Wikipedia

Alex Padilla

amerikansk ingeniør

Alex Padilla (/pəˈdiːə/; født 22. mars 1973 i Los Angeles i California) er en amerikansk senator som har representert California i USAs senat siden 2021. Han er medlem av Demokratene og var den 30. Secretary of State of California fra 2015 til 2021.[1]

Alex Padilla
FødtAlejandro Padilla
22. mars 1973Rediger på Wikidata (51 år)
Los Angeles
BeskjeftigelseIngeniør, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedMassachusetts Institute of Technology (–1994) (akademisk grad: Bachelor of Science, studieretning: maskiningeniør)
San Fernando High School
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Nettstedwww.padilla.senate.gov Rediger på Wikidata
Amerikansk senator fra California
20. januar 2021–
ForgjengerKamala Harris
30. Secretary of State of California
5. januar 2015–18. januar 2021
ForgjengerDebra Bowen
EtterfølgerShirley Weber
Delstatssenator i California
4. desember 2006–18. januar 2021
Valgkrets20. distrikt
ForgjengerRichard Alarcon
EtterfølgerConnie Leyva
President for bystyret i Los Angeles
4. juli 2001–1. januar 2006
ForgjengerRuth Gallanter
EtterfølgerEric Garcetti
Medlem av byststyret i Los Angeles
1. juli 1999–4. desember 2006
Valgkrets7. distrikt
ForgjengerRichard Alarcon
EtterfølgerRichard Alarcon
Signatur
Alex Padillas signatur
Alex Padilla på Commons

Padilla representerte det 7. distriktet i Los Angeles' bystyre i over syv år. Han ble først valgt i 1999 og var president for bystyret fra 2001 til 2006. Han representerte deretter Californias 20. distrikt i delstatssenatet fra 2006 til 2014.

Den 22. desember 2020 ble Padilla utpekt av Californias guvernør Gavin Newsom til å ta over Kamala Harris' sete i USAs senat etter at Harris ble USAs visepresident; Padilla ble tatt i ed av Harris den 20. januar 2021. I november 2022 vant Padilla et spesialvalg og vant også over republikaneren Mark Meuser i senatorvalget i California 2022.[2]

Tidlig liv og utdannelse rediger

Padilla er en av tre barn født til Santos og Lupe Padilla, som begge emigrerte fra Jalisco i Mexico før de møttes og ble gift i Los Angeles, hvor Alex ble født.[3][4] Han vokste opp i Pacoima i Los Angeles og gikk på San Fernando High School nordøst i San Fernando Valley.[5] Han fikk en grad i maskinteknikk fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) i 1994.[6] Han ble uteksaminert fra Coro Fellows Southern California Program in 1995.

Karriere rediger

Tidlig karriere rediger

Etter uteksamineringen flyttet han tilbake til Pacoima og jobbet i en kort periode som ingeniør for Hughes Aircraft, hvor han skrev programvare for satellittsystemer.[7][8][9]

Padilla er tidligere medlem av styret for MIT og president for National Association of Latino Elected and Appointed Officials (NALEO), som har over 6 000 medlemmer.[10][11] I juli 2006 ble han valgt til styreleder for Los Angeles Leadership Council for American Diabetes Association.[10][12]

Padilla fikk sin start i politikken da han ble medlem av Det demokratiske parti i 1995, i stor grad som en respons på California Proposition 187, som ekskluderte papirløse innvandrere fra offentlige tjenester, inkludert offentlig utdanning. Padilla mente dette var motivert av en form for nativisme som søkte å male både papirløse innvandrere og lovlige innvandrere i samme negative lys.[13] Hans første rolle innen politikken var som personlig assistent for senator Dianne Feinstein. Han jobbet deretter som valgkampsjef for Assemblyman Tony Cárdenas i 1996, Assemblyman Gil Cedillo i 1997 og delstatssenator Richard Alarcon i 1998, som alle var demokrater, og som alle vant valgene de stilte i.[10][14]

