Alfred Gabriel Nathorst
Alfred Gabriel Nathorst (født 7. november 1850 på Väderbrunns landbruksskole utenfor Nyköping, død 20. januar 1921 i Stockholm) var en svensk polarforsker, botaniker og geolog, filosofie doktor 1874 i Lund, dosent i geologi og 1876 geolog ved Sveriges geologiska undersökning (SGU).
| Alfred Gabriel Nathorst | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. nov. 1850[1][2][3][4] Bergshammars församling[1] | ||
| Død | 20. jan. 1921[5][1][2][3] (70 år) Adolf Fredriks församling[5][1] Stockholm[6] | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, botaniker, geolog, paleontolog, paleobotaniker, polfarer | ||
| Akademisk grad | Professor | ||
| Utdannet ved | Lunds universitet | ||
| Far | Hjalmar Nathorst | ||
| Søsken | Carl Nathorst | ||
| Barn | Ruth Nathorst[7] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1921–)[8][9][10] | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | Vega-medaljen (1900) Lyellmedaljen (1904) Æresdoktor ved Universitetet i St. Andrews Æresdoktor ved universitetet i Cambridge | ||
Vitenskapsmannen rediger
Nathorst var sønn av agronomen Hjalmar Nathorst og hadde fra sin tidligste ungdom studert naturvitenskap; botanikken var hans første interesse, men siden ble geologien førstevalget. Kjernen i hans livsverk anses å være hans arbeide innen paleobotanikkens område.[11] Nathorsts mer rene geologiske arbeider omfattet til å begynne med Skånes geologi: først dets kambriske og senere dets steinkullsførende formasjoner, samt Skånes tektonikk.
Senere viet han sitt geologiske arbeid til polartraktene og sammanfattet sine undersøkelser overfor geologkongressen i Stockholm 1910 (Beiträge zur Geologie der Bären-Insel, Spitzbergen und des König-Karl-Landes). Han fikk stor betydning for spredningen av geologiske kunnskaper i Sverige gjennom utgivelsen av Jordens historia (to bind, 1888–94), som er en delvis bearbeidning av Melchior Neumayrs Erdgeschichte, samt Sveriges geologi (1894).
Som botaniker behandlet Nathorst den arktiske floraen, men enda mer omfattende var arbeidet innenfor paleobotanikken. Allerede som ung student i 1870 fant han i senglasiale leirelag i Skåne rester av vekster som ikke lengre fantes i disse trakter, men som forekom enten i fjelltrakter eller i de arktiske områdene – for eksempel reinrose, polarvier og dvergbjørk. Senere påviste han forekomsten av en likens flora på flere steder innenfor området for den nordeuropeiske innlandsisens utbredelse i istiden.
Polarforskeren rediger
Nathorst ledet flere ekspedisjoner til Nordishavet. Sin første polarferd gjorde han til Svalbard med ingeniør Hjalmar Wilander. I 1882 besøkte han Svalbard igjen, denne gang i selskap med Gerard De Geer. I 1883 deltok han i Adolf Erik Nordenskiölds Grønlandsekspedisjon med «Sofia» som nestkommanderende og ledet seilingen fra Waigattet til Kapp York. Ekspedisjonen i 1898 med fartøyet «Antarctic» gikk til Bjørnøya, Svalbard og Kong Karls Land. I 1899 gjennomførtes en ekspedisjon til Grønland med hensikt å finne Andreés ekspedisjon fra 1897. Andreé og hans mannskap ble imidlertid ikke funnet, og ekspedisjonens viktigste bidrag ble kartlegging av områdene rundt Grønland. Nathorsts polarforskning ga ham rikt materiale av polartraktenes fossile flora og han fortsatte Oswald Heers arbeide. Også andre vitenskapsgrener dro nytte av de ulike innsamlingsarbeidene. Disse to ekspedisjonene beskrives i bøkene Två somrar i Norra Ishavet.
Naturhistoriska riksmuseet rediger
Nathorst ble utnevnt til professor i 1884 og intendant for avdelingen for paleobotanikk ved Naturhistoriska riksmuseet. Nathorst var mest fremstående som paleobotaniker. Takket være sine forbindelser med paleobotanikere over hele verden, skaffet han Naturhistoriska riksmuseet et rikt sammenligningsmateriale fra andre land. Materialet Nathorst samlet på sine ekspedisjoner er grunnlaget for museets nåværende paleobotaniske samlinger.
Utmerkelser rediger
Nathorst var medlem av Fysiografiska sällskapet i Lund (1878), Vetenskapsakademien (1885), æresmedlem ved Södermanlands-Nerikes nation, Vetenskapssocieteten i Uppsala (1907) og Vetenskaps- och vitterhetssamhället i Göteborg (1909) samt var medlem og æresmedlem av omkring 30 utenlandske vitenskapsforeninger. Han var æresdoktor ved universitetene i Greifswald, Cambridge, Kristiania og St. Andrews.[12]
Nathorst Land er området mellom Van Mijen- og Van Keulenfjordene på Spitsbergen. Nathorst ble tildelt Lyellmedaljen i 1904.
Referanser rediger
- ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Alfred G Nathorst», Svensk biografisk leksikon-ID 8762[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6km0g03, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b church death record, «Adolf Fredriks kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/0001/F I/19 (1916-1927), bildid: 00028446_00130, sida 128», Nationell Arkiv Databas SE/SSA/0001[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0280431, besøkt 30. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ruth Gabriella Nathorst 1883-08-14 — 1961-01-19 Missionär, lärare», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID RuthNathorst, besøkt 9. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norra begravningsplatsen.se, «Sten nr 219 – Alfred Gabriel Nathorst», besøkt 24. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Nathorst, ALFRED GABRIEL», besøkt 9. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norra begravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se, besøkt 3. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svensk uppslagsbok 1934
- ^ Nathorst, Alfred Gabriel i Nordisk familjebok (2. utgave, 1913)
Eksterne lenker rediger
- A. G. Nathorst, forfatterpresentasjon i Prosjekt Runeberg
- A. G. Nathorst hos Projekt Gutenberg