Åpne hovedmenyen
Og bakom synger skogene
orig. Und ewig singen die Wälder
Og bakom synger skogene
Filmplakat av Helmuth Ellgaard.
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår1959
Prod.landØsterrike
Lengde92 min.
SpråkTysk
Aldersgrense12 (Vest-Tyskland) (Norge)
Bak kamera
RegissørPaul May
ProdusentAlfred Stöger, Heinz Pollak
ManusforfatterKurt Heuser
Trygve Gulbranssen (bok)
SjeffotografElio Carniel
KlippRenate Jelinek
Foran kamera
MedvirkendeGert Fröbe
Joachim Hansen
Maj-Britt Nilsson
Annen informasjon
Filmformat35 mm
Prod.selskapWiener Mundus-Film, Deutsche Film Hansa og Saschafilm Wien
Eksterne lenker

Og bakom synger skogene (tysk: Und ewig singen die Wälder) er en østerriksk film fra 1959. Filmen er basert på Og bakom synger skogene, den første boka i Bjørndaltrilogien av Trygve Gulbranssen. Filmen kom ut i Vest-Tyskland den 15. september 1959 og trakk 7 millioner besøkende.[1]

Filmen ble fulgt opp av Arvingen til Bjørndal i 1960.

HandlingRediger

Den stivnakkede storbonden Dag og hans sønner har i mange år hatt en nabokrangel gående med adelsfamilien von Gall på godset Borgland. Under en fest på Bjørndal gjør Dags temperamentsfulle sønn Tore tilnærmelser til Galls datter, Elisabeth. Hennes sjalu venn, løytnant Margas, dreper den ubevæpnede Tore med en kårde i kamp. Tore forsvinner i fossen, men liket blir ikke funnet. Adelheid Barre, den pensjonerte major Barres datter, overhører en samtale mellom Elisabeth von Gall og løytnant Margas og får da vite om mordet på Tore. Hun avbryter oppholdet på Borgland fordi hun ikke lengre kan leve under samme tak som Elisabeth.

På hjemvei fra Borgland finner Adelheid Barre Dags yngste sønn, unge Dag, som er alvorlig såret av en bjørn. Hun bestemmer seg for å bli en stund på Bjørndal for å pleie Dag, og det ender med at hun forelsker seg i den saktmodige og dypsindige ungdommen.

Adelheid forteller Gammel-Dag om mordet på sønnen Tore, og han sverger at von Gall skal få smake en grusom hevn.

Dag inviterer Adelheid og faren til julefeiring på Bjørndal, og etter påtrykk fra Dags far gifter de to unge seg. Gammel-Dag legger beslag på svigerdatteren og viser henne rundt på godset. Dette gjør at far og sønn fremmedgjøres, og det unge paret trekker seg midlertidig vekk for å kunne leve et normalt samliv.

Fra oberst von Galls bank overtar Gammel-Dag sikkerheten for en kreditt von Gall ikke lengre får siden forretningene hans er i ferd med å gå over ende. Til gjengjeld pantsetter Dag godset Borgland for å få kontroll over von Gall. Dag gir svogeren, kjøpmann Holder, innsikt i opplegget sitt mot at han lover å holde tett overfor familien von Gall.

Banken informerer Elisabeth om hva Gammel-Dag har for seg, og hun svarer med å forsøke å sperre for Bjørndals tømmerfløting i et parti som går over hennes område, og gjennomfører forsettet under våpentrussel. Dag lar arbeidsfolkene under store anstrengelser transportere tømmerstokkene med bark og greiner over fjellet og slippe dem ned en foss. Dermed klarer Dag å levere til rett tid og unngå dagbøter.

En av arbeidskarene omkommer under det harde og farlige arbeidet, og unge Dag er opprørt over farens hensynsløshet og hardhet. Gammel-Dag vil under ingen omstendighet forhandle med oberst von Gall om tillatelse til å gjennomgang over Galls område. På grunn av dette forlater Dag Bjørndal og går til sjøs. Elisabeth, som ikke vil at den forhatte naboen skal overta husene, stikker dem i brann og omkommer i flammene.

Også Adelheid forlater Dag fordi han godter seg over den gamle heksen Elisabeth von Galls død, og hun vender tilbake til sin far i byen.

Gammel-Dag sitter nå igjen alene og finner ingen glede ved triumfen over von Gall-familien siden han føler seg ensom uten familien rundt seg. Han forsoner seg sågar med oberst von Gall og lar ham bo på Borgland igjen.

Senere får Gammel-Dag vite av husholdersken, jomfru Kruse, at sønnen unge Dag og svigerdatteren har vendt tilbake for at deres felles barn skal komme til verden på Bjørndal. De holder til i en fjellhytte, men gamle, syke Dag våger seg opp til hytta. Etter at han har fått vite at sønnesønnen skal kalles opp etter hans avdøde bror, Tore, dør Gammel-Dag.

Om filmenRediger

Forfatteren av Bjørndaltrilogien, Trygve Gulbranssen, hadde mange innspill til filmatiseringen, men følte seg oversett og var ikke fornøyd med resultatet. Filmen har, til tross for publikumssuksess, fått et noe frynsete rykte. Mange, blant annet Tore Hoel, som har skrevet avhandlinger og bøker om Gulbranssen, ser på filmen som et makkverk og et svik mot bøkene.

ProduksjonRediger

Filmen ble produsert av det østerrikske filmselskapet Wiener Mundus-Film, mens Deutsche Film Hansa og Saschafilm Wien stod for distribusjon.

Besetning og innspillingsstedRediger

På rollelisten sto mange av datidens berømte skuespiller, blant annet Gert Fröbe, Hansjörg Felmy og Joachim Hansen. Filmen ble blant annet spilt inn i Gudbrandsdalens sidedaler. Bjølstad gård i Heidal var innspillingstedet for gården Bjørndal.

MedvirkendeRediger

Skuespiller Rolle
Gert Fröbe Gammel-Dag
Joachim Hansen Unge Dag
Maj-Britt Nilsson Adelheid Barre
Hansjörg Felmy Tore
Carl Lange Oberst von Gall
Anna Smolik Elisabeth von Gall
Hans Nielsen Major Barre
Elisabeth Epp Jomfru Kruse
Jürgen Goslar Ludwig von Margas
Hanns Ernst Jäger «Der Hoveländer» (tysk)
Hilde Schreiber «Seine Tochter Borghild» (tysk)
Franz Schafheitlin Kjøpmann Holder
Fritz Hinz-Fabricius Prest Ramer
Peter Schmidberger Jørn Mangfoldig
Robert Fritz Baby Tore

ReferanserRediger

  1. ^ Sehnsucht nach Thule, kritikk av Das Erbe von Björndal i SPIEGEL 40/1960, 28. september 1960, side 95

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger