Alfred Stöger
Alfred Stöger (født 21. juli 1900 i Möllersdorf, Niederösterreich, død 12. januar 1962 i Mödling, Niederösterreich) var en østerriksk teaterskuespiller, filmregissør og filmprodusent.
| Alfred Stöger | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. juli 1900[1][2] Traiskirchen[3] | ||
| Død | 12. jan. 1962[1][2] (61 år) Mödling | ||
| Beskjeftigelse | Filmprodusent, filmregissør | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
Liv og virke rediger
Stöger ble født i Niederösterreich og tok kort tid etter den første verdenskrig studier innen kunsthistorie og filosofi som han fullførte med doktorgrad. Karrieren innen teater begynte i 1922 som skuespiller i Darmstadt. I 1923 reiste Stöger til Dresden der han året etter for første gang fikk arbeide som regissør (Oberspielleiter). I 1926 ble han bedt om å virke som Oberspielleiter ved Vereinigten Städtischen Theater Kiel for fire år.
I 1930 kom Stöger til Berlin, der han først virket som Oberspielleiter og dramaturg i den sterkt katolskorienterte retningen Passionspiele. Senere fant han en og annen liten rolle hos Schiller-Theater og ved sommerteateret i Ehrenfriedersdorf.
Etter noen mindre vellykkede år ved teateret gikk han så over til tysk film. Etter kort tid som assistent mellom 1935 og 1936 (i Viktoria, Familienparade, Die Leute mit dem Sonnenstich, Weiße Sklaven), kunne han tidlig på høsten 1936 begynne å arbeide som regissør. Frem til mai 1939 iscenesatte Stöger en rekke kortfilmer. For den tyske versjonen, Andere Welt, av Marc Allégrets La dame de Malacca førte han i 1937 dialogregien.
Sent på våren 1938 engasjerte den bayeriske naturfilmprodusenten Hubert Schonger Stöger til filmatiseringen av to eventyr (Schneeweißchen und Rosenrot og Tischlein deck dich). Først sommeren 1939 lyktes Stöger med en helaftens spillefilm, men krigen hindret videre arbeide. Etter kun tre mislykkede produksjoner reiste Stöger hjem til Wien da krigen var over.
Der grunnla han i 1946 Wien-firmaet Mundus-Film, som han benyttet til å produsere kinofilmene sine. Stögers etterkrigsarbeider er generelt banale og av skuffende kvalitet. Han stod blant annet med produksjonsselskapet sitt bak de kontroversielle adapsjonene Und ewig singen die Wälder og Das Erbe von Björndal av Trygve Gulbranssens Bjørndaltrilogi.
Mot slutten av 1950-tallet fokuserte han på bilderegi ved teateroppsetninger og tok opptak av flere scenestykker, ofte under Leopold Lindtbergs regi. Deriblant finner en klassikere som Wilhelm Tell, Don Carlos og Maria Stuart. I tillegg laget han flere lystspill med Hans-Joachim Kulenkampff. Stöger avsluttet filmkarrieren sin i 1961 og underviste samme år ved Institut für Theaterwissenschaft. Noen måneder senere døde han i nærheten av Wien.
Filmer (som regissør) rediger
|
|
Filmer (som (co-)produsent, produksjonsleder eller linjeprodusent) rediger
|
|
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117264644, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID a059dc236ddd4d019685e3600e03e250, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Ludwig Gesek (Hrsg.): Kleines Lexikon des österreichischen Films, Wien 1959, s. 61
- Glenzdorfs Internationales Film-Lexikon, Bad Münder 1961. bind 3, s. 1679
Eksterne lenker rediger
- (en) Alfred Stöger på Internet Movie Database
- (sv) Alfred Stöger i Svensk Filmdatabas
- (en) Alfred Stöger på AllMovie
- (en) Alfred Stöger hos The Movie Database