Wikipedia

Alexios I Megas Komnenos

Alexios I Megas Komnenos (gresk: Αλέξιος Α΄ Μέγας Κομνηνός), født ca. 1182 i Konstantinopel, død 1. februar 1222 grunnla sammen med sin bror David Komnenos Trapezunt-riket (Trebizond) sør for Svartehavet (i dagens Tyrkia) og styrte riket som keiser fra 1204 til sin død. De to brødrene var de eneste etterkommerne etter den østromerske keiser Andronikos I Komnenos som hadde blitt detronisert og drept i 1185. Etter at korsfarerne i det fjerde korstog hadde erobret Konstantinopel i 1204 påberopte Alexios og David seg å være de rettmessige arvtakerne til det bysantinske riket. I realiteten ble det det rivaliserende dynastiet i Keiserriket Nikea som tok den ledende rollen i motstanden mot Det latinske riket i Konstantinopel. Alexios og Davis fortsatte imidlertid med å referere til sin tilknytning til det komnenske dynasti og kalte seg «Megas Komnenos» («De store» Komnenos)[4].

Alexios I Megas Komnenos
Fødtca. 1182[1]Rediger på Wikidata
Konstantinopel
Død1. feb. 1222[1]Rediger på Wikidata
Trabzon
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Emperor of Trebizond (1204–1222) Rediger på Wikidata
EktefelleTheodora Axouchina (1201–)[2]
FarManuel Komnenos
MorRusudan, daughter of George III of Georgia
SøskenDavid Komnenos
BarnManuel I Megas Komnenos
Johannes I Axouchos[3]
Komnene, daughter of Alexios I of Trebizond[3]
NasjonalitetTrapezunt-riket
Østromerriket
Trapezunt-riket (Trebizond) og nabostatene rundt år 1300

Mens hans bror David erobret noen bysantinske provinser i det nordvestlige Anatolia, forsvarte Alexios rikets hovedstad Trabzon under seldsjukkenes beleiring av byen i 1205[5]. Rum-sultanatet hvor seldsjukkene holdt til lå i det sentrale Tyrkia rett sør for Trapezunt. Alexios klarte å slå tilbake seldsjukkene, men ellers er det sparsomt med opplysninger fra hans regjeringstid. Muslimske kronikører har skrevet at Alexios ble tatt til fange av tyrkerne under forsvaret av byen Sinope. Byen nektet først å overgi seg, men ble inntatt av sultan 'Izz al-Din Kayka'us I og Alexios måtte etter fengsel og tortur akseptere å være sultanens vasall. Alexios døde i en alder av førti år.

Fra Konstantinopel til Georgia rediger

Alexios var eldste sønn til Manuel Komnenos (født 1145) og var sønnesønn til keiser Andronikos I Komnenos som regjerte i Konstantinopel fra 1183 til 1185. I 1170-årene hadde Andronikos søkt tilflukt hos kong Georg III av Georgia, og han var guvernør i den daværende provinsen Pontos. Pontos var kjerneområdet for det senere Trapezunt-riket. I 1180 fikk Andronikos beskjed om at hans fetter, keiser Manuel I Komnenos var død, og han samlet en hær og marsjerte Mot Konstantinopel for å kreve keisertronen. Hans regjeringstid var turbulent, og han ble i 1185 avsatt og drept mens hans sønn Manuel ble blindet. Manuel døde sannsynligvis etter mishandlingen[6].

Manuel etterlot seg to barn, keiserne Alexios og David Komnenos. Moren er ikke navngitt i primærkildene, men historikeren Alexander Vasiliev har antydet at hun kunne ha vært en georgisk prinsesse[7]. Guttene kom seg i hvert fall på et eller annet tidspunkt til hoffet til dronning Tamar av Georgia. Det er usikkert når og på hvilken måte dette skjedde. Det kan ha skjedd så tidlig som 1185, under bestefarens detronisering (ifølge historikeren Jakob Philipp Fallmerayer), eller det kan ha skjedd senere, under keiser Isak II Angelos[8]. Eldre historikere som ikke hadde kjennskap til Michael Panaretos’ Trapezunt-krønike eller georgiske kilder (som Edward Gibbon) antok at brødrene ble gjort til guvernører av Trapezunt, og da det fjerde korstog erobret Konstantinopel, erklærte Alexios seg som keiser der.

