Alfred Aho

kanadisk ingeniør og informatiker

Alfred Vaino Aho (født 9. august 1941 i Timmins, Ontario, Canada) er en informatiker fra Canada. Aho tok bachelorgrad i anvendt vitenskap i teknisk fysikk ved University of Toronto. Han tok ph.d. i elektroteknikk ved Princeton University. Han var ansatt ved Bell Labs fra 1967 til 1991 og igjen fra 1997 til 2002 som visepresident for Computing Sciences Research Center.

Alfred Aho
FødtAlfred Vaino Aho
9. aug. 1941[1]Rediger på Wikidata (80 år)
TimminsRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Informatiker, ingeniør, programmererRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Toronto, Princeton UniversityRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
John HopcroftRediger på Wikidata
Nasjonalitet CanadaRediger på Wikidata
Medlem av Institute of Electrical and Electronics Engineers, American Academy of Arts and Sciences, US National Academy of Engineering, Association for Computing MachineryRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
John-von-Neumann-medaljen (2003)[2], ACM Fellow (1996)[3], IEEE Fellow, medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, Turing-prisen (2020)[4][5], C&C-prisen (2017)[6], Great Teacher Award (2003)[7]Rediger på Wikidata
InstitusjonerColumbia University
FagfeltInformatikk
Doktorgrads-
studenter
Krysta Svore, Marcio O. Buss, Gaurav Singh Kc, Marc Eaddy
Kjent forPrinciples of Compiler Design, Awk

Han er best kjent for sin arbeid med programmeringsspråk, kompilatorer og beslektede algoritmer og for sine lærebøker om kunsten og vitenskapen innen programmering.[8][9][10][11][12][13][14][15][16][17]

ReferanserRediger

  1. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bd8nrt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ethw.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ awards.acm.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nytimes.com, besøkt 31. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ awards.acm.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.candc.or.jp[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.wikicu.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Aho, A. V. (1968). «Indexed Grammars---An Extension of Context-Free Grammars». Journal of the ACM. 15 (4): 647. doi:10.1145/321479.321488. 
  9. '^ Aho, A.; Gottlob, G. (2014). «A front row seat to Communications editorial transformation». Communications of the ACM. 57 (4): 5. doi:10.1145/2582611. 
  10. ^ Aho, A. V. (1969). «Nested Stack Automata». Journal of the ACM. 16 (3): 383. doi:10.1145/321526.321529. 
  11. ^ Aho, Alfred V.; Corasick, Margaret J. (juni 1975). «Efficient String Matching: An Aid to Bibliographic Search» (PDF). Communications of the ACM. 18 (6): 333–340. doi:10.1145/360825.360855. [død lenke]
  12. ^ Aho, A. V.; Johnson, S. C.; Ullman, J. D. (1977). «Code Generation for Expressions with Common Subexpressions». Journal of the ACM. 24: 146. doi:10.1145/321992.322001. 
  13. ^ Aho, A. V.; Kernighan, B. W.; Weinberger, P. J. (1979). «Awk — a pattern scanning and processing language». Software: Practice and Experience. 9 (4): 267. doi:10.1002/spe.4380090403. 
  14. ^ Aho, A.V. (1990). «Algorithms for Finding Patterns in Strings». Handbook of Theoretical Computer Science. MIT Press. s. 255–300. 
  15. ^ Mal:ACMPortal
  16. ^ Computerworld Interview with Alfred V. Aho Arkivert 29. mai 2008 hos Wayback Machine.
  17. ^ Creating Reliable Programs from Unreliable Programmers [PDF], Excellentia

Eksterne lenkerRediger


 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)