Krim-khanatet var en tatar-stat som eksisterte fra 1441 til 1783. Den hadde sentrum på halvøya Krim i dagens Ukraina. Hovedstaden var Bakhtsjysaraj.

قريم يورتى
Qırım Yurtu
Krim-khanatet
Lydrike under Det osmanske rike (1478-1774)

14411783

Våpenet til Krim-khanatet

Våpen

Plasseringa til Krim-khanatet
Plasseringa til Krim-khanatet
Krim-khanatet med nabostater, ca. år 1600
Hovedstad Bakhtsjysaraj
Språk krimtatarsk, osmantyrkisk
Religion Islam
Styreform Monarki
Khan
 - 1449-1466 Hacı I Giray (første)
 - 1777-1783 Şahin Giray (siste)
Historie
 - Grunnlagt 1441
 - Annektert av Russland 1783
I dag en del av Ukrainas flagg Ukraina
Russlands flagg Russland
Moldovas flagg Moldova

Bakgrunn

rediger

Krim-khanatet var en av Den gylne hordes avløserstater, og ble grunnlagt av Hacı I Giray. Khanatet kontrollerte på denne tiden Krim og steppene i det sydlige Russland og Ukraina (Den pontisk-kaspiske steppe).

Under osmansk kontroll

rediger

Fra 1475 kom Krim-khanatet under innflytelse fra Det osmanske rike, og rikene skulle ha en langvarig allianse. Krim-khanatet ble en viktig faktor i forsvaret av islams yttergrense, spesielt mot russere og polakker. Frem til 1700-tallet var khanatet et av de mektigste rikene i Øst-Europa, og var spesielt kjent for å skaffe slaver til osmanene.

På 1700-tallet gikk det nedover med Krim-khanatet, da forbedrede europeiske våpen og et langt svakere osmansk rike gjorde at maktbalansen tippet i russisk favør. Under Den russisk-østerrikske tyrkerkrig (1736–1739) greide russerne under ledelse av Burkhard Christoph von Münnich å trenge inn på selve Krim.

Under russisk kontroll

rediger
 
De omstridte områdene
  Det russiske keiserrike
  Det osmanske rike
  Annektert av Det russiske keiserrike
  Krim-khanatet som uavhengig

Under Küçük Kaynarca-traktaten av 1774 ble staten erklært uavhengig av Det osmanske riket og Russland, men Katarina II av Russland invaderte under ledelse av Grigorij Potemkin Krim-khanatet i 1783 og annekterte dette som en del av Novorossija. Den russiske kontrollen ble anerkjent gjennom Jassytraktaten av 1792. Den siste khanen, Şahin Giray, flyktet til Det osmanske rike hvor han ble henrettet for forræderi noen år senere.

Se også

rediger