Slektskapet mellom Alexios og dronning Tamar er også usikkert. Ifølge Michael Panaretos var de «beslektet på farssiden» (προς πατρός θεὶα), et uttrykk som har forvirret forskere. Så tidlig som i 1854 foreslo den russiske historiker Arist Aristovitsj (Ernst Eduard) Kunik at dette det som lå i dette var at Alexios var sønn av Rusudan, datter til kong Georg III av Georgia. Rusudan var en mindre kjent søster av Tamar. Alexander Vasiliev har sluttet seg til denne antakelsen[9]. Det er også hevdet (av den russisk-amerikanske historiker og slektsforsker Cyril Toumanoff) at bestefaren Andronikos hadde vært gift med en søster av Georg III[10]. Også Michel Kuršanskis har støttet denne teorien[11].

Til tross for forskningen fra disse historikerne er det ikke kommet fram noen opplysninger om Alexios’ liv mellom 1185, da Andronikos ble avsatt og drept, og 1204 da han og broren David kom til Trapezunt. Kildene er imidlertid samstemte om at Alexios og David hadde søkt tilflukt ved Tamars hoff i 1204.

Returen fra Georgia rediger

I april 1204 marsjerte Alexios og David med støtte fra Tamar i Georgia mot Trapezunt og inntok provinsen[12]. Samme måned ble Alexios utnevnt til keiser i en alder av 22 år. Denne utnevnelsen er i ettertid betraktet som Trapezunt-rikets grunnleggelse[13].

Historikeren Vasiliev hevdet at Tamar også hadde religiøse motiver for å støtte sine unge slektninger. Hun hadde gitt gaver til klostre og kirker ikke bare i Georgia, men også i Midtøsten. En gruppe munker som skulle til Jerusalem ble frastjålet sine verdigjenstander av den bysantinske keiser Alexios III Angelos da de seilte forbi Konstantinopel, og Tamar skal derfor ha støttet sine nevøer i okkupasjonen av Trapezunt som var bysantinsk territorium[14].

Vasiliev hevder videre at Alexios’ og Davids marsj mot Trapezunt skjedde før nyheten om korsfarernes okkupasjon av Konstantinopel (13. april 1204) kunne ha nådd Georgia. Ifølge Vasiliev var intensjonen å opprette en bufferstat for å beskytte Georgia mot seldsjukkene [15]. Historikeren Kuršanskis har støttet Vasilievs teori om at Tamars motiv var hevn over Alexios Angelos, men han foreslo et annet motiv for brødrenes okkupasjon av bysantinsk territorium, nemlig at de skulle starte et opprør for å styrte Alexios Angelos og vinne den bysantinske tronen for Komnenos-dynastiet. Ikke lenge etter at de hadde fått kontroll over Trapezunt kom imidlertid nyheten om den latinske erobringen av Konstantinopel. Trapezunt kom derfor i konkurranse med de andre nyetablerte bysantinske eksilrikene Keiserriket Nikea og Despotatet Epirus om hvem som skulle lede kampen mot latinerne og representere det bysantinske riket.[16] I løpet av de neste månedene marsjerte David vestover og la under seg resten av Pontus og Paflagonia, mens Alexios kontrollerte Limnia, Samsun og Sinope.[17]

Mens David var i Paflagonia ble Alexios tvunget til å holde seg i Trapezunt for å forsvare området mot angrep fra seldsjukkene som beleiret Trapezunt i 1205-1206 under ledelse av sultan Kaykhusraw I i Rum-sultanatet.[18]

Selv om keiser Teodoros I Laskaris, som nå hadde etablert seg i Keiserriket Nikea, prøvde å angripe byen Nikomedia[19] måtte han likevel se på at Komnenos-brødrene styrte det største av de tre bysantinske eksilrikene. Deres rike strakte seg fra Heraklea Pontika til Soteroupolis på den georgiske grensen. Alexios underla seg også deler av Krim, dette området ble styrt som en oversjøisk provins kalt «Perateia»[20] Komnenos-brødrene hadde nå klare ambisjoner om å gjenerobre Konstantinopel, men de lyktes ikke i å utvide sitt rike noe mer.