Los Angeles City Council rediger

Den 1. juli 1999 ble Padilla, da 26 år gammel, tatt i ed som medlem av bystyret i Los Angeles.[15] To år senere ble han valgt til styreleder over sittende leder Ruth Galanter. Padilla var både den første latinamerikaneren og den yngste personen til å holde stillingen som styreleder i Los Angeles Citys bystyre.[10][16] To dager etter terrorangrepet 11. september 2001 ble Padilla fungerende borgermester i Los Angeles i noen dager mens sittende borgermester James K. Hahn reiste ut av byen.[17][16]

Samtidig som han var bystyreleder ble Padilla også valgt til president for California League of Cities, og var den første latinamerikanske personen til å holde stillingen.[10]

Californias delstatssenat rediger

Etter å ha trukket seg som bystyreleder i Los Angeles City ble Padilla valgt inn i delstatssenatet i 2006, med seier over libertarianeren Pamela Brown i valget. Han vant gjenvalg i 2010 med nesten 70 % av stemmene, da over repulikaneren Kathleen Evans.[18] Padilla var medlem av Appropriations Committee, Business and Professions and Economic Development Committee, Governmental Organization Committee, Labor and Industrial Relations Committee og var leder for Select Committee on Science, Innovation and Public Policy. Han forlot embedet etter to perioder, den 30. november 2014.[19]

I august 2012 ble Padilla inkludert på en liste over 20 latinamerikanske politikere som var på vei oppover publisert av San Francisco Chronicle, som pekte til hans rolle i National Association of Latino Elected and Appointed Officials.[20]

I september 2014 promoterte Padilla for det som skulle ende opp med å bli Proposition 67, et forslag om å ulovliggjøre plastikkposer.[21] Den 8. november 2016, da Padilla var Secretary of State, ble det avholdt en folkeavstemning for forslaget, som endte med 53 % for ulovliggjøring av plastikkposer.[22]

Secretary of State rediger

 
Secretary of State Alex Padilla taler under California Democratic Partys State Convention i 2019.

Den 11. april 2013[23] annonserte Padilla at han skulle stille til valg for Secretary of State i 2014. Det var forventet at hans hovedkonkurrent skulle være demokraten Leland Yee, men Yee måtte trekke seg etter å ha blitt arrestert for gangstervirksomhet.[24] Den 4. november 2014 vant Padilla valget med 53,6 % av stemmene.

Den 29. juni 2017 ba Presidential Advisory Commission on Election Integrity, som ble opprettet av President Donald Trump 11. mai, om data om registrerte velgere fra alle delstatene siden 2006. Padilla sa at California ikke kom til å dele informasjonen.[25][26]

Padilla vant gjenvalg den 6. november 2018, da han slo republikaneren Mark P. Meuser med 64,5 % av stemmene.[27]

Den 16. oktober 2020 var Padilla involvert i en kontrovers mellom delstaten og California Republican Party, da partiet hadde utplassert uoffisielle valgurner på utvalgte steder, inkludert kirker og våpenbutikker i kompetitive distrikter, hvor velgere kunne levere stemmesedler.[28][29][30][31] Padilla utstedte en cease-and-desist ordre og argumenterte for at valgurnene var ulovlige og ikke oppnådde krav om sikkerhet.[29][30][28][32] Lokale republikanske ledere nektet å følge ordren og sa at urnene var en lovlig form for innsamling av stemmesedler som hadde blitt lovliggjort gjennom ny lovgivning fra demokratene[28] og som var en måte å øke valgdeltakelse, som Padilla var en forkjemper for.[33][28] Selv om de kritiserte demokratene for hykleri etter at de hadde gått dør til dør for å samle inn stemmesedler i 2018[34][29][28] gikk republikanerne i delstaten til slutt med på en rekke prosedyrer for å samle inn stemmesedler og påstod at problemet hadde oppstått da en frivillig arbeider feilaktig hadde festet et skilt som sa at valgurnen var «offisiell» ; Padillas kontor sa at de fortsatte å etterforske hvorvidt stemmesedler ble behandlet riktig og sa at «[the] ineptitude or unlawfulness of a political operative or campaign volunteer» kunne uansett lede til «serious legal consequences».[28][29]

