Hiss utelukkende var utslag av tidens amerikanske kommunistjakt som kunne ramme på sviktende grunnlag, eller om han faktisk var en spion. Det var de som mente at FBI hadde manipulert bevisene.

Etter den kalde krigen er det blitt klart at Sovjetunionen betraktet ham som en av sine viktigste agenter. For etter at meddelelser fra Venonaprosjektet var blitt offentliggjort i 1995, kunne Hiss utpekes som den sovjetiske spion som gikk under kodenavnet ALES, og de fleste granskere trodde etter dette at han var skyldig. Anklagene om at Hiss var spion fantes allerede i et memorandum til Det hvite hus fra J. Edgar Hoover den 29. mai 1946, og Venonaprodjektet identifiserte ALES som Hiss allerede i 1950.Men man valgte å ikke benytte dette materialet i domstolen for ikke å avsløre prosjektet.[7] Sammenkoblingen av ALES med Hiss har imidlertid blitt betvilt av noen, som for eksempel John Lowenthal, og spørsmålet er ikke falt til ro.

LitteraturRediger

  • The Alger Hiss Research and Publication Project Arkivert 21. august 2015 hos Wayback Machine.: The Alger Hiss Story: Search for the Truth.
  • James Thomas Gay: The Alger Hiss Spy Case. American History (May–June 1998)
  • Susan Jacoby: Alger Hiss and the Battle für History. Yale University Press, Yale 2009.
  • Jeff Kisseloff: Hiss, Alger. In: Peter Knight (Hrsg.): Conspiracy Theories in American History. An Encyclopedia. ABC Clio, Santa Barbara, Denver und London 2003, Bd. 1, S. 313–317.
  • Eduard Mark: Who Was „Venona“s’ „Ales?“ Cryptanalysis and the Hiss Case. In: Intelligence and National Security 18/3 (2003).
  • Allen Weinstein: Perjury. The Hiss-Chambers Case. Random House, 1997, ISBN 0-394-49546-2
  • G. Edward White: Alger Hiss’ looking glass-wars. The Covert Life of a Soviet Spy. Oxford University Press, New York 2004, ISBN 0-19-515345-6

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alger-Hiss, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002273, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Jerrold och Leona Schecter Sacred Secrets. How Soviet Intelligence Operations Changed American History. s.145, 149

Eksterne lenkerRediger