Kamper i Paflagonia rediger

Deres rival i Nikea, Teodoros Laskaris hadde imens også vært aktiv. Han hadde nøytralisert enkelte fiender langs Nikeas sørgrense og hadde latt seg krone til keiser i mars eller april 1206. Nikea var under sterkt press fra det latinske rikets keiser Henrik av Flandern.[21] I 1208 krysset Teodoros elven Sakaria i et forsøk på å invadere David Komnenos’ besittelser i Heraklea Pontika. David sendte straks en deputasjon til Henrik av Flandern med bønn om hjelp.[22] Deputasjonen nåtte fram til Konstantinopel i september 1208 og Henrik sendte straks en hær over Marmarahavet og okkuperte Nikomedia. Teodoros måtte heve beleiringen i Trapezunt-riket og returnere. Tilbaketoget kostet ham dyrt, for ca. 1000 mann døde under kryssingen av Sakaria som var i flom.[22]

Til tross for tilbaketoget oppga ikke Teodoros forsøket på å underlegge seg Paflagonia. Han inngikk en avtale med seldsjukkenes sultan 'Izz al-Din Kayka'us I som hadde overtatt i 1211, og sammen marsjerte de mot Trapezunt-riket.[23] I henhold til den samtidige historikeren Niketas Khoniates møtte de liten motstand og Teodoros kunne innta Heraklea Pontika og Amastris.[24]

Det er i denne perioden David Komnenos forsvinner fra begivenhetene. Vi kjenner hans endeligt gjennom et notat i et manuskript fra Vatopedi-klosteret i Athos hvor det fremgår at David døde som munk i klosteret den 13. desember 1212.[25] Hva som var bakgrunnen for hans overgang fra en betrodd alliert til keiser Alexios og til klosterlivet er ikke kjent.

Seldsjukkenes motiv for å alliere seg med Nikea mot Trapezunt-riket var å sikre kontroll med byen Sinope for å få tilgang til havet. Under beleiringen av Sinope ble keiser Alexios tatt til fange under en mindre trefning. Ifølge den persiske kronikøren Ibn Bibi jaktet han utenfor byen med 500 kavalerisoldater, noe som historikeren Kuršanskis tørt bemerker var litt «overkill» for en jakttur. Sultan Kayka'us I benyttet denne hendelsen for å innta den vanskelig tilgjengelige byen.[26] Han viste fram Alexios for byens innbyggere og sendte en delegasjon inn for å forhandle om overgivelse. Innbyggerne avviste forslaget og henviste til at Alexios hadde voksne sønner som kunne styre riket. De mente de ville velge en av sønnene til hersker og ikke overgi landet til tyrkerne.[27]

Sultanen fikk Alexios torturert flere ganger mens innbyggerne kunne se på. Til slutt ga byens innbyggere etter og overga seg til seldsjukkene 1. november 1214. Alexios ble satt fri mot å sverge lojalitet til sultanen, og han fikk dra tilbake til Trapezunt.[28]

Senere år rediger

Med tapet av Sinope ble den vestlige grensen til Trapezunt flyttet fra Heraklea tilbake til elvene Yeşilırmak og Thermodon i det nordlige Tyrkia, bare ca 250 km fra hovedstaden. Dette gjorde at Trapezunt ikke lenger hadde direkte grense mot Nikea eller de andre gresk-bysantinske rikene.[29] Dette førte til at Trapezunt rettet mer av sin oppmerksomhet mot asiatiske forhold.[30][31]

Lite er kjent om Alexios’ liv etter dette. Alexios I døde som førtiåring den 1. februar 1222 etter å ha regjert i atten år. Hans eldste sønn Johannes ble oppfostret hos hans svigersønn Andronikos I Gidos (gift med Alexios’ datter Komnene) og Andronikos I overtok som keiser[12].

Familie og etterfølgere rediger

Alexios var gift, men det finnes ikke opplysninger om hvem hans kone var. Michel Kuršankis har, ut fra etterfølgeren Johannes I Axouchos’ etternavn og Alexios I’s politiske tilhørighet, hevdet at han hadde giftet seg rundt 1201 med en datter av Johannes Komnenos «den tykke» (død 1200) som var sønn av protostrator[32] Alexios Axouch[33]. Det er kjent at Alexios I hadde minst to sønner og en datter:

Den russiske historikeren Rustam Shukurov har hevdet at Alexios I hadde nok en sønn som ble sendt i kloster da Manuel I overtok som keiser[34].