Tidlig i 2020 annonserte Padilla en reklamekampanje med en prislapp på $35 millioner med SKDK under slagordet «Vote Safe California», som hadde som mål å informere Californias innbyggere om delstatsvalg og velgerregistrering. Californias State Controller Betty Yee blokkerte økonomisk støtte da Padilla ikke hadde myndigheten til å bruke penger som hadde blitt øremerket for fylkesstyrer.[35] SKDKs tilknytninger til Demokratene ble også kritisert.[36]

Da Padilla ble utpekt til USAs senat utpekte guvernør Newsom Shirley Weber til å ta over etter ham som Secretary of State.[37]

USAs senat rediger

Utpekelse rediger

I august 2020 valgte Demokratenes presidentnominasjon Joe Biden Californias senator Kamala Harris som medkandidat. Etter at de vant presidentvalget ble Padilla nevnt som en mulig etterfølger for Harris i senatet.[38][39][40][41] I desember 2020 annonserte guvernør Gavin Newsom at han skulle velge Padilla som etterfølgeren, som ville gjøre ham til den første latinamerikanske senatoren fra California.[42] I perioden før Newsom hadde annonsert sitt valg fikk Padilla støtte fra den andre senatoren fra California, Dianne Feinstein.[43]

De flest latinamerikanere, som utgjør rundt 40 % av Californias befolkning, støttet utpekelsen av Padilla,[44] men noen afrikanskamerikanske ledere kritiserte det da de heller ønsket å se Harris erstattet med en annen afrikanskamerikansk kvinne. San Franciscos borgermester London Breed beskrev utpekelsen av Padilla som «a real blow to the African American community».[44]

Valg rediger

Padilla annonserte at han skulle stille til valg i 2022. Han deltok i to valg: et for spesialvalget for å fullføre perioden i den 117. amerikanske kongress og en for den nye perioden for den 118. amerikanske kongress.[45] Spesialvalget kom som et resultat av nye lover i California som førte til at Padillas utnevnelse ble avsluttet i november 2022. Han stilte i to forskjellige valg i valget i november 2022—en for å sitte ut de to gjenværende måneden av sin mandatsperiode og en for den påfølgende perioden, fra januar 2023.[45][46]

Mandatsperiode rediger

Padilla ble tatt i ed til den 117. amerikanske kongress 20. januar 2021 av visepresident Kamala Harris, og ble den første latinamerikaneren til å representere California i USAs senat. Padilla avla eden sammen med de to nye senatorene fra Georgia Jon Ossoff og Raphael Warnock. Han satt ut de to gjenværende årene av Harris' mandatsperiode, frem til januar 2023. Han fullførte prosessen med FEC for å stille til valg for en full mandatsperiode i valget i 2022, hvor han vant.[47]

Politiske posisjoner rediger

The Wall Street Journal skrev at Padilla hadde «a reputation [in the State Senate] as a business-friendly moderate.»[48] FiveThirtyEight definerte ham som en teknokrat, som ikke identifiserte seg med hverken den progressive eller moderate delen av partiet.[49] American Conservative Union gav Padilla en rating på 0 % i 2012.[50] Den 18. januar 2021 publiserte Padilla en pressemelding med støtte for Green New Deal og Medicare For All, samt andre progressive policier.[51] Padilla støtter fjerningen av filibusteren.[14]

