Aleksej Orlov

russisk politiker

Aleksej Grigorjevitsj Orlov (født 24. september 1737 i Ljutkino i guvernementet Tver i Russland, død 24. desember 1808 i Moskva) var en russisk greve og soldat i Den keiserlige russiske hær.

Aleksej Orlov
Orlov-Chesmenskiy.jpg
Født24. sep. 1737[1]Rediger på Wikidata
LjutkinoRediger på Wikidata
Død24. des. 1807[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Moskva[2][3]Rediger på Wikidata
Gravlagt Church of Saint George (Yuriev monastery)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, offiserRediger på Wikidata
Utdannet ved Første kadetkorps i St. PetersburgRediger på Wikidata
Ektefelle Evdokiya Nikolayevna Orlova-Chesmenskaya (1782–)Rediger på Wikidata
Far Grigorij OrlovRediger på Wikidata
Søsken Grigorij Orlov, Fiodor OrlovRediger på Wikidata
Barn Anna Orlova-ChesmenskayaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Medlem av Free Economic SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Andreasordenen, 1. klasse av Sankt Georgsordenen (1770)Rediger på Wikidata
TroskapDet russiske keiserdømmet
VåpenartDen keiserlige russiske hær
Militær gradGeneralmajor
Deltok iSyvårskrigen, Slaget ved Zorndorf, Den russisk-tyrkiske krig, Slaget ved Çeşme, Napoleonskrigene

Nikolai Sverchkovs maleri fra 1890-tallet forestiller greve Orlov og hans ledende avlshingst Bars I. Orlovtraveren har tradisjonelt blitt brukt mest til å dra vogn og slede.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Aleksej var av den adelige Orlov-slekten i Ljubini vær Tver, og var sønn av Grigorij Ivanovitsj Orlov, guvernør av Novgorod, og bror til Grigorij Grigorjevitsj Orlov.[4] Han begynte i Preobrazjenski-regimentet og var i 1762 blitt sersjant. Han utmerket seg i Syvårskrigen og ble såret under slaget ved Zorndorf. Han ble beskrevet som en kjempe av en mann, over to meter høy, og dyktig duellant, med et arr på kinnet.[5] Han ble derfor kali arransikt'.[6]

Under Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792) var Orlov medvirkende til at Krim-khanatet kom under russisk kontroll.[trenger referanse]

Kuppet 1762, keiserinne Katarinas hjelperRediger

Orlov var blant nøkkelkonspiratorene i kuppet i 1762 der tsar Peter III ble avsatt til fordel for sin kone, tsarina Katarina II.[trenger referanse] Under Orlovs beskyttelse ble Peter satt i fengsel, hvor han døde kort tid etter under mystiske omstendigheter, noe som fikk mange til å tro at Orlov enten beordret mordet, eller utførte det selv.[trenger referanse] Orlov ble belønnet av Katarina for sin innsats, og steg i gradene.

I 1770 ble han utnevnt til kommandør av den russiske flåten som ble sendt til angrep mot Det osmanske riket under Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774). Under ledelse av Orlov sikret den russiske flåten seg en rekke seire, og i 1771 utslettet den nesten hele den osmanske flåten i slaget ved Çeşme.

Under krigshandlingene mellom Russlands og Frankrikes Napoléon Bonaparte i 1806 og 1807 var det Orlov som ledet den russiske militsen i femte distrikt, som ble utplassert på krigsfot nesten utelukkende på hans egen regning.[trenger referanse]

Aleksej Orlov var bror til Grigorij Orlov, Katarinas elsker, og Fjodor Orlov, som også deltok i Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774). Etter at Orlov pensjonerte seg fra militæret og bosatte seg i Moskva viet han seg til avl av kylling, og av hesterasen som ble kjent som orlovtraver. Da tsar Paul I overtok etter Katarina i 1796, forlot Orlov landet, men han kom tilbake etter at Paul døde i 1801 og ble boende der til sin død i 1808.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  3. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Орлов Алексей Григорьевич, besøkt 28. september 2015
  4. ^ The English Cyclopædia. s. 588–9. 
  5. ^ Radzinsky. Alexander II: The Last Great Tsar. s. 11–2. 
  6. ^ Moss. A History of Russia: Since 1855. s. 296. 

LitteraturRediger