Referanser rediger

  1. ^ a b www.biografiasyvidas.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p21911.htm#i219101, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ R. Macrides, What's in the name 'Megas Komnenos'? Archeion Pontou 35, (1979), pp. 238–245
  5. ^ Kuršanskis, "L'empire de Trébizonde et les Turcs au 13e siècle", Revue des études byzantines, 46 (1988), pp. 110f
  6. ^ A. A. Vasiliev, "The Foundation of the Empire of Trebizond (1204–1222)", Speculum, 11 (1936), pp. 5–8
  7. ^ Vasiliev, Foundation, s. 17
  8. ^ George Finlay, The History of Greece and the Empire of Trebizond, (1204–1461) (Edinburgh: William Blackwood, 1877), s. 317
  9. ^ Vasiliev, Foundation, s. 9
  10. ^ Toumanoff, "On the Relationship between the Founder of the Empire of Trebizond and the Georgian Queen Thamar", Speculum, 15 (1940), s. 299–312
  11. ^ Kuršanskis, "L'Empire de Trébizonde et la Géorgie", Revue des études byzantines, 35 (1977). pp. 237–256
  12. ^ a b Michael Panaretos, Chronicle, ch. 1. Gresk tekst i Original-Fragmente, Chroniken, Inschiften und anderes Materiale zur Geschichte des Kaiserthums Trapezunt, part 2; i Abhandlungen der historischen Classe der königlich bayerischen Akademie 4 (1844), abth. 1, pp. 11; tysk ovs., s. 41
  13. ^ Finlay, History, p. 370; Miller, Trebizond, pp. 14–19
  14. ^ Vasiliev, Foundation, s. 18–20
  15. ^ Vasiliev, Foundation, s. 19
  16. ^ Kuršanskis, Trébizonde et la Géorgie, s. 243–245
  17. ^ Bryer, David Komnenos and Saint Eleutherios, Archeion Pontou, 42 (1988–1989), p. 179
  18. ^ Kuršanskis, Trébizonde et les Turcs, s. 109–111
  19. ^ Vasiliev, Foundation, s. 24; Bryer, "David Komnenos", s. 181
  20. ^ Vasiliev, Foundation, s. 26–29
  21. ^ Alice Gardiner, The Lascarids of Nicaea: The Story of an Empire in Exile, 1912, (Amsterdam: Adolf M. Hakkert, 1964), s. 75–78
  22. ^ a b Bryer, David Komnenos, s. 183
  23. ^ Kuršanskis, Trébizonde et les Turcs, p. 112
  24. ^ Shukurov, The Enigma of David Grand Komnenos, Mesogeios, 12 (2001), s. 131; Bryer, "David Komnenos", s. 185
  25. ^ Bryer, David Komnenos, s. 184
  26. ^ Kuršanskis, Trébizonde et les Turcs, s. 113
  27. ^ Vasiliev, Foundation, s. 27
  28. ^ Vasiliev, Foundation, pp. 27f; Kuršanskis, Trébizonde et les Turcs, p. 113
  29. ^ Vasiliev, Foundation, s. 26
  30. ^ Miller, Trebizond, p. 19
  31. ^ Kuršanskis, Trébizonde et les Turcs, s. 109–124
  32. ^ «Protostrator» var en høy militær tittel i det bysantinske hoff, nærmest en slags forsvarsminister.
  33. ^ Kuršankis, Autour des sources Georgiennes de la fondation de l’empire de Trebizonde, Archeion Pontou, 30 (1970), 107-115; sitert i Kelsey Jackson Williams, A Genealogy of the Grand Komnenoi of Trebizond, Foundations, 2 (2006), s. 173f
  34. ^ Shukurov, The Enigma, s. 131f


Forgjenger
Første keiser sammen med David Komnenos
Keiser av Trapezunt
1204–1222 		Etterfølger
Andronikos I Gidos
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alexios_I_Megas_Komnenos&oldid=20446170»