Abort rediger

Padilla er for retten til selvbestemt abort og sa i 2018 at han ikke var villig til å forhandle om abortrettigheter.[52] Etter å ha vunnet primærvalget for sin andre mandatsperiode som Secretary of State i 2018 fikk han støtte fra NARAL Pro-Choice America, som beskrev Padilla som en «statewide reproductive freedom champion».[53] I 2008 støttet Padilla lovforslaget SB 1770, som krevde at Commission on Peace Officer Standards Training (POST) skulle forberede relevante retningslinjer og prosesser for etterforskning og rapportering av «cases involving anti-reproductive-rights crimes».[54][55]

Immigrasjon rediger

Padilla støtter innvandreres rettigheter.[56][57] Den 15. januar 2021 erklærte han at han skulle støtte et lovforslag fra representant Joaquin Castro som skulle få fortgang i søknader om statsborgerskap for papirløse innvandrere i såkalte "essential jobs", og sa at på grunn av arbeidet de utfører fortjener de stabilitet.[56][57]

Stemmerett rediger

Padilla har vært kjent for sitt arbeid for å gjøre det enklere for vlegere å avlegge stemmer.[58] Da han ble utpekt til senatet i 2020 refererte Newsom til ham som «a national defender of voting rights».[59]

Privatliv rediger

Padilla giftet seg med Angela Monzon i 2012.[60] De har tre sønner og bor i Porter Ranch-nabolaget i San Fernando Valley.[61] Familien måtte midlertidig flytte fra hjemmet sitt i slutten av 2015 og i begynnelsen av 2016 på grunn av en gasslekkasje i Aliso Canyon.[61]

Valgresultater rediger

År Mandat Parti Primærvalg Hovedvalg Resultat Endring Ref.
Total % P. Total % ±% P.
2006 Delstatssenator Demokratene 24 303 55,8% 1. 84 459 74,85 % –25,15 % 1. Vant Holder [62]
2010 Demokratene 26 431 100,0% 1. 94 356 68,34 % –6,51 % 1. Vant Holder [63]
2014 Secretary of State Demokratene 1 217 371 30,24 % 1. 3 799 711 53,63 % +0,45 % 1. Vant Holder [64]
2018 Demokratene 3 475 643 52,56 % 1. 7 909 521 64,45 % +10,82 % 1. Vant Holder [65]
2022 Senator Demokratene 3 740 582 54,98 % 1. 6 559 303 60,89 % N/A[a] 1. Vant Holder [66]
Demokratene 3 725 544 54,12% 1. 6 621 616 61,06 % N/A[a] 1. Vant Holder

Referanser rediger

Type nummerering
  1. ^ a b Det forrige valget for dette embetet var mellom to domekrater, og der er derfor ingen endring i prosentandel.
  1. ^ «Alex Padilla Resigns as California Secretary of State; James Schwab to Serve as Interim Secretary» (engelsk). California Secretary of State. 18. januar 2021. Besøkt 31. mars 2021. 
  2. ^ «California U.S. Senate Election Results». The New York Times (engelsk). 8. november 2022. ISSN 0362-4331. Besøkt 17. november 2022. 
  3. ^ Hubler, Shawn (22. desember 2020). «Alex Padilla Will Replace Kamala Harris in the Senate». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. april 2021. 
  4. ^ Hymon, Steve (7. mai 2006). «Sons Live Out a Dream». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 1. april 2021. 
  5. ^ Roderick, Kevin (juli 2002). «Power Play in East Valley». Los Angeles Magazine (engelsk). Besøkt 1. april 2021. 
  6. ^ Benefiel, Anna K. (4. august 1999). «Recent MIT Graduate Elected to Los Angeles City Council». The Tech (engelsk). Arkivert fra originalen 23. desember 2020. Besøkt 1. april 2021. 
  7. ^ Downing, Eve (2000). «Coming Home». MIT Spectrum (engelsk). Besøkt 1. april 2021. 
  8. ^ Whitaker, Barbara (7. juli 2001). «Public Lives; A Quick Climb Up the Los Angeles Political Ladder». The New York Times (engelsk). Besøkt 1. april 2021. 
  9. ^ Fox, Sue (4. juli 2001). «Former Engineer Rocketed to the Top». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 1. april 2021. 
  10. ^ a b c d e «Ca - Officials». AllGov.com (engelsk). Besøkt 7. april 2021. 
  11. ^ «NALEO Congratulates California Secretary of State Alex Padilla on his Upcoming Appointment to the U.S. Senate» (PDF). NALEO (engelsk). 22. desember 2020. Besøkt 7. april 2021. 
  12. ^ Mabie, Bill (20. juli 2005). «Padilla elected chair of the American Diabetes Association Los Angeles Leadership Council» (PDF). Los Angeles City Council (engelsk). Besøkt 7. april 2021. 
  13. ^ Shafer, Scott; Lagos, Marisa (23. desember 2020). «Political Breakdown Special: Alex Padilla is California's Next U.S. Senator». Political Breakdown (engelsk). KQED. Besøkt 7. april 2021. 
  14. ^ a b Michaelson, Elex (23. desember 2020). «Alex Padilla talks senate agenda, family's immigrant story, and ending the filibuster». FOX 11 (engelsk). Besøkt 7. april 2021. 
  15. ^ «Padilla Becomes L.A.'s Youngest Councilman». Los Angeles Times (engelsk). 7. juli 1999. Besøkt 7. april 2021. 
  16. ^ a b «Alex Padilla has been rising political star since his 20s, when he became L.A.'s youngest councilmember». KTLA (engelsk). 22. desember 2020. Arkivert fra originalen 27. januar 2021. Besøkt 7. april 2021. 
  17. ^ Barabak, Mark Z. (13. september 2001). «Padilla's Political Stock Rises». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 7. april 2021. 
  18. ^ «Alex Padilla». Ballotpedia (engelsk). Besøkt 7. april 2021. 
  19. ^ «About Alex Padilla». California Secretary of State (engelsk). Arkivert fra originalen 23. desember 2020. Besøkt 7. april 2021. 
  20. ^ Dunham, Richard (25. august 2012). «20 Latino political rising stars of 2012». Politics Blog, San Francisco Chronicle (engelsk). Arkivert fra originalen 23. desember 2020. Besøkt 7. april 2021. 
  21. ^ Russo, Tracy (30. september 2014). «California to Become First State to Ban the Bag» (engelsk). Plastic Pollution Coalition. Besøkt 7. april 2021. 
  22. ^ Murray, Mark (22. november 2016). «California Phases Out Plastic Bags, Promotes Reusables Ahead of the Biggest Grocery Shopping Day of the Year». Californians Against Waste (engelsk). Besøkt 7. april 2021. 
  23. ^ McGreevy, Patrick (11. april 2013). «Sen. Alex Padilla announces run for California secretary of state». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 9. april 2021. 
  24. ^ Egelko, Bob; Sernoffsky, Evan (1. juli 2015). «Former state Sen. Leland Yee pleads guilty in corruption case». San Francisco Chronicle (engelsk). Besøkt 9. april 2021. 
  25. ^ «How California lawmakers have tried and failed to fix the state's housing crisis». Los Angeles Times (engelsk). 30. juni 2017. Besøkt 9. april 2021. 
  26. ^ «Secretary of State Alex Padilla Responds to Presidential Election Commission Request for Personal Data of California Voters» (engelsk). Secretary of State of California. 29. juni 2017. Besøkt 9. april 2021. 
  27. ^ «Secretary of State - Statewide Results» (engelsk). Secretary of State of California. Arkivert fra originalen 29. november 2018. Besøkt 9. april 2021. 
  28. ^ a b c d e f White, Jeremy B. (16. oktober 2020). «California allows Republican ballot boxes with safeguards». Politico (engelsk). Besøkt 13. september 2021. 
  29. ^ a b c d «Dispute Over Unofficial Ballot Boxes Continues in California». SpectrumNews1.com (engelsk). 16. oktober 2020. Besøkt 9. april 2021. 
  30. ^ a b «State GOP Says It Will Not Remove Unofficial Ballot Drop Boxes» (engelsk). 16. oktober 2020. Besøkt 9. april 2021. 
  31. ^ «Padilla: Unofficial ballot drop boxes are against California law». Yahoo! Sports (engelsk). 13. oktober 2020. Besøkt 9. april 2021. 
  32. ^ «California Republicans refuse to move fake ballot drop boxes». The Independent (engelsk). 15. oktober 2020. Besøkt 9. april 2021. 
  33. ^ White, Jeremy B. (14. oktober 2020). «California GOP: Our ballot boxes just another form of legal 'ballot harvesting'». Politico (engelsk). Besøkt 12. september 2021. 
  34. ^ White, Jeremy B. (15. oktober 2020). «California Republicans spark national feud over 'harvesting' ballot boxes». Politico (engelsk). Besøkt 13. september 2021. 
  35. ^ «Betty Yee must uphold law, let Alex Padilla clean up $35 million voter contract mess». The Sacramento Bee (engelsk). 24. november 2020. Besøkt 9. april 2021. 
  36. ^ Hoeven, Emily (23. november 2020). «Will state stick 'Team Biden' firm with $35 million tab after Yee balks at Padilla vote contract?». CalMatters (engelsk). Besøkt 9. april 2021. 
  37. ^ «Gov. Newsom nominates Shirley Weber as California's first Black secretary of state». KCRA (engelsk). 23. desember 2020. Arkivert fra originalen 28. januar 2021. Besøkt 9. april 2021. 
  38. ^ Barrón-López, Laura (26. august 2020). «Latino Victory backs Alex Padilla for possible appointment to Harris' Senate seat». Politico (engelsk). Besøkt 9. april 2021. 
  39. ^ Willon, Phil; Luna, Taryn (7. november 2020). «One of these people could be Vice President-elect Kamala Harris' successor and California's next senator». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 9. april 2021. 
  40. ^ Ting, Eric (7. november 2020). «What happens to Kamala Harris' Senate seat now that she's vice president-elect?». San Francisco Chronicle (engelsk). Besøkt 9. april 2021. 
  41. ^ «Promueven al latino Alex Padilla para ocupar curul de Kamala Harris en Senado». EFE (spansk). 26. august 2020. Besøkt 9. april 2021. 
  42. ^ Hubler, Shawn (22. desember 2020). «Alex Padilla Will Replace Kamala Harris in the Senate». The New York Times (engelsk). Besøkt 9. april 2021. 
  43. ^ Kapur, Sahil (3. desember 2020). «Feinstein backs Padilla». NBC News (engelsk). Besøkt 9. april 2021. 
  44. ^ a b Blood, Michael R. (22. desember 2020). «California gets Latino US senator, some Black leaders angry» (engelsk). AP News. Besøkt 9. april 2021. 
  45. ^ a b Myers, John (27. september 2021). «Californians will vote multiple times in 2022 for the same U.S. Senate seat». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 17. november 2022. 
  46. ^ «Statement of Candidacy, Alex Padilla». FEC.gov (engelsk). Besøkt 17. november 2022. 
  47. ^ «Statement of Candidacy, Alex Padilla». FEC.gov (engelsk). Besøkt 9. april 2021. 
  48. ^ Mai-Duc, Christine; Andrews, Natalie (22. desember 2020). «California Governor Picks Alex Padilla to Fill Harris's Senate Seat». The Wall Street Journal (engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 9. april 2021. 
  49. ^ Rakich, Nathaniel (22. desember 2020). «California's New Senator Will Make History. But Can He Win A Full Term In 2022?». FiveThirtyEight (engelsk). Besøkt 9. april 2021. 
  50. ^ «2012 State Legislative Ratings» (PDF) (engelsk). American Conservative Union. 2012. Arkivert fra originalen (PDF) 23. desember 2020. Besøkt 9. april 2021. 
  51. ^ Ting, Eric (19. januar 2021). «Alex Padilla finally reveals policy stances on Democratic wedge issues». SFGate (engelsk). Besøkt 9. april 2021. 
  52. ^ Padilla, Alex [AlexPadilla4CA] (29. januar 2018). «A woman’s right to choose what happens to her own body is not negotiable. #NoAbortionBan» (Tweet). 
  53. ^ «NARAL Pro-Choice America Congratulates Endorsed Candidates in California on Primary Victories». NARAL Pro-Choice America (engelsk). 6. juni 2018. Arkivert fra originalen 10. april 2021. Besøkt 9. april 2021. 
  54. ^ Simmons, Christopher (6. januar 2014). «Calif. Senator Alex Padilla Highlights 2013 Legislative Accomplishments - Begins Final Year in State Senate». California Newswire (engelsk). Besøkt 9. april 2021. 
  55. ^ «Bill Text - SB-1770 Anti-reproductive-rights crime.». California Legislative Information (engelsk). Besøkt 9. april 2021. 
  56. ^ a b Wong, Lonnie (16. januar 2021). «Padilla backs legislation to fast-track citizenship for undocumented essential workers». FOX40 (engelsk). Arkivert fra originalen 22. januar 2021. Besøkt 9. april 2021. 
  57. ^ a b Carrasquillo, Adrian (19. januar 2021). «Incoming Senator Alex Padilla looks to lead on immigration, targets Cruz, Hawley». Newsweek (engelsk). Besøkt 9. april 2021. 
  58. ^ Koseff, Alexei (22. desember 2020). «Who is Alex Padilla? California's new senator has broken ground in state politics for two decades» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 9. april 2021. 
  59. ^ «Alex Padilla Senate pick makes history but leaves California with $34 million bill» (engelsk). Sacramento Bee. 22. desember 2020. Besøkt 9. april 2021. 
  60. ^ «Los Angeles lawmaker Alex Padilla ties the knot». Los Angeles Times (engelsk). 1. mai 2012. Besøkt 9. april 2021. 
  61. ^ a b Khokha, Sasha (6. februar 2016). «California's Secretary of State Shares His Story as a Porter Ranch Refugee». KQED (engelsk). Besøkt 9. april 2021. 
  62. ^ Primærvalg: Hovedvalg:
  63. ^ Primærvalg: Hovedvalg:
  64. ^ Primærvalg: Hovedvalg:
  65. ^ Primærvalg: Hovedvalg:
  66. ^ Primærvalg:

Eksterne lenker rediger

Forgjenger :
Richard Alarcon


Medlem av bystyret i Los Angeles City
fra 7. distrikt
2000–2006 		Etterfølger :
Richard Alarcon
Forgjenger :
Ruth Galanter


President for bystyret i Los Angeles City
2001–2006 		Etterfølger :
Eric Garcetti
Californias senat
Forgjenger :
Richard Alarcon


Medlem av Californias delstatssenat
fra det 20. distrikt
2006–2015 		Etterfølger :
Connie Leyva
Politiske plikter
Forgjenger :
Debra Bowen


Secretary of State of California
2015–2021 		Etterfølger :
James Schwab
Fungerende
Senatet (USA)
Forgjenger :
Kamala Harris


Senator (Klasse 3) fra California
2021–nå
Tjente samtidig med: Dianne Feinstein, Laphonza Butler 		Nåværende innehaver
Partipolitiske verv
Forgjenger :
Kamala Harris


Demokratenes nominasjon til USAs senat fra California
(Klasse 3)
2022 		Siste
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alex_Padilla&oldid=24109245»